2 Samuelsbok 24:23
Alt dette, å konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud gi deg velvilje.»
Alt dette, å konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud gi deg velvilje.»
Alt dette gav Arauna, som en konge, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren din Gud ta imot deg.
Alt dette gav Arauna, kongen, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Herren din Gud må ta imot deg!
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren, din Gud, ta imot deg.
Alt dette ga Aravna som en konge til kongen. Aravna sa til kongen: Måtte HERREN din Gud ha behag i deg.
Alt dette gir Arauna til kongen.' Arauna sa også til kongen: 'Måtte Herren din Gud ta imot deg med velvilje.'
Alt dette ga Araunah til kongen som en konge. Og Araunah sa til kongen: Måtte Herren din Gud ta imot deg.
Kong Arauna ga kongen alt dette og sa: Måtte Herren din Gud ha velbehag i deg!
Alt dette gir Aravna, kongen, til kongen. Og han sa: 'Måtte Herren din Gud være fornøyd med deg.'
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
Alt dette gav Araunah kongen, som en kongegave. Og han sa: «Må Herren din Gud ta imot deg.»
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen.' Og Arauna sa til kongen: 'Måtte Herren din Gud se på deg med velvilje.'
Everything, O king, Araunah gives to the king." Araunah also said to the king, "May the Lord your God accept you."
Alt dette gir Arauna kongen til kongen. Arauna sa til kongen: 'Herren din Gud vil ha velbehag i deg.'
Den Konge Aravna gav Kongen alt det; og Aravna sagde til Kongen: Herren din Gud have Behagelighed til dig!
All these things did Araunah, as a king, give unto the king. And Araunah said unto the king, The LORD thy God accept thee.
Alt dette, som en konge, ga Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud akseptere deg.»
All these things Araunah, as a king, gave to the king. And Araunah said to the king, May the LORD your God accept you.
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
Alt dette gir Arauna, "som en konge til en konge," og han sa til kongen: "Måtte Herren din Gud akseptere deg."
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud ta imot deg.
Alt dette gir min herre kongens tjener til kongen. Og Arauna sa: Måtte Herren din Gud bli tilfreds med ditt offer!
All this gaue Arafna vnto the kynge. And Arafna sayde vnto ye kynge: The LORDE thy God make the accepted vnto him.
(All these things did Araunah as a King giue vnto the King: and Araunah saide vnto the King, The Lord thy God be fauourable vnto thee)
All these thinges did Areuna as a king geue vnto the king, & said moreouer vnto the king: The Lorde thy God accept thee.
All these [things] did Araunah, [as] a king, give unto the king. And Araunah said unto the king, The LORD thy God accept thee.
all this, king, does Araunah give to the king. Araunah said to the king, Yahweh your God accept you.
the whole hath Araunah given, `as' a king to a king; and Araunah saith unto the king, `Jehovah thy God doth accept thee.'
all this, O king, doth Araunah give unto the king. And Araunah said unto the king, Jehovah thy God accept thee.
all this, O king, doth Araunah give unto the king. And Araunah said unto the king, Jehovah thy God accept thee.
All this does the servant of my lord the king give to the king. And Araunah said, May the Lord your God be pleased with your offering!
all this, king, does Araunah give to the king." Araunah said to the king, "May Yahweh your God accept you."
I, the servant of my lord the king, give it all to the king!” Araunah also told the king,“May the LORD your God show you favor!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Gad kom den dagen til David og sa til ham: «Gå opp, reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna jebusitten.»
19David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik Herren hadde befalt.
20Arauna så og la merke til kongen og hans tjenere komme imot ham; og Arauna gikk ut, bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21Arauna sa: «Hvorfor er min herre kongen kommet til sin tjener?» David sa: «For å kjøpe treskeplassen fra deg og bygge et alter for Herren, så plagen kan stanse i folket.»
22Arauna sa til David: «La min herre kongen ta og ofre det som synes godt for ham: her er oksene for brennofferet, og treskeredskapene og oksenes redskap til ved.»
21Da David kom til Ornan, så Ornan opp, så David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: Gi meg plassen til denne treskeplassen, slik at jeg kan bygge et alter for Herren på den; gi meg den for full pris, så pesten kan stanses blant folket.
23Ornan sa til David: Ta den til deg, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene for brennoffer, treskemaskinene for ved, og hveten for en offergave; alt dette gir jeg.
24Konge David sa til Ornan: Nei, men jeg vil kjøpe det for full pris, for jeg vil ikke ta det som tilhører deg for Herren eller ofre brennoffer som ikke koster noe.
25Så ga David Ornan seks hundre vekter gull for stedet.
26David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer, og han påkalte Herren, og Han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
24Men kongen sa til Arauna: «Nei, jeg vil kjøpe det av deg for en pris. Jeg vil ikke ofre brennoffer til Herren min Gud som ikke koster meg noe.» Så David kjøpte treskeplassen og oksene for femti sekler sølv.
25David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Herren ble bønnhørt for landet, og plagen ble stanset i Israel.
28På den tid, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde sine hoder og tilba Herren og kongen.
18Herrens engel bød Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19David gikk opp ved Gad's ord, som han hadde talt i Herrens navn.
19Da vil du ta imot rettferdighetens offer, med brennoffer og hele brennoffer; da skal de ofre okser på ditt alter.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
11Dette helliget også kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet som han hadde helliget fra alle folkene han hadde undertvunget;
22Og denne stenen som jeg har satt opp som en støtte, skal være Guds hus. Og av alt du gir meg skal jeg gi deg tiende.
35David tok imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt din stemme og godtatt deg.
28Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt er vel. Og han bøyde seg til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min lord kongen.
4Kongen og hele folket ofret da slaktoffer for Herrens åsyn.
4Og han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
9Da jublet folket fordi de ga villig, for med et helt hjerte ga de villig til Herren. Også kong David gledet seg storlig.
10Derfor velsignet David Herren foran hele forsamlingen, og David sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet og til evighet.
26Mannen bøyde hodet og tilba Herren.
16Herre vår Gud, all denne rikdommen som vi har forberedt for å bygge deg et hus til ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt tilhører deg.
17Jeg vet, min Gud, at du prøver hjertet og har glede i oppriktighet. Som for meg, i hjertets oppriktighet, har jeg gitt alt dette villig. Nå har jeg sett ditt folk, som er her, villig gi til deg med glede.
62Og kongen og hele Israel med ham ofret offer for Herren.
47Kongens tjenere har også kommet for å velsigne vår herre kong David og si: Måtte Gud gjøre Salomos navn bedre enn ditt navn, og gjøre hans trone større enn din trone. Og kongen bøyde seg på sengen.
48Videre sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har gitt én til å sitte på min trone denne dag, og mine øyne ser det.
14Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:
25For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be for deg.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
29Da ofringen var fullført, knelte kongen og alle som var til stede med ham og tilbad.
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet til jorden og la seg ned for kongen og sa: Måtte min herre kong David leve for alltid.
26Hvis han derimot skulle si: Jeg har ingen glede i deg, se, her er jeg. La ham gjøre med meg slik han synes er godt.
16Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
23La nå, Herre, det som du har sagt om din tjener og om hans hus, bli grunnfestet for evig, og gjør som du har sagt.
18Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds navn.
12«Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg tilbyr deg tre ting; velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.»
27Og nå, la denne gave som din tjenerinne har brakt til min herre, gis til de unge mennene som følger min herre.
2Kong David reiste seg opp og sa: "Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilens hus for Herrens paktsark, en fotskammel for vår Gud, og jeg hadde forberedt byggingen.
8Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.