Ester 5:9
Haman gikk ut den dagen, glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, at han ikke reiste seg eller flyttet seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen, glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, at han ikke reiste seg eller flyttet seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
Den dagen gikk Haman bort glad og med lett hjerte. Men da Haman så Mordekai i kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman fikk se Mordekai ved kongens port, at han verken reiste seg eller viste ærefrykt for ham, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt av raseri mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen, glad og fornøyd. Men da han så Mordekai ved kongens port, at han ikke reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt av sinne mot Mordekai.
Haman gikk den dagen ut glad og med lett hjerte; men da han så Mordekai ved kongens port som ikke reiste seg for ham, ble han rasende på Mordekai.
Den dagen gikk Haman glad og ved godt mot. Men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller viste ham aktelse, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.
Den dagen dro Haman glad og fornøyd av gårde. Men da Haman så Mordekai i kongens port, som ikke reiste seg eller rørte seg for ham, ble Haman fylt av vrede mot Mordekai.
Den dagen dro Haman ut glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
Haman dro den dagen ut med glede og et lyst sinn, men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller gjorde en oppvisning for ham, ble han overveldet av harme mot Mordekai.
Den dagen dro Haman ut glad og med et godt hjerte. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
Haman gikk ut den dagen glad og fornøyd til sinns. Men da han så Mordekai ved kongens port, og Mordekai verken reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt med raseri mot Mordekai.
Haman went out that day joyful and with a glad heart. But when he saw Mordecai at the king’s gate, who neither rose nor showed fear in his presence, Haman was filled with rage toward Mordecai.
Haman gikk lykkelig og med et godt hjerte den dagen. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han hverken reiste seg eller bevegde seg for ham, ble Haman fylt med vrede mot Mordekai.
Da gik Haman den samme Dag ud, glad og ved et godt Mod; men som Haman saae Mardochæus i Kongens Port, at han stod ikke op, ei heller rørte sig for ham, da blev Haman opfyldt med Hastighed mod Mardochæus.
Then went Haman forth that day joyful and with a glad heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up, nor moved for him, he was full of indignation against Mordecai.
Haman gikk den dagen glad og med et lett hjerte. Men da Haman så Mordekai i kongens port, at han hverken sto opp eller rørte seg for ham, ble han fylt med harme mot Mordekai.
Then Haman went forth that day joyful and with a glad heart. But when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he did not stand up nor move for him, he was full of indignation against Mordecai.
Den dagen gikk Haman ut glad og med god hjertelyst, men da han så Mordekai i kongens port, at han ikke reiste seg eller beveget seg for ham, ble han fylt med vrede mot Mordekai.
Haman gikk den dagen glad og fornøyd bort, men da han så Mordekai sitte i kongens port uten å reise seg eller vise ærbødighet, ble Haman full av harme mot Mordekai.
Den dagen gikk Haman bort full av glede og godt mot. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han verken reiste seg eller beveget seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
Den dagen gikk Haman ut fylt med glede og et godt hjerte; men da han så Mordekai ved kongens port og at han ikke reiste seg eller viste noen frykt for ham, ble Haman fylt med sinne mot Mordekai.
Then went{H3318} Haman{H2001} forth{H3318} that day{H3117} joyful{H8056} and glad{H2896} of heart:{H3820} but when Haman{H2001} saw{H7200} Mordecai{H4782} in the king's{H4428} gate,{H8179} that he stood not up{H6965} nor moved{H2111} for him, he{H2001} was filled{H4390} with wrath{H2534} against Mordecai.{H4782}
Then went{H3318} Haman{H2001} forth{H3318}{(H8799)} that day{H3117} joyful{H8056} and with a glad{H2896} heart{H3820}: but when Haman{H2001} saw{H7200}{(H8800)} Mordecai{H4782} in the king's{H4428} gate{H8179}, that he stood not up{H6965}{(H8804)}, nor moved{H2111}{(H8804)} for him, he{H2001} was full{H4390}{(H8735)} of indignation{H2534} against Mordecai{H4782}.
