2 Samuel 18:28
Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt er vel. Og han bøyde seg til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min lord kongen.
Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt er vel. Og han bøyde seg til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min lord kongen.
Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Han falt ned med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt i din hånd de mennene som løftet hånd mot min herre kongen.
Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
Ahimaas ropte til kongen: «Alt vel!» Han bøyde seg til jorden med ansiktet mot den og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånd mot min herre kongen!»
Da ropte Ahima'as og sa til kongen: «Alt er vel!» Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»
Og Ahimaaz ropte og sa til kongen: "Alt står bra til."
Ahimaas ropte til kongen: Fred! Han bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet hånden mot min herre, kongen!
Ahimaas ropte til kongen: "Alt vel!" Da falt han ned på ansiktet foran kongen og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet hånd mot min herre kongen."
Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
Ahimaaz ropte til kongen: «Alt er vel.» Han falt ned for kongen med ansiktet i jorden og sa: «Velsignet være HERREN, din Gud, som har levert dem som gjorde opprør mot min herre kongen.»
Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
Ahimaas ropte og sa til kongen: "Fred!" Han bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
Then Ahimaaz called out to the king, 'All is well!' He bowed down with his face to the ground before the king and said, 'Praise be to the Lord your God! He has delivered up the men who raised their hands against my lord the king.'
Da Ahimaas ropte til kongen: 'Alt står vel til!' Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.'
Og Ahimaaz raabte og sagde til Kongen: Fred! og bøiede sig ned for Kongen paa sit Ansigt til Jorden, og han sagde: Velsignet være Herren din Gud, som haver overantvordet de Mænd, som opløftede deres Haand mod min Herre Kongen!
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he fell down to the earth upon his face before the king, and said, Blessed be the LORD thy God, which hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
Og Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt går bra. Og han kastet seg ned på jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet sin hånd mot min herre kongen.
And Ahimaaz called, and said to the king, All is well. And he fell down to the earth upon his face before the king, and said, Blessed be the LORD your God, who has delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til. Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har gitt de menn som løftet hånden mot min herre kongen, i dine hender.
Ahimaas ropte og sa til kongen: 'Fred!' Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet er Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sine hender mot min herre kongen.'
Ahima'as ropte til kongen og sa, Alt er vel. Han bøyde seg til jorden foran kongen og sa, Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
Ahima'az ropte til kongen: Alt er bra! Og han kastet seg ned foran kongen med ansiktet mot jorden og sa: Lovet være Herren din Gud, som har gitt de menn som gjorde opprør mot min herre, kongen, i dine hender!
And Ahimaaz{H290} called,{H7121} and said{H559} unto the king,{H4428} All is well.{H7965} And he bowed{H7812} himself before the king{H4428} with his face{H639} to the earth,{H776} and said,{H559} Blessed{H1288} be Jehovah{H3068} thy God,{H430} who hath delivered up{H5462} the men{H582} that lifted up{H5462} their hand{H3027} against my lord{H113} the king.{H4428}
And Ahimaaz{H290} called{H7121}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, All is well{H7965}. And he fell down{H7812}{(H8691)} to the earth{H776} upon his face{H639} before the king{H4428}, and said{H559}{(H8799)}, Blessed{H1288}{(H8803)} be the LORD{H3068} thy God{H430}, which hath delivered up{H5462}{(H8765)} the men{H582} that lifted up{H5375}{(H8804)} their hand{H3027} against my lord{H113} the king{H4428}.
Ahimaas cryed, and sayde vnto ye kinge: Peace, and worshipped before the kynge vpon his face to the grounde, and sayde: Praised be the LORDE thy God, which hath geuen ouer ye men that lifte vp their handes agaynst my LORDE the kynge.
And Ahimaaz called, and sayde vnto the King, Peace be with thee: and he fell downe to the earth vpon his face before the King, and saide, Blessed be the Lorde thy God, who hath shut vp the men that lift vp their handes against my lorde the King.
And Ahimaaz called & said vnto ye king, peace be with thee: And he fell downe to the earth vpo his face before the king, and sayd: Blessed be the Lord thy God, which hath shut vp the me that lift vp their handes against my lorde the king.
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he fell down to the earth upon his face before the king, and said, Blessed [be] the LORD thy God, which hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
Ahimaaz called, and said to the king, All is well. He bowed himself before the king with his face to the earth, and said, Blessed be Yahweh your God, who has delivered up the men who lifted up their hand against my lord the king.
And Ahimaaz calleth and saith unto the king, `Peace;' and he boweth himself to the king, on his face, to the earth, and saith, `Blessed `is' Jehovah thy God who hath shut up the men who lifted up their hand against my lord the king.'
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he bowed himself before the king with his face to the earth, and said, Blessed be Jehovah thy God, who hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
And Ahimaaz called, and said unto the king, All is well. And he bowed himself before the king with his face to the earth, and said, Blessed be Jehovah thy God, who hath delivered up the men that lifted up their hand against my lord the king.
And Ahimaaz, crying out to the king, said, It is well. And falling down before the king, with his face to the earth, he said, May the Lord your God be praised, who has given up the men who took up arms against my lord the king!
