2 Samuel 17:2
Jeg vil komme over ham mens han er trett og svake i hendene, og jeg vil skremme ham. All folket som er med ham vil flykte, og jeg vil slå kongen alene.
Jeg vil komme over ham mens han er trett og svake i hendene, og jeg vil skremme ham. All folket som er med ham vil flykte, og jeg vil slå kongen alene.
Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs og skremme ham, så alt folket som er med ham, flykter; jeg skal bare slå kongen.
Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.
Jeg vil overfalle ham mens han er trett og motløs, og jeg vil skremme ham. Da vil alt folket som er med ham, flykte, og jeg vil slå i hjel kongen alene.
Jeg skal komme over ham mens han er sliten og har svake hender, og jeg skal skremme ham. Da vil hele folket som er med ham flykte, og jeg vil angripe kongen alene.
Og jeg vil komme over ham mens han er trett og utmattet, og gjøre ham redd; da skal folket som er med ham flykte, og jeg vil bare slå kongen.
Jeg vil overraske ham mens han er sliten og svak, og skremme ham; da vil folket som er med ham flykte, og jeg vil slå kongen alene.
Jeg vil komme over ham mens han er trøtt og motløs og skremme ham, slik at folket som er med ham, flykter. Så vil jeg slå kongen alene.
Jeg vil komme over ham mens han er sliten og har svake hender, og jeg vil skremme ham. Alle folkene som er med ham, vil flykte, og jeg vil slå ned bare kongen.
Og jeg vil angripe ham mens han er utslitt og svak, og jeg skal gjøre ham skremt; alle som er med ham vil flykte, og jeg skal bare slå ned kongen.
Jeg vil komme over ham mens han er sliten og har svake hender, og jeg vil skremme ham. Alle folkene som er med ham, vil flykte, og jeg vil slå ned bare kongen.
Jeg vil overraske ham mens han er sliten og motløs, og skremme ham slik at hele folket som er med ham flykter. Så skal jeg bare slå kongen alene.
I will attack him while he is weary and weak-handed, and I will frighten him. All the people with him will flee, and I will strike down only the king.
Jeg vil komme over ham mens han er trett og har svake hender, og jeg vil skremme ham så folket som er med ham vil flykte. Jeg vil slå kongen alene.'
Og jeg vil overfalde ham den Stund, han er træt og afmægtig, og forfærde ham; og alt Folket, som er hos ham, skal flye, og jeg vil slaae Kongen alene.
And I will come upon him while he is weary and weak handed, and will make him afraid: and all the people that are with him shall flee; and I will smite the king only:
Jeg vil komme over ham mens han er trett og svak, og gjøre ham redd; da vil alle som er med ham flykte, og jeg vil slå bare kongen.
And I will come upon him while he is weary and weak-handed, and will make him afraid; and all the people who are with him will flee, and I will strike the king only:
Jeg vil komme over ham når han er trøtt og svak, og skremme ham; og alle de som er med ham, vil flykte. Jeg skal bare slå kongen.
Da kan jeg overraske ham mens han er trett og svak, skremme ham slik at alle folket som er med ham flykter, og jeg kan slå kongen alene.
Jeg vil komme over ham mens han er sliten og kraftløs, og gjøre ham redd; og alle som er med ham skal flykte, og jeg vil kun slå kongen.
Jeg vil nå ham når han er trøtt og svak, og få ham til å frykte. Alle som er med ham vil flykte, og jeg vil bare angripe kongen.
and I will come{H935} upon him while he is weary{H3023} and weak-handed,{H7504} {H3027} and will make him afraid;{H2729} and all the people{H5971} that are with him shall flee;{H5127} and I will smite{H5221} the king{H4428} only;
And I will come{H935}{(H8799)} upon him while he is weary{H3023} and weak{H7504} handed{H3027}, and will make him afraid{H2729}{(H8689)}: and all the people{H5971} that are with him shall flee{H5127}{(H8804)}; and I will smite{H5221}{(H8689)} the king{H4428} only:
and fall vpo him whan he is feble and weery: When I vexe him the, so that all the people which is by him, flieth, I wil smite the kynge onely,
And I will come vpon him: for he is wearie, and weake handed: so I will feare him, and all the people that are with him, shall flee, and I will smite the King onely,
And I wil come vpo him whyle he is weery and weake handed, and will feare him: And all the people that are with him, shall flee, and so will I smite the king only,
And I will come upon him while he [is] weary and weak handed, and will make him afraid: and all the people that [are] with him shall flee; and I will smite the king only:
and I will come on him while he is weary and weak-handed, and will make him afraid; and all the people who are with him shall flee; and I will strike the king only;
and come upon him, and he weary and feeble-handed, and I have caused him to tremble, and all the people have fled who `are' with him, and I have smitten the king by himself,
and I will come upon him while he is weary and weak-handed, and will make him afraid; and all the people that are with him shall flee; and I will smite the king only;
and I will come upon him while he is weary and weak-handed, and will make him afraid; and all the people that are with him shall flee; and I will smite the king only;
And I will come up with him when he is tired and feeble, and make him full of fear: and all the people with him will go in flight; and I will make an attack on the king only:
I will come on him while he is weary and exhausted, and will make him afraid. All the people who are with him shall flee. I will strike the king only;
When I catch up with him he will be exhausted and worn out. I will rout him, and the entire army that is with him will flee. I will kill only the king
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Ahitofel sa til Absalom: «La meg nå velge ut tolv tusen menn, og jeg vil reise meg og forfølge David i natt.
