2 Samuel 14:13
Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt på denne måten mot Guds folk? For kongen taler dette ord som en som er skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen sin forviste.
Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt på denne måten mot Guds folk? For kongen taler dette ord som en som er skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen sin forviste.
Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt ut noe slikt mot Guds folk? Når kongen sier dette, er det som om han står skyldig, fordi kongen ikke henter hjem igjen den som er forvist.
Kvinnen sa: «Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler dette ordet, gjør han seg selv skyldig ved at han ikke henter hjem sin forviste.»
Kvinnen sa: «Hvorfor har du da planlagt slik mot Guds folk? Når kongen taler slik, gjør han seg skyldig, fordi kongen ikke fører sin forviste tilbake.»
Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik om Guds folk? For det kongen har sagt, er han skyldig ved å ikke hente den forviste tilbake.»
Og kvinnen sa: "Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som en som er skyldig, fordi han ikke henter hjem dem som er bannlyst."
Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Når kongen har talt disse ordene, blir han selv skyldig, for han lar ikke den som er forvist komme tilbake.
Da sa kvinnen: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler på denne måten, er han selv skyldig, fordi han ikke lar en som er fordrevet vende tilbake.
Og kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For når kongen taler slik, er det som om han selv er skyldig, fordi kongen ikke henter hjem igjen den bortviste.
Kvinnen sa: 'Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som om noe er galt ved at han ikke henter hjem den forviste.'
Og kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For når kongen taler slik, er det som om han selv er skyldig, fordi kongen ikke henter hjem igjen den bortviste.
Kvinnen sa: «Hvorfor har da kongen tenkt slik mot Guds folk? Når kongen uttaler denne dommen, fordømmer han seg selv ved å ikke hente tilbake sin egen bortviste sønn.»
The woman said, "Why have you devised such a thing against the people of God? By making this decision, the king is convicting himself for not bringing back his own banished son."
Kvinnen sa: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? For i det kongen nå taler dette ordet, er han som en skyldig ved ikke å hente tilbake sin bortstøtte.'
Og Qvinden sagde: Men hvorfor har du tænkt Saadant imod Guds Folk? thi idet Kongen har talet saadanne Ord, bliver han selv ligesom skyldig, idet Kongen lader ikke sin Udstødte komme tilbage.
And the woman said, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? for the king doth speak this thing as one which is faulty, in that the king doth not fetch home again his banished.
Kvinnen sa: "Hvorfor har du da tenkt ut en slik ting mot Guds folk? Kongen taler som en skyldig ved ikke å hente hjem den forviste.
And the woman said, Why then have you thought such a thing against the people of God? for the king speaks this thing as one who is at fault, in that the king does not bring home again his banished.
Kvinnen sa: Hvorfor har du da planlagt slik mot Guds folk? For når kongen sier dette, er kongen som en som er skyldig, i det at kongen ikke bringer sin forviste tilbake.
Kvinnen sa: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Kongen taler dette som en skyldig, da kongen ikke lar sin bortstøtte komme tilbake.
Kvinnen sa: «Hvorfor har du da funnet på slik en ting mot Guds folk? Ved å si dette gjør kongen seg skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen den han har forvist.
Kvinnen sa: Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Ved å si dette, feller kongen dom mot seg selv fordi han ikke henter hjem den han har sendt bort.
And the woman{H802} said,{H559} Wherefore then hast thou devised{H2803} such a thing against the people{H5971} of God?{H430} for in speaking{H1696} this word{H1697} the king{H4428} is as one that is guilty,{H818} in that the king{H4428} doth not fetch home again{H7725} his banished{H5080} one.
And the woman{H802} said{H559}{(H8799)}, Wherefore then hast thou thought{H2803}{(H8804)} such a thing against the people{H5971} of God{H430}? for the king{H4428} doth speak{H1696}{(H8693)} this thing{H1697} as one which is faulty{H818}, in that the king{H4428} doth not fetch home again{H7725}{(H8687)} his banished{H5080}{(H8737)}.
The woman sayde: Wherfore hast thou deuised soch a thinge agaynst the people of God? And how happeneth it that the kynge speaketh soch, to make himselfe giltie, and causeth not his outlawe to be broughte agayne?
Then the woman sayde, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? Or why doeth the King, as one which is faultie, speake this thing, that he will not bring againe his banished?
The woman sayd: Wherfore then hast thou thought suche a thing against the people of God? For the king doth speake this thing as one which is faultie, that he shoulde not fet home againe his banished.
And the woman said, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? for the king doth speak this thing as one which is faulty, in that the king doth not fetch home again his banished.
The woman said, Why then have you devised such a thing against the people of God? for in speaking this word the king is as one who is guilty, in that the king does not bring home again his banished one.
And the woman saith, `And why hast thou thought thus concerning the people of God? yea, the king is speaking this thing as a guilty one, in that the king hath not brought back his outcast;
And the woman said, Wherefore then hast thou devised such a thing against the people of God? for in speaking this word the king is as one that is guilty, in that the king doth not fetch home again his banished one.
And the woman said, Wherefore then hast thou devised such a thing against the people of God? for in speaking this word the king is as one that is guilty, in that the king doth not fetch home again his banished one.
