2 Samuel 18:24
David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak ved muren, løftet øynene og så, og se, en mann løper alene.
David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak ved muren, løftet øynene og så, og se, en mann løper alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på taket over porten, opp på muren, løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så at en mann kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på porttaket mot muren, og da han så opp, fikk han øye på en mann som kom løpende alene.
Og David satt mellom de to portene; og vakten gikk opp på taket over porten mot muren, og løftet opp sine øyne og så, og se, en mann som løp alene.
David satt mellom de to portene. Vekteren gikk opp på taket ved porten, løftet blikket og så en mann som løp alene.
David satt mellom de to portene. Vekteren gikk opp på porttaket ved muren, og så seg rundt, og han så en mann komme løpende alene.
David satt mellom de to portene; vaktmannen steg opp på taket over porten til muren, løftet øynene sine og så en mann løpe alene.
David satt mellom de to portene, og vakten gikk opp på taket over porten ut til muren. Han løftet blikket, og se – en mann løp alene.
David satt mellom de to portene; vaktmannen steg opp på taket over porten til muren, løftet øynene sine og så en mann løpe alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på portens tak, på muren, løftet blikket og så en mann som løp alene.
Now David was sitting between the two gates, and the watchman went up to the roof of the gate by the wall. As he looked, he saw a man running alone.
David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på porttaket ved muren. Da han så seg rundt, så han en mann som løp alene.
Og David sad imellem de to Porte, og Skildvagten gik paa Portens Tag ved Muren, og opløftede sine Øine og saae, og see, en Mand løb alene.
And David sat between the two gates: and the watchman went up to the roof over the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and behold a man running alone.
Og David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket over porten på muren og løftet opp øynene og så, og se, en mann som løp alene.
And David sat between the two gates: and the watchman went up to the roof over the gate to the wall, and lifted up his eyes, and looked, and behold a man running alone.
David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på portens tak til muren, løftet øynene og så, og se, en mann som løp alene.
David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket av porten mot muren, løftet øynene og så en mann løpe alene.
David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket av porten til muren, løftet blikket, og se, en mann løp alene.
David satt mellom de to byportene, og vaktmannen gikk opp på taket av portene, på muren, og så en mann komme løpende alene.
Now David{H1732} was sitting{H3427} between the two{H8147} gates:{H8179} and the watchman{H6822} went up{H3212} to the roof{H1406} of the gate{H8179} unto the wall,{H2346} and lifted up{H5375} his eyes,{H5869} and looked,{H7200} and, behold, a man{H376} running{H7323} alone.
And David{H1732} sat{H3427}{(H8802)} between the two{H8147} gates{H8179}: and the watchman{H6822}{(H8802)} went up{H3212}{(H8799)} to the roof{H1406} over the gate{H8179} unto the wall{H2346}, and lifted up{H5375}{(H8799)} his eyes{H5869}, and looked{H7200}{(H8799)}, and behold a man{H376} running{H7323}{(H8801)} alone.
As for Dauid, he sat betwene the two gates. And the watchman wente vp to ye toppe of the porte vpon the wall, and lifte vp his eyes, and sawe a man renninge alone,
Now Dauid sate betweene the two gates; the watchman went to the top of the gate vpon the wall, and lift vp his eyes, and sawe, and beholde, a man came running alone.
And Dauid sate betweene the two gates: And the watchman went vp to the roofe ouer the gate vnto the wal, and lift vp his eyes and sawe, & beholde there came a man runnyng alone.
And David sat between the two gates: and the watchman went up to the roof over the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and behold a man running alone.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate to the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
And David is sitting between the two gates, and the watchman goeth unto the roof of the gate, unto the wall, and lifteth up his eyes, and looketh, and lo, a man running by himself.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
Now David was seated between the two town doors; and the watchman went up to the roof of the doorways, on the wall, and, lifting up his eyes, saw a man running by himself.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate to the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
Now David was sitting between the inner and outer gates, and the watchman went up to the roof over the gate at the wall. When he looked, he saw a man running by himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Og kongen sa: Hvis han er alene, kommer han med nyheter. Og mannen kom nærmere.
26 Vaktmannen så en annen mann løpe, og han ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann løper alene. Og kongen sa: Han kommer også med nyheter.
27 Vaktmannen sa: Jeg synes løpingen til den første er som Ahimaas, Sadoks sønn. Kongen sa: Han er en god mann og kommer med gode nyheter.
28 Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt er vel. Og han bøyde seg til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min lord kongen.
