2 Samuelsbok 15:11
Og med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var blitt innkalt. De dro med i sin uskyldighet og visste ingenting.
Og med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var blitt innkalt. De dro med i sin uskyldighet og visste ingenting.
Sammen med Absalom dro det også to hundre menn ut fra Jerusalem, som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
Sammen med Absalom gikk det to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
Det gikk to hundre menn med Absalom fra Jerusalem; de var innbudt og gikk i god tro. De visste ikke noe om saken.
Med Absalom gikk to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt. De gikk i sin uskyldighet og visste ingenting.
To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom uten å vite noe om planen.
Og med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de hadde fått invitasjon, og de visste ikke hva som foregikk.
To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom i god tro, uten å vite noe om saken.
To hundre menn fra Jerusalem fulgte med Absalom, de var innbudt og dro i god tro uten å vite noe.
Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, de var kalt, og de dro i sin uskyld, og visste ikke noe om saken.
Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem, utvalgte til oppdrag, men de gikk uten å ane noe om den sanne bakgrunnen.
Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, de var kalt, og de dro i sin uskyld, og visste ikke noe om saken.
Sammen med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem som var blitt innbudt. De dro i god tro, uten å vite om noe.
Two hundred men from Jerusalem accompanied Absalom. They had been invited and went innocently, unaware of anything.
To hundre menn fra Jerusalem, som var inviterte, gikk med Absalom i god tro uten å vite noe.
Og med Absalom gik to hundrede Mænd fra Jerusalem, som vare kaldte, men gik i deres Oprigtighed, og de vidste Intet af al Sagen.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were called; and they went in their simplicity, and they knew not any thing.
Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem. De var blitt invitert og de dro i god tro, uten å vite noe.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, who were called; and they went in their simplicity, and they knew not anything.
Med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, og de gikk i enkelhet, og de visste ingenting.
Med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de var innbudne og gikk i sin enkelhet, uten å vite noe.
To hundre menn fra Jerusalem gikk sammen med Absalom. De var innbudte, og de gikk i sin enkelhet; de visste ikke om noe.
To hundre menn fra Jerusalem dro med Absalom etter hans ønske, uten å vite om hans planer.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were invited, and went in their simplicity; and they knew not anything.
There wente with Absalom two hundreth men called from Ierusalem, but they wente on symply, and knewe not of the matter.
And with Absalom went two hundreth men out of Ierusalem, that were called: & they went in their simplicitie, knowing nothing.
And with Absalom went two hundred men out of Hierusalem, that were called: And they went with pure heartes, not knowing of any thing.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, [that were] called; and they went in their simplicity, and they knew not any thing.
With Absalom went two hundred men out of Jerusalem, who were invited, and went in their simplicity; and they didn't know anything.
And with Absalom have gone two hundred men, out of Jerusalem, invited ones, and they are going in their simplicity, and have not known anything;
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were invited, and went in their simplicity; and they knew not anything.
And with Absalom went two hundred men out of Jerusalem, that were invited, and went in their simplicity; and they knew not anything.
And with Absalom, at his request, went two hundred men from Jerusalem, who were completely unconscious of his designs.
Two hundred men went with Absalom out of Jerusalem, who were invited, and went in their simplicity; and they didn't know anything.
Now two hundred men had gone with Absalom from Jerusalem. Since they were invited, they went naively and were unaware of what Absalom was planning.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Absalom sendte etter Ahitofel, gilonitten, kongens rådgiver, fra hans by, Gilo, mens han ofret slaktoffer. Sammensvergelsen var sterk, og folket fortsatte å øke med Absalom.
13Da kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg.
15Kongens tjenere sa da til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen bestemmer.
10Men Absalom sendte ut speidere til alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av trompeten, skal dere si: Absalom hersker i Hebron.
15Absalom og hele folket, mennene i Israel, kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
23To år senere hadde Absalom saueklippere i Baal-Hazor, som ligger nær Efra'im, og Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, nå har din tjener saueklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.
36Se, de har med seg sine to sønner der, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Evjatars sønn; og ved dem skal dere sende meg alt dere får høre.