Ahimaaz called, and said to the king, "All is well." He bowed himself before the king with his face to the earth, and said, "Blessed is Yahweh your God, who has delivered up the men who lifted up their hand against my lord the king!"
Then Ahimaaz called out and said to the king,“Greetings!” He bowed down before the king with his face toward the ground and said,“May the LORD your God be praised because he has defeated the men who opposed my lord the king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Kongen sa: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor uro, men jeg visste ikke hva det var.
30 Kongen sa til ham: Trå til side, og stå her. Og han trådte til side og sto.
31 Og se, Kusjitten kom; og han sa: Budskap, min herre kongen, for Herren har gitt deg i dag hevn over alle dem som reiste seg mot deg.
32 Kongen sa til Kusjitten: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg vondt, være som den unge mannen!
21 Joab sa til Kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
22 Ahimaas, Sadoks sønn, sa igjen til Joab: Uansett, la meg løpe etter Kusjitten og gi nyhetene også. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, du har ingen gode nyheter å bringe?
23 Men han sa: Uansett, la meg løpe. Og han sa til ham: Løp! Så løp Ahimaas en annen vei og kom forbi Kusjitten.
24 David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak ved muren, løftet øynene og så, og se, en mann løper alene.
25 Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Og kongen sa: Hvis han er alene, kommer han med nyheter. Og mannen kom nærmere.
26 Vaktmannen så en annen mann løpe, og han ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann løper alene. Og kongen sa: Han kommer også med nyheter.
27 Vaktmannen sa: Jeg synes løpingen til den første er som Ahimaas, Sadoks sønn. Kongen sa: Han er en god mann og kommer med gode nyheter.
19 Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg nå løpe og bringe nyheter til kongen om at Herren har gitt ham hevn over hans fiender.
22 Da falt Joab ned på sitt ansikt til jorden, bukket seg, og priste kongen: Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
16 Da Husjai, arkitt, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Gud bevare kongen, Gud bevare kongen.
32 Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. Nå vil jeg derfor se kongens ansikt; og hvis det er noen urett hos meg, la ham drepe meg.
33 Da kom Joab til kongen og fortalte ham dette. Og da han kalte på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble fortalt til folket, og de sa: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. For Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
9 Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
34 Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom en stor gruppe mennesker fra bakkene i fjellsiden bak ham.
35 Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer; slik din tjener sa, slik er det.
32 Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg.
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Itai og sa: Behandle den unge mannen, Absalom, skånsomt for min skyld. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene ordre angående Absalom.
20 David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde sine hoder og tilba Herren og kongen.
9 Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
4 Men kongen dekket ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte dem: «De har gått over vannløpet.» Da de lette og ikke fant dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21 Da de var dratt bort, kom de opp fra brønnen og fortsatte til kong David. De sa til David: «Reis deg og gå raskt over vannet, for dette har Ahitofel rådet mot dere.»
17 Jonathan og Ahimaas holdt seg ved En-Rogel. For de kunne ikke vises ved å komme inn i byen. Men en tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk og informerte kong David.
18 Men en gutt så dem og fortalte Absalom. Så de skyndte seg begge og kom til en manns hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården; der gikk de ned.
36 Se, de har med seg sine to sønner der, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Evjatars sønn; og ved dem skal dere sende meg alt dere får høre.
4 Og han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
27 Kongen sa også til Sadok, presten: Er du ikke en seer? Gå tilbake til byen i fred, og dine to sønner med deg, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, sønn av Evjatar.
27 Han har baktalt din tjener hos min herre, kongen; men min herre, kongen, er som en Guds engel. Gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
36 Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen og sa: Amen! Måtte Herren, min herres konge, Gud også si det.
15 Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:
48 Videre sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har gitt én til å sitte på min trone denne dag, og mine øyne ser det.
14 Ahimelek svarte kongen: «Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David? Han er kongens svigersønn, går dine ærender og er æret i ditt hus.
38 Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt denne dag i Israel?
32 Da David kom til toppen av fjellet, hvor han tilbad Gud, se, der kom Hushai, arkiten, for å møte ham med revet kappe og jord på hodet.
20 Arauna så og la merke til kongen og hans tjenere komme imot ham; og Arauna gikk ut, bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
9 Se, nå er han gjemt i en grop eller på et annet sted. Hvis noen av dem faller i begynnelsen, vil hvem som helst som hører om det si: 'Det har vært slakt blant folket som følger Absalom.'
32 Kongen David sa: Kall Sadok presten, Natan profeten og Benaja, Jojadas sønn, til meg. Og de kom inn for kongen.
15 Kongens tjenere sa da til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen bestemmer.
18 Du har i dag vist hvordan du har godt gjort mot meg; for når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
30 Mens de var på vei, kom nyheten til David og sa: Absalom har slått alle kongens sønner, og ikke en er igjen.
4 Forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
23 Og de fortalte kongen og sa: Se, Natan profeten. Og da han kom inn for kongen, bøyde han seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.
23 Alt dette, å konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud gi deg velvilje.»