Then wente Aman forth the same daye ioyfull and mery in his mynde. And whan he sawe Mardocheus in the kynges gate, yt he stode not vp and kneled before him, he was full of indignacion at Mardocheus.
Then went Haman forth the same day ioyfull and with a glad heart. But when Haman sawe Mordecai in the Kings gate, that he stoode not vp, nor moued for him, then was Haman full of indignation at Mordecai.
Then went Haman foorth the same day ioyfull and mery in his minde: But when the same Haman sawe Mardocheus in the kinges gate, that he stoode not vp nor moued for him, he was ful of indignation at Mardocheus.
¶ Then went Haman forth that day joyful and with a glad heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up, nor moved for him, he was full of indignation against Mordecai.
Then went Haman forth that day joyful and glad of heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he didn't stand up nor move for him, he was filled with wrath against Mordecai.
And Haman goeth forth on that day rejoicing and glad in heart, and at Haman's seeing Mordecai in the gate of the king, and he hath not risen nor moved for him, then is Haman full of fury against Mordecai.
Then went Haman forth that day joyful and glad of heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up nor moved for him, he was filled with wrath against Mordecai.
Then went Haman forth that day joyful and glad of heart: but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he stood not up nor moved for him, he was filled with wrath against Mordecai.
Then on that day Haman went out full of joy and glad in heart; but when he saw Mordecai in the king's doorway, and he did not get to his feet or give any sign of fear before him, Haman was full of wrath against Mordecai.
Then Haman went out that day joyful and glad of heart, but when Haman saw Mordecai in the king's gate, that he didn't stand up nor move for him, he was filled with wrath against Mordecai.
Haman Expresses His Hatred of Mordecai Now Haman went forth that day pleased and very much encouraged. But when Haman saw Mordecai at the king’s gate, and he did not rise nor tremble in his presence, Haman was filled with rage toward Mordecai.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og han hevet ham opp og satte hans sete over alle fyrstene som var med ham.
2 Og alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg og æret Haman, for kongen hadde gitt så befaling angående ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ikke ære.
3 Da sa kongens tjenere, som var i kongens port, til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4 Og da de talte til ham dag etter dag, og han ikke ville lytte til dem, fortalte de Haman om det, for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
5 Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt av raseri.
6 Men han syntes det var for ringe å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele riket til Ahasverus, Mordekais folk.
9 La dette antrekket og denne hesten overlates til en av kongens mest fornemme fyrster, for å kle den mannen som kongen ønsker å ære, og føre ham til hest gjennom byens gate, mens de roper foran ham: ‘Slik skal det gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære.’»
10 Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med jøden Mordekai som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av alt det du har foreslått.»
11 Så tok Haman kledningen og hesten, kledde Mordekai, og førte ham til hest gjennom byens gate, mens han ropte foran ham: «Slik skal det gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære.»
12 Og Mordekai vendte tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med tildekket hode.
13 Haman fortalte alt som hadde hendt ham til Sin kone Seresj og alle sine venner. Da sa hans vise menn og hans kone Seresj til ham: «Hvis Mordekai, foran hvem du har begynt å falle, er av den jødiske ætt, skal du ikke seire over ham, men du vil sikkert falle for ham.»
14 Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
10 Men Haman holdt seg tilbake, og da han kom hjem, sendte han bud etter sine venner og Zeresh, sin kone.
11 Haman fortalte dem om sin rikdoms herlighet, og den store mengden av hans barn, og alt kongen hadde opphøyd ham, og hvordan han var gjort større enn prinsene og kongens tjenere.
12 Haman sa dessuten: «Også dronning Ester lot ingen andre enn meg komme med kongen til banketten som hun hadde forberedt; og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.»
13 Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.»
14 Da sa Zeresh, hans kone, og alle hans venner til ham: «La det lages en galge som er femti alen høy, og i morgen tal med kongen om at Mordekai kan bli hengt på den. Gå deretter med kongen til banketten i glede.» Dette behaget Haman, og han fikk laget galgen.