And the woman said, Why have you had such a thought about the people of God? (for in saying these very words the king has put himself in the wrong because he has not taken back the one whom he sent far away.)
The woman said, "Why then have you devised such a thing against the people of God? For in speaking this word the king is as one who is guilty, in that the king does not bring home again his banished one.
The woman said,“Why have you devised something like this against God’s people? When the king speaks in this fashion, he makes himself guilty, for the king has not brought back the one he has banished.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.
8 Kongen sa til kvinnen: Gå hjem til ditt hus, og så vil jeg gi befaling om deg.
9 Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, skylden være på meg og min fars hus; men kongen og hans trone være uten skyld.
10 Kongen sa: Den som taler til deg, før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
11 Da sa hun: La kongen huske på Herren din Gud, for at blodhevnerne ikke skal gjøre mer ødeleggelse, så de ødelegger min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, det skal ikke falle et hårstrå fra din sønns hode til jorden.
12 Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
14 For vi må dø og er som vann som spilles ut på jorden, som ikke kan samles opp igjen; og Gud gjør ikke forskjell på folk. Likevel finner han en måte hvorved hans forviste ikke blir drevet bort fra ham.
15 Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
17 Da sa din tjenestekvinne: La min herre kongens ord være til trøst; for som en Guds engel er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og må Herren din Gud være med deg.
18 Da sa kongen til kvinnen: Jeg ber deg, skjule ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen tale!
19 Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
20 For å omgå dette, har din tjener Joab gjort denne tingen; men min herre er klok, ifølge visdommen til en Guds engel, til å vite alt som er på jorden.
21 Kongen sa til Joab: Se, nå har jeg gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
19 Da sa kongen til Itthai, gittitten: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og er også i eksil fra ditt sted.
20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
17 Da kalte han på sin tjener som tjente ham, og sa: Sett nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.
6 Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da gav kongen henne en embetsmann med denne befaling: Gi henne alt hennes, og all den avkastning som hennes mark har gitt fra den dag hun forlot landet til nå.
5 Kongen sa til henne: Hva plager deg? Og hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
39 Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i slaget, og se, en mann vendte seg og brakte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen; hvis han mangler på noe vis, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
40 Men mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så er din dom; du har bestemt det.
13 Hvor skulle jeg gå med min skam? Og du vil bli som en av de dårer i Israel. Jeg ber deg, tal med kongen, for han vil ikke nekte meg deg.
2 Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, kle deg ut som en sørgende kvinne, ta på sørgeklær og salve deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
3 Deretter skal du gå til kongen og tale slik til ham. Så la Joab ordene i hennes munn.
13 Han sa til ham: "Si til henne: Se, du har sørget så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale til kongen eller hærføreren på dine vegne?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
19 Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke husk at din tjener gjorde urett den dagen da min herre kongen dro ut av Jerusalem. Kongen skal ikke ta dette til sitt hjerte.
3 Og når de sju årene var til ende, kom kvinnen tilbake fra filistrenes land og gikk for å be til kongen for sitt hus og sin mark.
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
9 Kvinnene blant mitt folk har dere drevet ut fra deres hjem fylt med glede; fra deres barn har dere tatt bort min prakt for alltid.
13 at du vender din ånd mot Gud og lar slike ord komme ut av din munn?
27 Han har baktalt din tjener hos min herre, kongen; men min herre, kongen, er som en Guds engel. Gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
10 Og Absalom, som vi salvet over oss, er død i slaget. Nå, hvorfor taler dere ikke om å hente kongen tilbake?
11 Kong David sendte bud til Sadok og Abjatar, prestene, og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til huset hans? For hele Israels ord er kommet til kongen, til huset hans.
13 Gå inn til kong David og si til ham: Herre konge, har du ikke sverget til din tjenestekvinne og sagt at Salomo, din sønn, skal være konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
17 For dronningens gjerning vil bli kjent blant alle kvinner, slik at de vil forakte sine ektemenn i deres egne øyne, når det blir sagt: «Kong Ahasverus befalte å føre dronning Vashti fram for ham, men hun kom ikke.»
21 David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt som denne mannen har i ørkenen, så intet ble savnet av alt som tilhører ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
18 Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
14 Ahimelek svarte kongen: «Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David? Han er kongens svigersønn, går dine ærender og er æret i ditt hus.
15 Var det første gangen jeg spurte Gud for ham? Nei, for all del! Må kongen ikke legge noe til hans tjeneres eller hele hans fars hus' skuldre, for din tjener visste ingenting om alt dette, verken smått eller stort.»
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
27 Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet og drep det ikke. Hun er barnets mor.
43 Hvorfor har du da ikke holdt edsavtalen med Herren og det påbudet jeg gav deg?
10 Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
22 Da sa den andre kvinnen: Nei, men den levende er min sønn, og den døde er din sønn. Men denne sa: Nei, den døde er din sønn, og den levende er min sønn. Så talte de foran kongen.
27 Har dette skjedde etter min herre kongens ønske, uten at du har gjort det kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverdet og tatt hans hustru til din hustru, og du har drept ham med ammonittenes sverd.
42 Profeten sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt gå av din hånd en mann jeg hadde bestemt til undergang, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.
24 Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus; men han skal ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og så ikke kongens ansikt.