16 Så kjørte Jehu i vognen sin til Jisreel, for Joram lå der. Og Akasja, kongen av Juda, hadde dratt ned for å se Joram.
17 En vaktpost sto på tårnet i Jisreel, og han så Jehus følge komme. Han sa: Jeg ser en hær komme. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem og spørre: Er det fred?
18 Så dro rytteren for å møte ham og sa: Kongen spør: Er det fred? Og Jehu svarer: Hva har du å gjøre med fred? Snu deg og følg meg. Vakten rapporterte og sa: Budbringeren kom til dem, men han vender ikke tilbake.
19 Da sendte han en annen rytter, som kom til dem og sa: Kongen spør: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du å gjøre med fred? Snu deg og følg meg.
20 Vakten rapporterte, og sa: Han kom til dem, men vender ikke tilbake. Han kjører som Jehu, sønn av Nimshi; for han kjører i vill fart.
21 Joram sa: Gjør vognen klar. Og vognen ble gjort klar. Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møtte ham på Nabots, jisreelittens, jorder.
22 Da Joram så Jehu, sa han: Er det fred, Jehu? Han svarte: Hva slags fred kan det være så lenge din mor Jesabels hor og trollkunst er så mange?
23 Joram vendte seg, flyktet og ropte til Akasja: Forræderi, Akasja!
24 Men Jehu spente buen med all sin kraft, og rammet Jehoram mellom skuldrene så pilen gikk ut gjennom hjertet, og han segnet i vognen.
25 Deretter sa Jehu til Bidkar, sin offiser: Ta ham opp og kast ham på Nabot jisreelittens jorde; husk hvordan vi to satt i vognen bak hans far Ahab da Herren la denne byrden på ham.