1 Samuel 22:3
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og mor komme hit til deg til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og mor komme hit til deg til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
Derfra gikk David til Mispa i Moab og sa til Moabs konge: Jeg ber deg, la min far og min mor komme og være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.
Derfra gikk David til Mispa i Moab. Han sa til kongen i Moab: «La, vær så snill, min far og min mor få komme over til dere, til jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.»
Derfra gikk David til Mispa i Moab. Han sa til kongen i Moab: La, jeg ber deg, min far og min mor få være hos dere, inntil jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.
Deretter reiste David til Mispe i Moab, og han sa til Moabs konge: 'Ta imot min far og mor hos dere inntil jeg får vite hva Gud har planlagt for meg.'
Deretter dro David videre til Mizpeh i Moab og sa til kongen av Moab: 'La min far og mor være hos dere, til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.'
David dro derfra til Mizpa i Moab og sa til kongen av Moab: "La min far og mor få bo hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg."
David dro derifra til Mispe i Moab. Han sa til Moabs konge: "La min far og min mor få bo hos dere til jeg finner ut hva Gud vil gjøre for meg."
David dro derfra til Mizpeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La min far og min mor komme til dere, ber jeg, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.'
David drog deretter til Mizpeh i Moab, og han sa til Moabs konge: «La, jeg ber deg, ut fane min far og mor, slik at de kan være med dere inntil jeg ser hva Gud vil gjøre for meg.»
David dro derfra til Mizpeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La min far og min mor komme til dere, ber jeg, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.'
David dro derfra til Mispeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La nå min far og min mor komme og bli hos dere til jeg får vite hva Gud vil gjøre for meg.'
From there, David went to Mizpeh in Moab and said to the king of Moab, 'Please let my father and my mother come and stay with you until I know what God will do for me.'
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til kongen av Moab: 'La min far og mor bli hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.'
Og David gik derfra til Mizpe i Moab, og sagde til de Moabiters Konge: Kjære, lad min Fader og min Moder gaae ud hos eder, indtil jeg fornemmer, hvad Gud vil gjøre med mig.
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, and be with you, till I know what God will do for me.
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til kongen av Moab: "La min far og mor få være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg."
And David went from there to Mizpeh of Moab: and he said to the king of Moab, Let my father and my mother, I pray you, come out and be with you, until I know what God will do for me.
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og min mor komme hit til dere, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og min mor få bli hos dere inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
Og David dro derfra til Mizpeh i Moab og sa til Moabs konge: La min far og min mor få komme og være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.
Derfra dro David til Mispe i Moabs land og sa til Moabs konge: La min far og min mor komme og bo hos deg til jeg ser hva Gud vil gjøre for meg.
And David{H1732} went{H3212} thence to Mizpeh{H4708} of Moab:{H4124} and he said{H559} unto the king{H4428} of Moab,{H4124} Let my father{H1} and my mother,{H517} I pray thee, come forth,{H3318} [and be] with you, till I know{H3045} what God{H430} will do{H6213} for me.
And David{H1732} went{H3212}{(H8799)} thence to Mizpeh{H4708} of Moab{H4124}: and he said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428} of Moab{H4124}, Let my father{H1} and my mother{H517}, I pray thee, come forth{H3318}{(H8799)}, and be with you, till I know{H3045}{(H8799)} what God{H430} will do{H6213}{(H8799)} for me.
And Dauid wente from thence towarde Mispa in the londe of the Moabites, and sayde vnto the kynge of the Moabites: Let my father and my mother go out and in amonge you, tyll I se what God wil do with me.
And Dauid went thence to Mizpeh in Moab, and said vnto the King of Moab, I pray thee, let my father & my mother come and abide with you, till I knowe what God wil doe for me.
And Dauid went thence to Mispah in the land of Moab, and sayde vnto the king of Moab: Let my father and my mother (I pray thee) come foorth vnto you, till I knowe what God wyl do for me.
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, [and be] with you, till I know what God will do for me.
David went there to Mizpeh of Moab: and he said to the king of Moab, Please let my father and my mother come forth, [and be] with you, until I know what God will do for me.
And David goeth thence to Mizpeh of Moab, and saith unto the king of Moab, `Let, I pray thee, my father and my mother go out with you, till that I know what God doth for me;'
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, `and be' with you, till I know what God will do for me.
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, [and be] with you, till I know what God will do for me.
And from there David went to Mizpeh in the land of Moab: and he said to the king of Moab, Let my father and mother come and make their living-place with you till it is clear to me what God will do for me.
David went there to Mizpeh of Moab, and he said to the king of Moab, "Please let my father and my mother come out with you, until I know what God will do for me."
