2 Samuel 17:8
Husai fortsatte: «Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige menn, og de er bitre i sjelen, som en bjørn røvet for unger på marken. Din far er en krigsmann, og han vil ikke overnatte blant folket.
Husai fortsatte: «Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige menn, og de er bitre i sjelen, som en bjørn røvet for unger på marken. Din far er en krigsmann, og han vil ikke overnatte blant folket.
Du kjenner din far og hans menn, sa Husjai: De er veldige krigere, og de er bitre i sinn, som en bjørn på marken som er frarøvet ungene sine. Din far er dessuten en krigsmann og vil ikke overnatte sammen med folket.
Du vet at din far og hans menn er tapre; de er bitre i sinn, som en binne som har mistet ungene sine ute på marken. Dessuten er din far en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
Du kjenner din far og hans menn: De er tapre, og de er forbitret i sinn, som en binne som er berøvet ungene sine ute på marken. Din far er en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
'Du kjenner din far og hans menn; de er tapre og bitre i sjelen, som en bjørn som har mistet ungene sine. Din far er en erfaren kriger og tillater ikke å tilbringe natten med folket.'
For, sa Hushai, du kjenner din far og hans menn; de er sterke og svært sinte, som en bjørn som har mistet sine unger; din far er en kriger, han vil ikke være sammen med folket.
Du kjenner din far og mennene hans, de er sterke og bitre som en bjørn hvis unger er røvet på marken. Dessuten er din far en kriger og vil ikke bli hos folket i natt.
Du kjenner din far og hans menn, at de er sterke krigere og bitre i sinn, som en bjørn i marken berøvet sine unger. Din far er en krigsmann og vil ikke tilbringe natten blant folket.
For, sa Hushai, du kjenner din far og hans menn, de er sterke krigere, og de er like oppbrakte som en bjørn som er frarøvet unger ute på marken. Din far er en krigsmann og vil ikke overnatte blant folket.
For, sa Hushai, du vet hvordan din far og hans menn er – de er sterke krigere, men de vil opphisse seg, som en bjørn som har mistet sine unger på marken; din far er jo en krigersk mann, og han vil ikke slå leir sammen med folket.
For, sa Hushai, du kjenner din far og hans menn, de er sterke krigere, og de er like oppbrakte som en bjørn som er frarøvet unger ute på marken. Din far er en krigsmann og vil ikke overnatte blant folket.
'Du kjenner din far og hans menn. De er sterke krigere og bitre i ånden, som en bjørn som har mistet sine unger i marken. Din far er en mann av krig, og han vil ikke bli overnattende blant folket.'
Hushai continued, 'You know your father and his men; they are mighty warriors and bitter in spirit, like a bear robbed of her cubs in the field. Your father is an experienced fighter, and he will not spend the night with the troops.'
Husai sa videre: 'Du kjenner din far og hans menn, at de er modige og bitre i sjelen, som en binne i marken som har mistet ungene sine. Din far er også en krigsmann og vil ikke bli med folket om natten.'
Og Husai sagde: Du, du kjender din Fader og hans Mænd, at de ere vældige, og at de ere bittre i Sindet som en Bjørn, hvem Ungerne røves fra paa Marken; (dertil) er og din Fader en Krigsmand og skal ikke blive inat over hos Folket.
For, said Hushai, thou knowest thy father and his men, that they be mighty men, and they be chafed in their minds, as a bear robbed of her whelps in the field: and thy father is a man of war, and will not lodge with the people.
For, sa Husai, du vet at din far og hans menn er dyktige krigere, og at de er sinte i sinnet, som en bjørn som er blitt frarøvet sine unger på marken. Din far er en krigsvant mann, og han vil ikke overnatte med folket.
For, said Hushai, you know your father and his men, that they are mighty men, and are angry in their minds, as a bear robbed of her cubs in the field: and your father is a man of war, and will not lodge with the people.
Hushai fortsatte, Du kjenner din far og hans menn, at de er tapre menn, og de er ferske i sinnene, som en binne som er fratatt sine unger på marken; og din far er en krigsmann, og vil ikke tilbringe natten blant folket.
Du kjenner din far og hans menn; de er krigere, og de er bitre som en bjørn som har mistet ungene sine på marken. Din far er en stridsmann som ikke overnatter blant folket.
Husai sa videre: Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige menn, og de er oppbrakte i sinnet, som en bjørn som er fratatt ungene sine i marken; og din far er en krigsmann som ikke vil holde seg blant folket.
