Akitofel sa videre til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.

Jeg vil komme over ham mens han er trett og motløs, og jage skrekk i ham. Alt folket som er med ham, skal flykte, og jeg vil bare slå kongen.

Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når den mannen du søker, er borte, er det som om alle vendte tilbake. Da skal hele folket ha fred.

Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.

Men Absalom sa: Kall også arkitten Husjai hit, og la oss høre hva han har å si.

Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Akitofel har talt slik. Skal vi følge hans råd? Hvis ikke, tal du.

Husjai sa til Absalom: Det rådet Akitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.

Husjai sa videre: Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige krigere og bitre i sjelen, som en bjørn i marken som er frarøvet sine unger. Din far er en krigsmann og vil ikke overnatte blant folket.

Se, nå har han gjemt seg i en kløft eller et annet sted. Og om noen av dem faller i begynnelsen, vil den som hører det, si: Det er et nederlag blant folket som følger Absalom.

Da vil selv den tapre, som har et hjerte som en løves hjerte, miste motet helt. For hele Israel vet at din far er en mektig mann, og at de som er med ham, er tapre menn.

Derfor er mitt råd at hele Israel samles til deg, fra Dan til Beer-Sjeba, talrike som sanden ved havet, og at du selv drar ut i striden.

Da skal vi komme over ham hvor han enn befinner seg, og falle over ham som duggen faller på jorden. Av ham og av alle mennene som er med ham, skal det ikke bli en eneste igjen.

Og om han trekker seg inn i en by, skal hele Israel bære tau til den byen, og vi skal dra den ned i dalen, til det ikke finnes så mye som en liten stein igjen der.

Da sa Absalom og alle Israels menn: Arkitten Hushais råd er bedre enn Akitofels råd. For HERREN hadde bestemt å gjøre Akitofels gode råd til intet, for at HERREN skulle føre ulykke over Absalom.

Husjai sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Akitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.

Send nå raskt bud til David og si: Bli ikke natten over på slettene i ødemarken, men dra straks over, ellers blir kongen og alt folket som er med ham, oppslukt.

Jonatan og Akimaas oppholdt seg ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk og fortalte det til kong David. De kunne nemlig ikke bli sett gå inn i byen.

Men en ung mann fikk øye på dem og fortalte det til Absalom. Da gikk de begge raskt og kom til en manns hus i Bahurim. Han hadde en brønn i sin gård, og der gikk de ned.

Konen tok og bredte et dekke over brønnåpningen og strødde gryn over det, så ingenting ble oppdaget.

Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Akimaas og Jonatan? sa kvinnen til dem: De har gått over vannløpet. De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.

Da de var gått, kom de opp av brønnen og gikk og fortalte kong David det. De sa til David: Bryt opp og dra raskt over vannet, for slik har Akitofel rådet mot dere.

David brøt opp med alt folket som var med ham, og de krysset Jordan. Da morgenlyset kom, manglet det ikke en eneste som ikke hadde krysset Jordan.

Da Akitofel så at hans råd ikke ble fulgt, sadlet han sitt esel, brøt opp og dro hjem til sin by. Han ordnet sitt hus, hengte seg og døde. Han ble begravet i sin fars grav.

David kom til Mahanaim. Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.

Absalom hadde satt Amasa over hæren i stedet for Joab. Amasa var sønn av en mann som het Jitra, en israelitt, som hadde gått inn til Abigail, datter av Nahasj, søster til Seruja, Joabs mor.

Israel og Absalom slo leir i Gilead.

Da David kom til Mahanaim, brakte Sjobi, sønn av Nahasj fra Rabba blant Ammons barn, og Makir, sønn av Ammiel fra Lo-Debar, og gileaditten Barsillai fra Rogelim,

senger, fat, leirkar, hvete, bygg, mel, ristet korn, bønner, linser og ristet korn,

og honning, smør, småfe og ost av storfe, til David og til folket som var med ham, å spise. For de sa: Folket er sulten og trett og tørst i ødemarken.