1 Samuelsbok 17:42
Da filisteren så opp og så David, foraktet han ham; for han var bare en ungdom, rødaktig og med et skjønt utseende.
Da filisteren så opp og så David, foraktet han ham; for han var bare en ungdom, rødaktig og med et skjønt utseende.
Da filisteren så seg omkring og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødmusset og vakker å se til.
Da filisteren så nøye på David og fikk øye på ham, ringeaktet han ham. David var jo en ung mann, rødbrusket og vakker å se til.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var ung og rødmusset og vakker av utseende.
Filisteren så opp og fikk øye på David. Han foraktet ham, for han var bare en ung gutt, rødkinnet og vakker.
Da filisteren så seg rundt og fikk øye på David, foraktet han ham; for han var bare en ung gutt, med rødlig hud og et vakkert utseende.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker.
Da filisteren så og oppdaget David, foraktet han ham fordi han var en ung gutt, rødlett og vakker av utseende.
Da filisteren så og la merke til David, foraktet han ham, for han var en ung gutt, rødmosset og vakker av utseende.
Da filisteren kikket rundt og så David, foraktet han ham, for han var bare en ung mann, rødskinnet og med et tiltalende utseende.
Da filisteren så og la merke til David, foraktet han ham, for han var en ung gutt, rødmosset og vakker av utseende.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker av utseende.
When the Philistine looked and saw David, he despised him, for David was just a young man, ruddy and handsome in appearance.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og av vakker utseende.
Der Philisteren saae op og saae David, da foragtede han ham; thi han var en ung Person, rødagtig og deilig af Udseende.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him: for he was but a youth, and ruddy, and of a fair countenance.
Da filisteren så seg omkring og fikk øye på David, foraktet han ham. Han var bare en ung gutt, rødkinnet og med et vakkert utseende.
When the Philistine looked and saw David, he disdained him, for he was just a youth, ruddy and handsome in appearance.
Da filisteren så opp og så David, aktet han ham for intet; for han var bare en ungdom, rosenrød og kjekk.
Da filisteren så nøye på David og så ham, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødaktig og med et vakkert utseende.
Da filisteren så rundt seg og så David, så han ned på ham, for han var bare en gutt med lys hud og vakkert utseende.
Og da filisteren så og la merke til David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødhåret og vakker.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair countenance.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him: for he was but a youth, and ruddy, and of a fair countenance.
Now whan the Philistyne loked & sawe Dauid, he thoughte scorne of him: for he was but a childe, well coloured, and beutyfull to loke vpon.
Now when the Philistim looked about & saw Dauid, he disdeined him: for he was but yong, ruddie, and of a comely face.
And when the Philistine loked about & sawe Dauid, he disdayned him: for he was but young, ruddie & of a comly face.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him: for he was [but] a youth, and ruddy, and of a fair countenance.
When the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair face.
and the Philistine looketh attentively, and seeth David, and despiseth him, for he was a youth, and ruddy, with a fair appearance.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair countenance.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair countenance.
And when the Philistine, taking note, saw David, he had a poor opinion of him: for he was only a boy, red-haired and good-looking.
When the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair face.
When the Philistine looked carefully at David, he despised him, for he was only a ruddy and handsome boy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Han tok sin stav i hånden, valgte fem glatte steiner fra bekken og la dem i hyrdesekken sin, med slyngen i hånden. Så nærmet han seg filisteren.
41Filisteren kom nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham.
31Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
33Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham; for du er ung, og han er en mann av krig fra ungdommen.
34David sa til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer, og det kom en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
35Jeg gikk etter den, slo den og reddet lammet ut av munnen dens, og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
36Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær.
37David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
43Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
45David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd; men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Gud, navn, Israels Gud, som du har hånet.
46I dag skal Herren overgi deg i min hånd, og jeg skal slå deg og ta hodet ditt av deg, og jeg skal gi likene av filisterhærens menn i dag til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel.
48Så snart filisteren beveget seg fram for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.
49David rakte hånden ned i sekken, tok ut en stein, slynget den og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik overvant David filisteren med steinslynge og stein, slo filisteren og drepte ham; men det var ikke noe sverd i Davids hånd.
51Da løp David og sto over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham med det og hogg hodet av ham. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte med høyt rop og forfulgte filisterne til du kommer til dalen og portene i Ekron. Filisternes døde lå strødd langs veien til Sha'araim, helt til Gat og Ekron.
23Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren fra Gat ved navn Goliat, frem fra filisternes leirer. Han talte de samme ordene som han hadde gjort tidligere, og David hørte det.
24Når Israels menn så mannen, flyktet de fra ham og var meget redde.
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som er kommet opp? Sannelig, han kommer for å håne Israel. Den som beseirer ham, vil kongen berike med stor rikdom, gi ham sin datter og gjøre hans fars hus fritt i Israel.
26David spurte mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den mann som dreper denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som håner den levende Guds hær?
27Folket svarte ham med de samme ordene og sa hva som skal gjøres med den som dreper ham.
28Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.
8Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut for å gjøre dere klare til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann som kan komme ned til meg.
9Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg vinner over ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
10Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. La oss møte hverandre i kamp.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og meget redde.
12David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda, som het Isai; han hadde åtte sønner, og Isai var gammel og erfaren i Sauls dager.
16Filisteren kom fram både om morgenen og kvelden og stilte seg fram i førti dager.
12Så sendte han bud og hentet ham. Han var rødlett, hadde vakre øyne og et godt utseende. Herren sa: Reis deg, salve ham, for det er han.
3Filisterne sto på et fjell på den ene siden og Israel på fjellet på den andre siden, med en dal mellom seg.
4Det kom en kriger ut fra filisternes leir, ved navn Goliat fra Gat, som var seks alen og et span høy.
7Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. Gud ser ikke slik mennesket ser, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.
54David tok hodet av filisteren og brakte det til Jerusalem, men satte rustningen hans i sitt telt.
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvis sønn er denne unge mann? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.
56Kongen sa: Spør hvem sønnen til denne ungmannen er.
57Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
8Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Og David fikk vite om det, og gikk ut mot dem.
9Og filisterne kom og spredte seg i Refaim-dalen.
19Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen og forlot sauene hos en gjeter, tok det Isai hadde befalt og kom til leiren, som var ved kongens mur som var på vei til kamp, og han ropte krigsrop.
21Israel og filisterne stilte seg i slagorden, hær mot hær.
18En av de unge mennene svarte: Jeg har sett en sønn av Isai, betlehemitten, som er flink til å spille, en mektig og tapper mann, en kriger, forstandig i tale, en vakker mann, og Herren er med ham.
17Da filistrene hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filistrene opp for å søke etter David. Og David hørte om det og dro ned til borgen.
30Etter at filisternes fyrster dro ut, hendte det at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble meget akta.
15Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
8Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og vant en stor seier over dem. De flyktet fra ham.
25Saul sa, "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å ta hevn over kongens fiender.'" Saul tenkte å få David drept av filisternes hånd.
9Fra den dagen så Saul på David med mistenksomhet.