Da kom Ånden over Amasai, høvdingen over de tretti, og han sa: Vi er dine, David, vi er med deg, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Da tok David imot dem og gjorde dem til høvdinger i hæren.
Da kom Ånden over Amasai, som var øverst for de tretti, og han sa: Vi er dine, David, og med deg, Isais sønn. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David imot dem og gjorde dem til høvedsmenn for skaren.
Da gikk David ut for å møte dem. Han svarte og sa til dem: «Kommer dere til meg i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være ett med dere. Men om det er for å svike meg og overgi meg til mine motstandere, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
Da gikk David ut for å møte dem og sa: «Hvis dere er kommet i fred til meg for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være knyttet til dere, så vi blir ett. Men hvis det er for å svike meg og overgi meg til mine fiender, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil jeg åpne mitt hjerte for dere; men hvis dere kommer for å svike meg overfor mine fiender, vil vår forfedres Gud se på det og dømme.
Da kom ånden over Amasai, som var sjef for kapteinene, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, sønn av Jesse: fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere; for din Gud hjelper deg." David tok dem imot og gjorde dem til kapteiner for hæren.
Da ble Amasai, lederen for høvdingene, fylt av ånden og sa: Vi er med deg, David! Med deg, Isais sønn. Fred være med deg og dine hjelpere! For din Gud hjelper deg. David tok imot dem og satte dem som ledere over troppene.
David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, til tross for at det ikke er urett hos meg, vil Gud våre fedre se det og dømme."
Da kom Ånden over Amasai, lederen for høvedsmennene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David dem imot og satte dem som hærførere.
Da kom Åmasais ånd over seg, han som var øverste blant kaptanene, og han sa: ‘Vi tilhører deg, David, og står på din side, du sønn av Isai. Fred være med deg og dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.’ Så tok David imot dem og utnevnte dem til ledere for sin hær.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for høvedsmennene, og han sa: Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David dem imot og satte dem som hærførere.
David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda jeg ikke har gjort urett, må våre fedres Gud se det og straffe det."
Then the Spirit came upon Amasai, chief of the Thirty, and he said: 'We are yours, David! We are with you, son of Jesse! Peace, peace to you, and peace to those who help you, for your God helps you.' So David received them and made them leaders of his troops.
David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer til meg med fred for å hjelpe meg, skal jeg ha med dere et hjerte som er forent. Men hvis dere kommer for å overgi meg til mine fiender uten at det er vold i mine hender, la Gud av våre fedre se dette og dømme."
Og Aanden iførte Amasai, den Øverste af Høvedsmændene, (og han sagde:) Med dig, David, og med dem, som ere med dig, du Isai Søn, være Fred, ja Fred være med dig, og Fred med dine Hjælpere! thi din Gud hjælper dig; da tog David imod dem og satte dem til Øverster for Tropperne.
Then the spirit came upon Amasai, who was chief of the captains, and he said, Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for kapteinene, og han sa: "Vi er dine, David, og vi er på din side, du sønn av Isai! Fred, fred være med deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Så tok David imot dem og gjorde dem til ledere i flokken.
Then the Spirit came upon Amasai, chief of the captains, and he said, We are yours, O David, and we are on your side, son of Jesse! Peace, peace to you, and peace to your helpers, for your God helps you. So David received them, and made them captains of the band.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, du Jesses sønn. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Da tok David imot dem og gjorde dem til ledere for hæren.
Og Ånden kom over Amasai, lederen av de tretti: 'Vi er med deg, David, og med deg, Isais sønn - fred! Fred til deg og fred til din hjelper, for din Gud har hjulpet deg.' Og David tok dem imot og satte dem blant lederne av sine tropper.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David, og på din side, du sønn av Isai. Fred, fred være over deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg." Så tok David dem imot og gjorde dem til ledere i troppen.
Da kom ånden over Amasai, som var leder av kapteinene, og han sa: Vi er dine, David, vi er på din side, sønn av Isai: La fred være med deg og fred med dine hjelpere, for Gud er din hjelper. Så tok David dem inn i hæren og gjorde dem til kapteiner over troppene.
