1 Kongebok 1:36
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen og sa: Amen! Måtte Herren, min herres konge, Gud også si det.
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen og sa: Amen! Måtte Herren, min herres konge, Gud også si det.
Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, la det også skje.
Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.»
Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: «Amen! Måtte Herren din Gud si det samme!
Og Benaiah, sønn av Jehojada, svarte kongen og sa: Amen! Må Herren, Gud til min herre kongen, si det samme.
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: Amen! Måtte Herren, min herres kongens Gud, si det samme!
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen: "Amen! Måtte Herren, min herre og kongens Gud, si slik!
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaia, Jehoiadas sønn, svarte kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, la det være slik.»
Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaia, sønn av Jojada, svarte kongen: "Amen! Må Herren, min herres Gud, bifalle dette.
Benaiah son of Jehoiada answered the king, "Amen! May the LORD, the God of my lord the king, so declare it!
Som Herren har vært med min herre kongen, så må han også være med Salomo og gjøre hans trone enda større enn tronen til min herre kong David.
Da svarede Benaja, Jojadas Søn, Kongen og sagde: Amen! saa sige Herren, min Herre Kongens Gud!
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: the LORD God of my lord the king say so too.
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen og sa, Amen! Må Herren, min konges Gud, si det samme.
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king and said, Amen. May the LORD God of my lord the king say so too.
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen og sa: Amen! Må Jahve, min herre kongens Gud, si det samme.
Benaia, sønn av Jojada, svarte kongen: 'Amen! Måtte Herren, min herre kongens Gud, si det samme!
Benaja, Jehojadas sønn, svarte kongen og sa: Amen! Må Herren, min herres Gud, si det samme!
Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen: Må det skje slik; og må Herren, min herres konge, si det samme.
And Benaiah{H1141} the son{H1121} of Jehoiada{H3077} answered{H6030} the king,{H4428} and said,{H559} Amen:{H543} Jehovah,{H3068} the God{H430} of my lord{H113} the king,{H4428} say{H559} so [too].
And Benaiah{H1141} the son{H1121} of Jehoiada{H3077} answered{H6030}{(H8799)} the king{H4428}, and said{H559}{(H8799)}, Amen{H543}: the LORD{H3068} God{H430} of my lord{H113} the king{H4428} say{H559}{(H8799)} so too.
Then answered Benaia the sonne of Ioiada vnto the kynge, & sayde: Amen. The LORDE God of my lorde the kynge saye thus also.
Then Benaiah the sonne of Iehoiada answered the King, and said, So be it, and the Lord God of my lord the King ratifie it.
And Banaiah the sonne of Iehoiada aunswered the king, and sayde, Amen: And the Lord God of my lorde the king say so to.
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: the LORD God of my lord the king say so [too].
Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: Yahweh, the God of my lord the king, say so [too].
And Benaiah son of Jehoiada answereth the king, and saith, `Amen! so doth Jehovah, God of my lord the king, say;
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: Jehovah, the God of my lord the king, say so `too'.
And Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, Amen: Jehovah, the God of my lord the king, say so [too] .
And Benaiah, the son of Jehoiada, answering the king, said, So be it: and may the Lord, the God of my lord the king, say so.
Benaiah the son of Jehoiada answered the king, and said, "Amen. May Yahweh, the God of my lord the king, say so.
Benaiah son of Jehoiada responded to the king:“So be it! May the LORD God of my master the king confirm it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Som Herren har vært med min herre kongen, slik må han være med Salomo og gjøre hans trone større enn min herres kong Davids trone.
38 Så gikk Sadok presten, Natan profeten, Benaja, Jojadas sønn, kreterne og peleterne ned og lot Salomo ride på kong Davids muldyr, og førte ham til Gihon.
39 Sadok presten tok en horn med olje fra teltet og salvet Salomo. De blåste i hornet, og hele folket sa: Lenge leve kong Salomo.
29 Og kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har fridd min sjel fra all nød,
30 så sant som jeg har sverget til deg ved Herrens, Israels Gud, og sagt: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone i mitt sted, så vil jeg gjøre i dag.
31 Da bøyde Batseba seg med ansiktet til jorden og la seg ned for kongen og sa: Måtte min herre kong David leve for alltid.
32 Kongen David sa: Kall Sadok presten, Natan profeten og Benaja, Jojadas sønn, til meg. Og de kom inn for kongen.
33 Kongen sa til dem: Ta med dere tjenerne til deres herre og la Salomo, min sønn, ri på min muldyr, og før ham ned til Gihon.