29 Kongen sa: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor uro, men jeg visste ikke hva det var.
30 Kongen sa til ham: Trå til side, og stå her. Og han trådte til side og sto.
21 Joab sa til Kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
22 Ahimaas, Sadoks sønn, sa igjen til Joab: Uansett, la meg løpe etter Kusjitten og gi nyhetene også. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, du har ingen gode nyheter å bringe?
23 Men han sa: Uansett, la meg løpe. Og han sa til ham: Løp! Så løp Ahimaas en annen vei og kom forbi Kusjitten.
34 Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom en stor gruppe mennesker fra bakkene i fjellsiden bak ham.
16 «Send nå raskt bud og si til David: 'Bli ikke over natten i ørkenens vassdrag, men gå raskt over, for at ikke kongen og hele folket som er med ham skal bli utslettet.'»
17 Jonathan og Ahimaas holdt seg ved En-Rogel. For de kunne ikke vises ved å komme inn i byen. Men en tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk og informerte kong David.
18 Men en gutt så dem og fortalte Absalom. Så de skyndte seg begge og kom til en manns hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården; der gikk de ned.
19 Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg nå løpe og bringe nyheter til kongen om at Herren har gitt ham hevn over hans fiender.
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble fortalt til folket, og de sa: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. For Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
13 Da gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt borte, og det var et stort mellomrom mellom dem.
22 Så gikk budbringeren og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham for å si.
23 Budbringeren sa til David: «Mennene vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til byporten.
24 David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.
12 Michal lot David fire seg ned gjennom et vindu, og han flyktet og kom seg unna.
30 Og David gikk opp ved oppgangen til Oljeberget, mens han gråt da han gikk opp, og hadde hodet tildekket, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp mens de gråt.
22 David etterlot sitt utstyr hos den som bevoktet utstyret og løp til hæren. Da han kom dit, hilste han sine brødre.
23 Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren fra Gat ved navn Goliat, frem fra filisternes leirer. Han talte de samme ordene som han hadde gjort tidligere, og David hørte det.
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte dem: «De har gått over vannløpet.» Da de lette og ikke fant dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21 Da de var dratt bort, kom de opp fra brønnen og fortsatte til kong David. De sa til David: «Reis deg og gå raskt over vannet, for dette har Ahitofel rådet mot dere.»
3 Han kom til sauenes innhegninger ved veien, der var det en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn oppholdt seg lengre inne i hulen.
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme unna fra Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å ta dem.
1 Da kom David til Nob til Ahimelek, presten, og Ahimelek ble redd da han møtte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann er med deg?
18 Og alle hans tjenere gikk ved hans side, og alle kreterne og peletittene, og alle gittittene, seks hundre menn som var fulgt ham fra Gat, gikk foran kongen.
48 Så snart filisteren beveget seg fram for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
22 Og David sverget til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til bergfestningen.
28 Se, jeg vil bli værende i ødemarkens sletter til det kommer beskjed fra dere for å fortelle meg.
2 Da reiste David seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg.
3 David spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg har unnsluppet fra Israels leir.
5 Da stod David opp og kom til stedet hvor Saul hadde slått leir. Og David så stedet hvor Saul og Abner, sønn av Ner, hærføreren, lå. Saul lå innenfor leiren, og folket var slått leir omkring ham.
18 Gad kom den dagen til David og sa til ham: «Gå opp, reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna jebusitten.»
19 David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik Herren hadde befalt.
21 Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge David, og som de hadde latt bli igjen ved bekken Besor, dro de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David kom nær folket, hilste han dem.
7 Da ble det fortalt Saul at David var kommet til Ke'ila. Og Saul sa: Gud har gitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
1 Det hendte da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, at det ble fortalt ham: Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.
20 David sto tidlig opp om morgenen og forlot sauene hos en gjeter, tok det Isai hadde befalt og kom til leiren, som var ved kongens mur som var på vei til kamp, og han ropte krigsrop.
12 Så vendte Davids unge menn seg og gikk sin vei tilbake. De kom til David og fortalte ham alt dette.
2 Jeg vil komme over ham mens han er trett og svake i hendene, og jeg vil skremme ham. All folket som er med ham vil flykte, og jeg vil slå kongen alene.
18 David flyktet og kom seg unna og dro til Samuel i Rama, og fortalte ham alt hva Saul hadde gjort mot ham. Han og Samuel dro og bodde i Naiot.
24 Og de dro opp og gikk til Zif foran Saul; men David og hans menn var i ødemarken ved Maon, i Arabah sør for Jesjimon.
1 David dro derfor bort derfra og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre om det, kom de ned til ham.
25 Kongen satte seg på sin faste plass ved veggen, og Jonathan stod opp, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
2 David delte folket i tre deler: En tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Itai, gittitten. Og kongen sa til folket: Selv vil jeg også dra ut med dere.