Then the Spirit{H7307} came{H3847} upon Amasai,{H6022} who was chief{H7218} of the thirty,{H7970} [and he said], Thine are we, David,{H1732} and on thy side, thou son{H1121} of Jesse:{H3448} peace,{H7965} peace{H7965} be unto thee, and peace{H7965} be to thy helpers;{H5826} for thy God{H430} helpeth{H5826} thee. Then David{H1732} received{H6901} them, and made{H5414} them captains{H7218} of the band.{H1416}
Then the spirit{H7307} came{H3847}{(H8804)} upon Amasai{H6022}, who was chief{H7218} of the captains{H7970}{(H8677)}{H7991}, and he said, Thine are we, David{H1732}, and on thy side, thou son{H1121} of Jesse{H3448}: peace{H7965}, peace{H7965} be unto thee, and peace{H7965} be to thine helpers{H5826}{(H8802)}; for thy God{H430} helpeth{H5826}{(H8804)} thee. Then David{H1732} received{H6901}{(H8762)} them, and made{H5414}{(H8799)} them captains{H7218} of the band{H1416}.
Neuertheles the sprete endued Amasai the captayne amonge thirtie, and he sayde: We are thine O Dauid, and holde with the thou sonne of Isai. Peace, peace be with the, peace be with thy helpers, for thy God helpeth the. Then Dauid receaued them, and made them captaynes ouer the men of warre.
And the spirit came vpon Amasai, which was the chiefe of thirtie, and he said, Thine are we, Dauid, and with thee, O sonne of Ishai. Peace, peace be vnto thee, and peace be vnto thine helpers: for thy God helpeth thee. Then Dauid receiued them, and made them captaines of the garison.
And the spirite came vpon Amasai, which was the chiefe among thirtie, & saide: Thyne are we Dauid, and on thy side thou sonne of Isai: Peace, peace be vnto thee, & peace be to thy helpers, for thy God is thyne helpe. Then Dauid receaued them, & made them heades of companies of the men of warre.
Then the spirit came upon Amasai, [who was] chief of the captains, [and he said], Thine [are we], David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace [be] unto thee, and peace [be] to thine helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the Spirit came on Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], "We are yours, David, and on your side, you son of Jesse: peace, peace be to you, and peace be to your helpers; for your God helps you." Then David received them, and made them captains of the band.
And the Spirit hath clothed Amasai, head of the captains: `To thee, O David, and with thee, O son of Jesse -- peace! peace to thee, and peace to thy helper, for thy God hath helped thee;' and David receiveth them, and putteth them among the heads of the troop.
Then the Spirit came upon Amasai, who was chief of the thirty, `and he said', Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thy helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the Spirit came upon Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], Thine are we, David, and on thy side, thou son of Jesse: peace, peace be unto thee, and peace be to thy helpers; for thy God helpeth thee. Then David received them, and made them captains of the band.
Then the spirit came on Amasai, who was chief of the captains, and he said, We are yours, David, we are on your side, O son of Jesse: may peace be with you and peace be with your helpers; for God is your helper. Then David took them into his army and made them captains of the band.
Then the Spirit came on Amasai, who was chief of the thirty, [and he said], "We are yours, David, and on your side, you son of Jesse: peace, peace be to you, and peace be to your helpers; for your God helps you." Then David received them, and made them captains of the band.
But a spirit empowered Amasai, the leader of the thirty warriors, and he said:“We are yours, O David! We support you, O son of Jesse! May you greatly prosper! May those who help you prosper! Indeed your God helps you!”So David accepted them and made them leaders of raiding bands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Av Benjamins og Judas barn kom de til festningen hos David.
17 David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
19 Da han gikk til Siklag, falt flere menn fra Manasses stamme til David, da han kom med filisterne mot Saul for å kjempe; men de hjalp dem ikke, for filisternes høvdinger sendte ham bort, og sa: Han vil falle over til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
20 Mens han var på vei til Siklag, falt menn fra Manasses stamme til ham: Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Ziltai, høvdinger over Manasses tusener.
21 De hjalp David mot banden av røvere, for de var alle modige krigere og ble høvdinger i hæren.
22 For dag for dag kom folk til David for å hjelpe ham, inntil de var en stor styrke, som Guds hær.
23 Her er tallene på de væpnede mennene som kom til David i Hebron for å overføre Sauls rike til ham, som Herrens ord hadde sagt.
23 David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
1 Da samlet hele Israel seg hos David til Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
1 Dette er de som kom til David i Siklag mens han holdt seg skjult på grunn av Saul, sønnen til Kish. Blant dem var de modige mennene som hjalp i krigen.