34 Der skal Sadok presten og Natan profeten salve ham til konge over Israel. Blås i hornet og si: Lenge leve kong Salomo.
35 Da skal dere følge ham opp, og han skal komme og sitte på min trone og være konge i mitt sted, for jeg har befalt ham å være hersker over Israel og Juda.
16 Batseba bøyde seg og la seg ned for kongen. Kongen sa: Hva ønsker du?
17 Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne at Salomo, din sønn, skal være konge etter deg og sitte på din trone.
26 Men meg, din tjener, Sadok presten, Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke kalt.
27 Har dette skjedde etter min herre kongens ønske, uten at du har gjort det kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?
46 Og Salomo sitter allerede på kongedømmets trone.
47 Kongens tjenere har også kommet for å velsigne vår herre kong David og si: Måtte Gud gjøre Salomos navn bedre enn ditt navn, og gjøre hans trone større enn din trone. Og kongen bøyde seg på sengen.
48 Videre sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har gitt én til å sitte på min trone denne dag, og mine øyne ser det.
24 Natan sa: Min herre konge, har du sagt at Adonja skal være konge etter meg og sitte på min trone?
43 Jonatan svarte og sa til Adonja: Nei, vår herre kong David har gjort Salomo til konge.
4 Og han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
30 Og Benaia gikk inn i Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Og Benaia vendte tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.
20 Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21 Ellers, når min herre kongen hviler med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli ansett som lovbrytere.
23 Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud må gjøre så mot meg, og mer til, hvis Adonja ikke har sagt dette mot sitt eget liv.
24 Nå, så sant Herren lever, som har grunnfestet meg og satt meg på tronen til David, min far, og som har opprettet et hus for meg, som han lovet, Adonja skal bli henrettet i dag.
25 Kong Salomo sendte derfor Benaia, sønn av Jojada, og han slo ham ned, så han døde.
45 Men kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal være grunnfestet for Herren for evig.
46 Så befalte kongen Benaia, sønn av Jojada, og han gikk ut og slo ham ned, så han døde. Og riket ble fast etablert i Salomos hånd.
15 Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:
20 David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde sine hoder og tilba Herren og kongen.
8 Salomo sa til Gud: "Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og gjort meg til konge etter ham.
9 Nå, Herre Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt. For du har satt meg til konge over et folk like tallrikt som jordens støv.
11 Nå, min sønn, må Herren være med deg, og gi deg fremgang, og bygge Herrens, din Guds hus, slik han har sagt om deg.
3 Og hele menigheten gjorde en pakt med kongen i Guds hus. Og han sa til dem: 'Se, kongens sønn skal regjere, slik Herren har talt om Davids sønner.'
36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: «Amen!» og lovpriste Herren.
13 Gå inn til kong David og si til ham: Herre konge, har du ikke sverget til din tjenestekvinne og sagt at Salomo, din sønn, skal være konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
14 Mens du fortsatt snakker der med kongen, vil jeg komme inn etter deg og bekrefte dine ord.
21 Så svarte Itthai kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten i død eller liv, vil også din tjener være.
9 Velsignet være Herren din Gud, som hadde behag i deg og satt deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel for evig, har han satt deg til konge for å gjøre rett og rettferdighet.»
8 Velsignet være Herren din Gud, som har hatt behag i deg og satt deg på sin trone for Herrens, din Guds skyld. Fordi din Gud elsker Israel og vil opprette dem for alltid, har han satt deg til konge over dem for å gjøre rett og rettferdighet."
28 Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt er vel. Og han bøyde seg til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min lord kongen.
7 Da Hiram hørte Salomos ord, gledet han seg stort og sa: "Velsignet være Herren i dag, som har gitt David en vis sønn over dette store folket."
1 Salomo, Davids sønn, ble befestet i sitt kongedømme, og Herren hans Gud var med ham og gjorde ham meget stor.
18 Og Batseba sa: Vel, jeg skal tale til kongen for deg.
4 Slik at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn tar vare på sin vei, vandrer for meg i troskap av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg en mann på Israels trone.
10 Derfor velsignet David Herren foran hele forsamlingen, og David sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet og til evighet.
26 Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.
17 David påla og alle Israels høvdinger å hjelpe Salomo, sin sønn, og sa:
17 Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
25 Og nå, Herre Gud, ordet som du har talt om din tjener, og om hans hus, stadfest det for alltid, og gjør som du har sagt.