Videre sa Hushai: Du kjenner din far og hans menn, de er krigere, og deres sinn er bittert, som binner i marken som har mistet ungene sine. Din far er en krigsmann, og han vil ikke hvile med folket om natten.
Hushai{H2365} said{H559} moreover, Thou knowest{H3045} thy father{H1} and his men,{H582} that they are mighty men,{H1368} and they are chafed{H4751} in their minds,{H5315} as a bear{H1677} robbed{H7909} of her whelps in the field;{H7704} and thy father{H1} is a man{H376} of war,{H4421} and will not lodge{H3885} with the people.{H5971}
For, said{H559}{(H8799)} Hushai{H2365}, thou knowest{H3045}{(H8804)} thy father{H1} and his men{H582}, that they be mighty men{H1368}, and they be chafed{H4751} in their minds{H5315}, as a bear{H1677} robbed{H7909} of her whelps in the field{H7704}: and thy father{H1} is a man{H376} of war{H4421}, and will not lodge{H3885}{(H8799)} with the people{H5971}.
And Chusai sayde morouer: Thou knowest thy father well and his men, that they are stronge and of a wrothfull stomack, euen as a Beer that is robbed of hir yonge ones in the felde, Thy father also is a man of warre, and wyl not be necliget with the people.
For, said Hushai, thou knowest thy father, and his men, that they be strong men, and are chafed in minde as a beare robbed of her whelps in the fielde: also thy father is a valiant warrier, and will not lodge with the people.
For sayde Husai, thou knowest thy father & his men howe that they be strong men, and they be chased in their mindes, and are euen as a Beare robbed of her whelpes in the fielde: Thy father is a man also practised in warre, and wil not lodge with the people.
For, said Hushai, thou knowest thy father and his men, that they [be] mighty men, and they [be] chafed in their minds, as a bear robbed of her whelps in the field: and thy father [is] a man of war, and will not lodge with the people.
Hushai said moreover, You know your father and his men, that they are mighty men, and they are fierce in their minds, as a bear robbed of her cubs in the field; and your father is a man of war, and will not lodge with the people.
And Hushai saith, `Thou hast known thy father and his men, that they `are' heroes, and they are bitter in soul as a bereaved bear in a field, and thy father `is' a man of war, and doth not lodge with the people;
Hushai said moreover, Thou knowest thy father and his men, that they are mighty men, and they are chafed in their minds, as a bear robbed of her whelps in the field; and thy father is a man of war, and will not lodge with the people.
Hushai said moreover, Thou knowest thy father and his men, that they are mighty men, and they are chafed in their minds, as a bear robbed of her whelps in the field; and thy father is a man of war, and will not lodge with the people.
Hushai said further, You have knowledge of your father and his men, that they are men of war, and that their feelings are bitter, like those of a bear in the field whose young ones have been taken from her: and your father is a man of war, and will not take his night's rest with the people;
Hushai said moreover, "You know your father and his men, that they are mighty men, and they are fierce in their minds, like a bear robbed of her cubs in the field. Your father is a man of war, and will not lodge with the people.
Hushai went on to say,“You know your father and his men– they are soldiers and are as dangerous as a bear out in the wild that has been robbed of her cubs. Your father is an experienced soldier; he will not stay overnight with the army.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Se, nå er han gjemt i en grop eller på et annet sted. Hvis noen av dem faller i begynnelsen, vil hvem som helst som hører om det si: 'Det har vært slakt blant folket som følger Absalom.'
10 Selv den som er modig, med et hjerte som en løve, vil miste motet. For hele Israel vet at din far er en mektig mann, og de som er med ham er sterke menn.
4 Forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
5 Absalom sa: «Kall også på Husai, arkitten, og la oss høre hva han har å si.»
6 Da Husai kom til Absalom, sa Absalom til ham: «Dette har Ahitofel sagt. Skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, tal du.»
7 Husai sa til Absalom: «Det rådet Ahitofel har gitt, er ikke godt denne gangen.»
13 Og hvis han trekker seg tilbake til en by, vil hele Israel bringe tau til den byen. Vi vil dra den ned til elven, så det ikke finnes en eneste liten stein der.»
14 Absalom og alle Israels menn sa: «Rådet fra Husai, arkitten, er bedre enn rådet fra Ahitofel.» For Herren hadde besluttet å gjøre det gode rådet fra Ahitofel til intet, for å bringe undergang over Absalom.