37Så kom Hushai, Davids venn, til byen, og Absalom kom til Jerusalem.
1Og det skjedde etter dette at Absalom gjorde klar vogner og hester, og femti menn til å løpe foran ham.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak, kom til kongen for å få dom, kalte Absalom på ham og spurte: Fra hvilken by er du? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Da sa Absalom til ham: Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som kan høre deg.
34Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom en stor gruppe mennesker fra bakkene i fjellsiden bak ham.
6Absalom gjorde slik med alle israelitter som kom til kongen for å få dom. På denne måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Og det skjedde etter førti år at Absalom sa til kongen: La meg, jeg ber deg, dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har gjort til Herren, i Hebron.
26Absalom sa: Hvis ikke, la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom hadde gitt sine tjenere befaling og sagt: Legg merke til når Amnons hjerte er blitt glad av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da drep ham, vær ikke redd; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på muldyret sitt og flyktet.
30Mens de var på vei, kom nyheten til David og sa: Absalom har slått alle kongens sønner, og ikke en er igjen.
9Se, nå er han gjemt i en grop eller på et annet sted. Hvis noen av dem faller i begynnelsen, vil hvem som helst som hører om det si: 'Det har vært slakt blant folket som følger Absalom.'
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, samlet seg om Absalom og slo ham i hjel.
17Absalom sa til Husjai: Er dette din godhet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte dem: «De har gått over vannløpet.» Da de lette og ikke fant dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
30Og David gikk opp ved oppgangen til Oljeberget, mens han gråt da han gikk opp, og hadde hodet tildekket, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp mens de gråt.
31Og noen fortalte David og sa: Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom. Og David sa: Å, Herre, jeg ber at du gjør Ahitofels råd til dårskap.
20Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.
21Og Akitofel sa til Absalom: Gå inn til dine fars medhustruer, som han har latt bli for å passe på huset; da skal hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og alle som er med deg, skal bli sterke.
22Så slo de opp et telt for Absalom på toppen av huset, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels åsyn.
28Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
29Derfor sendte Absalom bud etter Joab, for å sende ham til kongen, men han gikk ikke til ham; da han sendte for ham igjen for andre gang, kom han heller ikke.
18Men en gutt så dem og fortalte Absalom. Så de skyndte seg begge og kom til en manns hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården; der gikk de ned.
1Nå oppfattet Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
1Ahitofel sa til Absalom: «La meg nå velge ut tolv tusen menn, og jeg vil reise meg og forfølge David i natt.
29Kongen sa: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor uro, men jeg visste ikke hva det var.
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur, og førte Absalom til Jerusalem.
3Folket kom stillegående inn i byen den dagen, som folk skammer seg når de har flyktet i kamp.
31Da reiste Joab seg og gikk til Absalom i hans hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. Nå vil jeg derfor se kongens ansikt; og hvis det er noen urett hos meg, la ham drepe meg.
5Absalom sa: «Kall også på Husai, arkitten, og la oss høre hva han har å si.»
14Absalom og alle Israels menn sa: «Rådet fra Husai, arkitten, er bedre enn rådet fra Ahitofel.» For Herren hadde besluttet å gjøre det gode rådet fra Ahitofel til intet, for å bringe undergang over Absalom.
15Da sa Husai til prestene Sadok og Abiatar: «Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og jeg har rådet slik og slik.»
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Itai og sa: Behandle den unge mannen, Absalom, skånsomt for min skyld. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene ordre angående Absalom.
12Så vendte Davids unge menn seg og gikk sin vei tilbake. De kom til David og fortalte ham alt dette.
10Og Absalom, som vi salvet over oss, er død i slaget. Nå, hvorfor taler dere ikke om å hente kongen tilbake?
34Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, O konge; som jeg hittil har vært din fars tjener, slik vil jeg nå også være din tjener – da kan du for min skyld gjøre Ahitofels råd til intet.
25Du kjenner Abner, Ners sønn, og vet at han kom for å bedra deg, for å vite hva du gjør og planlegger.
38Absalom flyktet og dro til Gesjur, og ble der i tre år.