3 Kongen spurte: «Hvilken ære og verdighet er blitt vist Mordekai for dette?» Tjenerne som stod hos kongen svarte: «Det er ikke gjort noe for ham.»
4 Kongen sa: «Hvem er i gården?» Nå hadde Haman kommet inn i den ytre gård til kongens hus for å tale med kongen om å henge Mordekai på galgen han hadde reist for ham.
5 Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i gården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
6 Haman kom inn, og kongen sa til ham: «Hva skal gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære?» Haman tenkte i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen ønske å ære mer enn meg?»
7 Haman svarte kongen: «For mannen som kongen ønsker å ære,
6 Og Ester sa: «Fienden og motstanderen er denne onde Haman.» Da ble Haman grepet av frykt i nærvær av kongen og dronningen.
7 Og kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palasshagen. Men Haman reiste seg for å be for sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for hans undergang.
8 Da kongen kom tilbake fra palasshagen til stedet for vinfesten, hadde Haman kastet seg på divanen hvor Ester var. Da sa kongen: «Vil han også forulempe dronningen foran meg i huset?» Så snart ordene gikk ut fra kongens munn, skjulte de Hamans ansikt.
9 Og Harbona, en av hoffmennene, sa foran kongen: «Se, også galgen femti alen høy, som Haman laget for Mordekai, som snakket godt for kongen, står i Hamans hus.» Da sa kongen: «Heng ham der.»
10 Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Dermed roet kongens vrede seg.
1 Samme dag gav kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2 Kongen tok av seg ringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3 Ester talte enda en gang til kongen, falt ned for hans føtter og ba gråtende om at han skulle oppheve den onde planen til Haman agagitten, som han hadde lagt mot jødene.
4 Ester svarte: «Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til banketten som jeg har forberedt for ham.»
5 Kongen sa: «Skynd dere å få Haman hit, slik at han kan gjøre som Ester har sagt.» Så kom kongen og Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
8 Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi min bønn og oppfylle min anmodning, la kongen og Haman komme til banketten som jeg skal forberede for dem, og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.»
15 Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor gullkrone og et plagg av fint lin og purpur. Byen Susa frydet seg og var glad.
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt huset til Haman til Ester, og han er blitt hengt på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
4 For Mordekai var stor i kongens hus, og hans ry spredte seg gjennom alle provinsene, for denne mannen Mordekai ble stadig større.
6 Hatach gikk da ut til Mordekai på gaten i byen, som var foran kongens port.
7 Og Mordekai fortalte ham alt som hadde skjedd med ham, og om beløpet som Haman hadde lovet å betale til kongens skattkamre for jødene, for å ødelegge dem.
24 fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer mot jødene for å ødelegge dem, og kastet Pur, det vil si lodd, for å fortære dem og tilintetgjøre dem.
25 Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at hans onde plan, som han hadde tenkt ut mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
5 og sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og dersom saken virker rett for kongen og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene som er i alle kongens provinser.
10 Kongen tok av seg sin ring og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11 Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, og folket også, for å gjøre med dem som det synes godt for deg.
13 Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene i Susa å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
21 De dagene mens Mordekai satt ved kongens port, ble to av kongens evnukker, Bigtan og Teresj, av dem som voktet døren, sinte og forsøkte å legge hånd på kong Ahasverus.
19 Da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.
1 Så kom kongen og Haman for å feste sammen med dronning Ester.
1 På den tredje dagen kledde Ester seg i sin kongelige drakt og stilte seg i den indre gårdsplassen i kongens palass, rett overfor kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige huset, mot inngangen til huset.
11 Mordekai gikk hver dag fram og tilbake foran gårdsplassen ved kvinnenes hus for å vite hvordan det gikk med Ester, og hva som ville skje med henne.
3 For Mordekai, jøden, var nest etter kong Ahasverus og stor blant jødene, akseptert av sine mange brødre, søkte det gode for sitt folk, og talte fred til hele sin slekt.