15 Da sa Husai til prestene Sadok og Abiatar: «Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og jeg har rådet slik og slik.»
16 «Send nå raskt bud og si til David: 'Bli ikke over natten i ørkenens vassdrag, men gå raskt over, for at ikke kongen og hele folket som er med ham skal bli utslettet.'»
1 Ahitofel sa til Absalom: «La meg nå velge ut tolv tusen menn, og jeg vil reise meg og forfølge David i natt.
2 Jeg vil komme over ham mens han er trett og svake i hendene, og jeg vil skremme ham. All folket som er med ham vil flykte, og jeg vil slå kongen alene.
15 Absalom og hele folket, mennene i Israel, kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
16 Da Husjai, arkitt, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Gud bevare kongen, Gud bevare kongen.
17 Absalom sa til Husjai: Er dette din godhet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
18 Men Husjai sa til Absalom: Nei, for den som Herren og dette folk, og alle Israels menn har valgt, hos ham vil jeg være, og hos ham vil jeg bli.
19 Og videre, hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene i hans sønns nærvær? Slik som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være for ditt ansikt.
20 Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.
21 Og Akitofel sa til Absalom: Gå inn til dine fars medhustruer, som han har latt bli for å passe på huset; da skal hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og alle som er med deg, skal bli sterke.
22 Så slo de opp et telt for Absalom på toppen av huset, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels åsyn.
23 Og Akitofels råd, som han ga på de dagene, var som om en mann hadde rådført seg med Guds ord. Slik var alle Akitofels råd både for David og for Absalom.
34 Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, O konge; som jeg hittil har vært din fars tjener, slik vil jeg nå også være din tjener – da kan du for min skyld gjøre Ahitofels råd til intet.
11 Og med Absalom dro det to hundre menn fra Jerusalem, som var blitt innkalt. De dro med i sin uskyldighet og visste ingenting.
12 Absalom sendte etter Ahitofel, gilonitten, kongens rådgiver, fra hans by, Gilo, mens han ofret slaktoffer. Sammensvergelsen var sterk, og folket fortsatte å øke med Absalom.
13 Da kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg.
37 Så kom Hushai, Davids venn, til byen, og Absalom kom til Jerusalem.
33 Og Ahitofel var kongens rådgiver, og Husjai, arkitt, var kongens venn.
31 Og noen fortalte David og sa: Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom. Og David sa: Å, Herre, jeg ber at du gjør Ahitofels råd til dårskap.
32 Da David kom til toppen av fjellet, hvor han tilbad Gud, se, der kom Hushai, arkiten, for å møte ham med revet kappe og jord på hodet.
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte dem: «De har gått over vannløpet.» Da de lette og ikke fant dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21 Da de var dratt bort, kom de opp fra brønnen og fortsatte til kong David. De sa til David: «Reis deg og gå raskt over vannet, for dette har Ahitofel rådet mot dere.»
24 David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.
6 ved å elske dine fiender og hate dine venner; for du har i dag gjort det klart at verken fyrster eller tjenere er verdifulle for deg. For jeg oppfatter i dag at om Absalom hadde levd, og vi alle hadde vært døde i dag, så hadde det gledet deg godt.
7 Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: for i Herrens navn, sverger jeg, hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra din ungdom til nå.
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble fortalt til folket, og de sa: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. For Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
9 Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
3 Folket kom stillegående inn i byen den dagen, som folk skammer seg når de har flyktet i kamp.
4 Men kongen dekket ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
32 Kongen sa til Kusjitten: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg vondt, være som den unge mannen!
18 Men en gutt så dem og fortalte Absalom. Så de skyndte seg begge og kom til en manns hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården; der gikk de ned.
28 Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.
7 Men vis miskunnhet mot sønnene av Barsillai, gileaditten, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik støtte de meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Itai og sa: Behandle den unge mannen, Absalom, skånsomt for min skyld. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene ordre angående Absalom.
6 Så dro folket ut i felten mot Israel, og slaget sto i Efraims skog.
17 David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
34 David sa til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer, og det kom en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
29 Kongen sa: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, så jeg en stor uro, men jeg visste ikke hva det var.
8 Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk den dagen enn sverdet gjorde.
8 Dere har alle sammensverget dere mot meg; ingen har fortalt meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn! Ingen av dere har bekymret seg for meg eller latt meg vite at min egen sønn har vendt min tjener mot meg for å lure på meg, slik som i dag!»