2 Samuelsbok 13:38
Absalom flyktet og dro til Gesjur, og ble der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, og ble der i tre år.
Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og han var der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur. Der ble han i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur og ble der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur og var der i tre år.
Absalom rømte og dro til Gesjur, hvor han oppholdt seg i tre år.
Så Absalom flyktet og gikk til Geshur og var der i tre år.
Da Absalom hadde flyktet og var reist til Gesur, ble han der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Slik flyktet Absalom til Geshur og oppholdt seg der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Absalom flyktet og dro til Geshur. Der ble han i tre år.
After Absalom fled to Geshur, he stayed there for three years.
Absalom, derimot, hadde flyktet til Gesur og ble der i tre år.
Der Absalom havde flyet og var dragen til Gesur, da blev han der tre Aar.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
Absalom flyktet til Geshur og ble der i tre år.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there for three years.
Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og var der i tre år.
Absalom flyktet til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Så flyktet Absalom, og dro til Gesjur, og var der i tre år.
Kongen sørget over sin sønn hele tiden.
Whan Absalom was fled and gone vnto Gesur, he was there thre yeare.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three yeeres.
And so Absalom escaped, and went to Gesur, and was there three yeres.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
And Absalom hath fled, and goeth to Geshur, and is there three years;
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
And the king was sorrowing for his son all the time.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
After Absalom fled and went to Geshur, he remained there for three years.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Og det skjedde, så snart han hadde sluttet å tale, at se, kongens sønner kom, løftet røsten og gråt; kongen og alle hans tjenere gråt svært.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle dager.
27Til Absalom ble det født tre sønner og en datter ved navn Tamar; hun var en vakker kvinne.
28Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
29Derfor sendte Absalom bud etter Joab, for å sende ham til kongen, men han gikk ikke til ham; da han sendte for ham igjen for andre gang, kom han heller ikke.
39Kong Davids sjel lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, da han var død.
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur, og førte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus; men han skal ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og så ikke kongens ansikt.
23To år senere hadde Absalom saueklippere i Baal-Hazor, som ligger nær Efra'im, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, nå har din tjener saueklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
25Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir til byrde for deg. Han presset ham, men han ville ikke gå, selv om han velsignet ham.
26Absalom sa: Hvis ikke, la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.
34Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom en stor gruppe mennesker fra bakkene i fjellsiden bak ham.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på muldyret sitt og flyktet.
30Mens de var på vei, kom nyheten til David og sa: Absalom har slått alle kongens sønner, og ikke en er igjen.
6Absalom gjorde slik med alle israelitter som kom til kongen for å få dom. På denne måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Og det skjedde etter førti år at Absalom sa til kongen: La meg, jeg ber deg, dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har gjort til Herren, i Hebron.
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. Nå vil jeg derfor se kongens ansikt; og hvis det er noen urett hos meg, la ham drepe meg.
33Da kom Joab til kongen og fortalte ham dette. Og da han kalte på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
14Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden her med deg. Og han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde i eikens midte.
26Israel og Absalom slo leir i Gilead-landet.
11Og med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var blitt innkalt. De dro med i sin uskyldighet og visste ingenting.
12Absalom sendte etter Ahitofel, gilonitten, kongens rådgiver, fra hans by, Gilo, mens han ofret slaktoffer. Sammensvergelsen var sterk, og folket fortsatte å øke med Absalom.
13Da kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg.
3Folket kom stillegående inn i byen den dagen, som folk skammer seg når de har flyktet i kamp.
4Men kongen dekket ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
2Den tredje var Absalom, sønn av Maaka, datter av Talmai, kongen av Gesjur; den fjerde var Adonja, sønn av Haggit.
17De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen, og la en veldig haug med steiner over ham. Hele Israel flyktet til sine hjem.
18Absalom hadde i sin levetid reist en stein for seg selv i kongens dal, for han sa: Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn i minnet. Han kalte steinen etter sitt eget navn, og det er kalt Absaloms sted til denne dag.
9Se, nå er han gjemt i en grop eller på et annet sted. Hvis noen av dem faller i begynnelsen, vil hvem som helst som hører om det si: 'Det har vært slakt blant folket som følger Absalom.'
9Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet over oss, er død i slaget. Nå, hvorfor taler dere ikke om å hente kongen tilbake?
37Så kom Hushai, Davids venn, til byen, og Absalom kom til Jerusalem.
1Det ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
39Og det skjedde etter tre år at to av Sjimeis tjenere løp bort til Akisj, sønn av Ma’aka, kongen av Gat; og de fortalte Sjimei: Se, dine tjenere er i Gat.
18Men en gutt så dem og fortalte Absalom. Så de skyndte seg begge og kom til en manns hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården; der gikk de ned.
15Absalom og hele folket, mennene i Israel, kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
30Kongen sa til ham: Trå til side, og stå her. Og han trådte til side og sto.
9Absalom traff på Davids tjenere. Han red på et muldyr, som kom under de tette grenene i en stor eik, og hodet hans satte seg fast i eiken. Han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret fortsatte uten ham.
1Og det skjedde etter dette at Absalom gjorde klar vogner og hester, og femti menn til å løpe foran ham.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte dem: «De har gått over vannløpet.» Da de lette og ikke fant dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
17Absalom sa til Husjai: Er dette din godhet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
32Kongen sa til Kusjitten: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg vondt, være som den unge mannen!
20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men nå, min søster, vær stille; han er din bror; la ikke dette gå til hjertet på deg. Så Tamar bodde i sin bror Absaloms hus, ødelagt.
9Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
3Da sa Absalom til ham: Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som kan høre deg.