Then David went from there to Mizpah in Moab, where he said to the king of Moab,“Please let my father and mother stay with you until I know what God is going to do for me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Han lot dem være hos Moabs konge, og de ble hos ham så lenge David var i festningen.
5 Men profeten Gad sa til David: «Bli ikke i festningen. Dra til Juda land.» Da dro David avsted og kom til skogen i Haret.
1 David dro derfor bort derfra og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre om det, kom de ned til ham.
3 Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.
20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»
10 Om min far og min mor forlater meg, tar Herren meg opp.
1 David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
2 Da reiste David seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
6 «Hvis din far merker at jeg er borte, så si: ‘David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem, sin by, for der er en årlig offerfest for hele familien.’»
24 David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.
32 Kongen David sa: Kall Sadok presten, Natan profeten og Benaja, Jojadas sønn, til meg. Og de kom inn for kongen.
2 Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.
17 David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
3 David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.
15 Men David drog bort fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
16 Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
15 David forsto at Saul var på vei for å søke hans liv. Og David var i ørkenen ved Zif, i skogen.
19 Saul sendte bud til Isai og sa: Send meg din sønn David, som er hos sauene.
1 Etter dette skjedde det at David spurte Herren og sa: «Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda?» Og Herren sa til ham: «Dra opp.» Da sa David: «Hvor skal jeg dra opp?» Og han sa: «Til Hebron.»
21 Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge David, og som de hadde latt bli igjen ved bekken Besor, dro de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David kom nær folket, hilste han dem.
23 Se derfor, og ta kunnskap om alle de skjulestedene hvor han holder seg skjult, og vend tilbake til meg med sikkerhet, så vil jeg gå med dere; og dersom han er i landet, vil jeg lete ham opp blant alle Judas tusener.
24 Og de dro opp og gikk til Zif foran Saul; men David og hans menn var i ødemarken ved Maon, i Arabah sør for Jesjimon.
25 Saul og hans menn dro også for å søke ham. Det ble fortalt David; og han dro ned til klippen og ble i ødemarken ved Maon. Og da Saul hørte dette, forfulgte han David i ødemarken ved Maon.
18 Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
37 La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, din tjener Kimham, la ham gå over med min herre kongen, og gjør med ham hva som synes godt for deg.
7 David sa til presten Abjatar, sønn av Ahimelek: «Jeg ber deg, bring hit efoden.» Så brakte Abjatar efoden til David.
15 David sa til ham: «Kan du lede meg ned til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne gruppen.»
5 Da sendte kong David noen for å hente ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lo Debar.
37 Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle dager.
22 Da sa David til Itthai: Gå og dra over. Og Itthai, gittitten, dro over, og alle hans menn og alle de små barna som var med ham.
28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»
29 «Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har en offerfest i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg dra og se mine brødre.’ Derfor har han ikke kommet til kongens bord.»
2 David delte folket i tre deler: En tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Itai, gittitten. Og kongen sa til folket: Selv vil jeg også dra ut med dere.
13 «Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»
10 Da spurte David Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte ham: «Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.»
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?
10 Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
23 Og da David spurte Herren, sa han: Du skal ikke dra opp, men gå rundt bak dem og kom mot dem foran morbærtrærne.
34 For hvordan kan jeg dra opp til min far og gutten ikke er med meg? La det ikke skje at jeg ser den onde som vil ramme min far.
18 David flyktet og kom seg unna og dro til Samuel i Rama, og fortalte ham alt hva Saul hadde gjort mot ham. Han og Samuel dro og bodde i Naiot.
2 Når du går fra meg i dag, vil du treffe to menn ved Rakels grav, på grensen til Benjamin ved Zelzah. De vil si til deg: 'Eseløne som du dro for å lete etter, er funnet. Og din far er ikke lenger bekymret for eseløne, men urolig for dere,' sier han. 'Hva skal jeg gjøre for min sønn?'"
27 Da David kom til Mahanaim, kom Sobi, Nahasjs sønn fra Rabba av Ammonittene, og Makir, Ammiels sønn fra Lo Debar, og Barzillai, gileaditten fra Rogelim,
56 Kongen sa: Spør hvem sønnen til denne ungmannen er.
10 David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?»
22 Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.
17 Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
19 Og David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil sannelig gi filistrene i din hånd.
14 Da spurte David igjen Gud, og Gud sa til ham: «Gå ikke opp etter dem, men gjør en omvei bort fra dem og kom mot dem fra motsatt side av morbærtrærne.»
1 Det skjedde etter Sauls død, da David vendte tilbake fra å ha slått amalekittene, at han ble i Siklag i to dager.