8 Husai fortsatte: «Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige menn, og de er bitre i sjelen, som en bjørn røvet for unger på marken. Din far er en krigsmann, og han vil ikke overnatte blant folket.
9 Se, nå er han gjemt i en grop eller på et annet sted. Hvis noen av dem faller i begynnelsen, vil hvem som helst som hører om det si: 'Det har vært slakt blant folket som følger Absalom.'
10 Selv den som er modig, med et hjerte som en løve, vil miste motet. For hele Israel vet at din far er en mektig mann, og de som er med ham er sterke menn.
12 Så vil vi komme over ham hvor han enn blir funnet, og vi vil falle på ham som dogg på jorden. Ikke en eneste av ham eller de menn som er med ham skal bli igjen.
13 Og hvis han trekker seg tilbake til en by, vil hele Israel bringe tau til den byen. Vi vil dra den ned til elven, så det ikke finnes en eneste liten stein der.»
14 Absalom og alle Israels menn sa: «Rådet fra Husai, arkitten, er bedre enn rådet fra Ahitofel.» For Herren hadde besluttet å gjøre det gode rådet fra Ahitofel til intet, for å bringe undergang over Absalom.
15 Da sa Husai til prestene Sadok og Abiatar: «Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og jeg har rådet slik og slik.»
16 «Send nå raskt bud og si til David: 'Bli ikke over natten i ørkenens vassdrag, men gå raskt over, for at ikke kongen og hele folket som er med ham skal bli utslettet.'»
3 Så vil jeg bringe hele folket tilbake til deg, som om mannen du søker blir ført tilbake. Hele folket skal være i fred.
14 Kongen og alt folket som var med ham, kom trette dit og ble forfrisket.
15 Absalom og hele folket, mennene i Israel, kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
31 Og noen fortalte David og sa: Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom. Og David sa: Å, Herre, jeg ber at du gjør Ahitofels råd til dårskap.
34 Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, O konge; som jeg hittil har vært din fars tjener, slik vil jeg nå også være din tjener – da kan du for min skyld gjøre Ahitofels råd til intet.
24 David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.
12 Absalom sendte etter Ahitofel, gilonitten, kongens rådgiver, fra hans by, Gilo, mens han ofret slaktoffer. Sammensvergelsen var sterk, og folket fortsatte å øke med Absalom.
13 Da kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg.
21 Da de var dratt bort, kom de opp fra brønnen og fortsatte til kong David. De sa til David: «Reis deg og gå raskt over vannet, for dette har Ahitofel rådet mot dere.»
19 Og videre, hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene i hans sønns nærvær? Slik som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være for ditt ansikt.
20 Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.
21 Og Akitofel sa til Absalom: Gå inn til dine fars medhustruer, som han har latt bli for å passe på huset; da skal hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og alle som er med deg, skal bli sterke.
8 Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd; la meg slå ham ned med spydet til jorden, bare en gang, jeg trenger ikke slå ham en andre gang.»
6 Da Husai kom til Absalom, sa Absalom til ham: «Dette har Ahitofel sagt. Skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, tal du.»
10 Og David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren selv vil slå ham; eller hans dag skal komme da han må dø, eller han vil dra ned i strid og omkomme.»
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.
13 Hvis jeg hadde handlet slik imot mitt eget liv, ville ingenting vært skjult for kongen, og du selv ville ha tatt avstand fra meg.
1 David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
20 Nå, konge, kom ned etter all din sjels lengsel, for å komme ned; og vi skal overgi ham i kongens hånd.
1 Da kom David til Nob til Ahimelek, presten, og Ahimelek ble redd da han møtte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen mann er med deg?
17 David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
10 Så sto jeg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armringen som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
23 Se derfor, og ta kunnskap om alle de skjulestedene hvor han holder seg skjult, og vend tilbake til meg med sikkerhet, så vil jeg gå med dere; og dersom han er i landet, vil jeg lete ham opp blant alle Judas tusener.
37 Så kom Hushai, Davids venn, til byen, og Absalom kom til Jerusalem.
15 Ti unge menn, Joabs våpenbærere, samlet seg om Absalom og slo ham i hjel.
15 David sa til ham: «Kan du lede meg ned til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne gruppen.»
30 Mens de var på vei, kom nyheten til David og sa: Absalom har slått alle kongens sønner, og ikke en er igjen.
45 David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd; men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Gud, navn, Israels Gud, som du har hånet.
57 Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
48 Så snart filisteren beveget seg fram for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
28 Absalom hadde gitt sine tjenere befaling og sagt: Legg merke til når Amnons hjerte er blitt glad av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da drep ham, vær ikke redd; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.
41 Filisteren kom nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham.
18 hvordan han møtte deg på veien og angrep din baktropp, alle som var svake bak deg, da du var trett og utmattet, og han fryktet ikke Gud.
3 Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi være redde hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
6 Da sa David til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisjai sa: «Jeg vil gå ned med deg.»
15 Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
23 Bli hos meg og frykt ikke, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv; hos meg vil du være trygg.»
19 Ahimaas, Sadoks sønn, sa: La meg nå løpe og bringe nyheter til kongen om at Herren har gitt ham hevn over hans fiender.
2 David delte folket i tre deler: En tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Itai, gittitten. Og kongen sa til folket: Selv vil jeg også dra ut med dere.
3 Folket kom stillegående inn i byen den dagen, som folk skammer seg når de har flyktet i kamp.