1 Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
2 Også i fortiden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
9 Så ble David større og større, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
10 Her er lederne blant de mektige menn som David hadde, som styrket seg med ham i hans rike, sammen med hele Israel for å gjøre ham til konge, i samsvar med Herrens ord angående Israel.
15 David sa til ham: «Kan du lede meg ned til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne gruppen.»
18 Nå gjør det, for Herren har sagt om David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.
38 Alle disse krigere, som kunne holde orden, kom med et helt hjerte til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel. Også resten av Israel hadde et forent hjerte for å gjøre David til konge.
1 Det skjedde i de dagene at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite at du og dine menn skal dra ut med meg i strid.
1 Da telte David folket som var med ham, og satte høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre over dem.
2 David delte folket i tre deler: En tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Itai, gittitten. Og kongen sa til folket: Selv vil jeg også dra ut med dere.
3 Men folket svarte: Du skal ikke dra ut. For om vi må flykte, bryr de seg ikke, og om halvparten av oss dør, bryr de seg ikke. Men du er verd ti tusen av oss, derfor er det bedre at du støtter oss fra byen.
19 Da Hadadesers tjenere så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham: og syrerne ville ikke lenger hjelpe Ammons barn.
1 David rådførte seg med høvdingene over tusener og hundrer, og med alle lederne.
18 En av de unge mennene svarte: Jeg har sett en sønn av Isai, betlehemitten, som er flink til å spille, en mektig og tapper mann, en kriger, forstandig i tale, en vakker mann, og Herren er med ham.
5 David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt mottatt av hele folket, også av Sauls tjenere.
1 David samlet alle Israels ledere i Jerusalem: stammehøvdingene, lederne for avdelingene som tjente kongen, offiserene over tusen og hundre menn, forvalterne over kongens og hans sønners eiendeler, sammen med hoffmennene, de mektige mennene og alle krigerne.
2 Alle som var i nød, i gjeld eller ulykkelige samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre mann med ham.
13 Da kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.
21 Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge David, og som de hadde latt bli igjen ved bekken Besor, dro de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David kom nær folket, hilste han dem.
17 Benaja, sønn av Jojada, var over kreterne og peletittene; og Davids sønner var de viktigste ved kongens side.
31 Av halve Manasses stamme var det atten tusen, som var navngitt for å komme og gjøre David til konge.
12 Han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis Ammons barn er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
15 Så sto de opp og gikk fram, tolv for Benjamin og Ishboshet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere.
18 Er ikke Herren deres Gud med dere? Og har han ikke gitt dere ro på alle kanter? For han har gitt landets innbyggere i min hånd; og landet er underlagt Herren og hans folk.
12 Dere er mine brødre, dere er mine ben og mitt kjød. Hvorfor er dere da de siste til å hente kongen tilbake?
13 Og si til Amasa: Er du ikke mitt eget ben og kjøtt? Gud gjøre slik mot meg, og mer, om du ikke skal være hærfører hos meg, i stedet for Joab, for alltid.
12 Så vendte Davids unge menn seg og gikk sin vei tilbake. De kom til David og fortalte ham alt dette.
13 Da sa David til sine menn: Fest sverdet på. Så festet hver mann sitt sverd, og David festet også sitt sverd. Omkring fire hundre mann dro opp etter David, og to hundre ble tilbake ved trossene.
8 Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
6 Da sa David til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisjai sa: «Jeg vil gå ned med deg.»
16 Ved siden av ham var Amasja, sønn av Sikri, som frivillig tjente Herren, og med ham to hundre tusen tapre stridsmenn.
8 Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd; la meg slå ham ned med spydet til jorden, bare en gang, jeg trenger ikke slå ham en andre gang.»
10 Og David gikk frem og ble større og større, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
11 Og han sa: "Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
45 David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd; men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Gud, navn, Israels Gud, som du har hånet.
30 Etter at filisternes fyrster dro ut, hendte det at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble meget akta.
11 Så kalte David på presten Sadok og Abjatar, og på levittene, nemlig Uriel, Asaia, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab.
12 Abner sendte budbringere til David og sa: Hvem er landets herre? Inngå en pakt med meg, så skal min hånd være med deg for å samle hele Israel til deg.
24 David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.
3 Så kom alle Israels eldste til kongen til Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord ved Samuel.