og sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og dersom saken virker rett for kongen og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene som er i alle kongens provinser.
Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
Hun sa: Hvis det behager kongen, og jeg har funnet velvilje for hans ansikt, og saken er rett og god i kongens øyne, og jeg er til behag for ham, så la det bli skrevet at brevene med planen til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser, blir opphevet.
Hun sa: «Hvis det er behagelig for kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken er rett i kongens øyne, og hvis jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hamdata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
Og sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde i hans øyne, og saken virker rett for kongen, la det skrives for å oppheve brevene Haman, Hammedathas sønn, har skrevet for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og saken er rett i kongens øyne, og jeg er til glede for ham, så la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hammedata, agagitten, skrev om å utrydde jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og om jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å omgjøre planene som Haman, sønn av Hammedata, agagiten, skrev for å utslette jødene som er i alle kongens provinser.
Hun sa: «Hvis det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og jeg har behag i hans øyne, så la det bli skrevet for å oppheve brevene lagt opp av Haman, sønn av Hammedata, agagitten, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet gunst i hans øyne, og om dette synes rett for ham, la det da skrives om for å oppheve de brev som Haman, sønn av Hammedata Agagitten, hadde laget, brevet han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.»
Hun sa: «Hvis det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og jeg har behag i hans øyne, så la det bli skrevet for å oppheve brevene lagt opp av Haman, sønn av Hammedata, agagitten, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: «Hvis det er kongens gode vilje, og jeg har funnet nåde foran hans ansikt, og saken synes rett for kongen, og hvis jeg har behag i hans øyne, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
She said, 'If it pleases the king, and if I have found favor in his sight, and if the matter seems right to the king, and if I am pleasing in his eyes, let a decree be written to revoke the letters devised by Haman, son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews in all the king’s provinces.'
Hun sa: «Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og dette synes riktig for kongen, og det behager meg i hans øyne, så la det bli skrevet for å tilbakekalle Haman, sønn av Hammedatas, agagittens brev, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
Og hun sagde: Dersom (det saa synes) Kongen godt, og dersom jeg haver fundet Naade for hans Ansigt, og er den Sag ret for Kongens Ansigt, og jeg er behagelig for hans Øine, saa lad skrives for at gjenkalde de Breve, Hamans, Hammedathas Søns, den Agagiters, Anslag, som han haver skrevet for at omkomme Jøderne, som ere i alle Kongens Landskaber.
And said, If it please the king, and if I have found favour in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his ey, let it be written to reverse the letters devised by Haman the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to dtroy the Jews which are in all the king's provinc:
og sa: Hvis det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis saken synes riktig for kongen, og jeg er tiltalende for hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve brevene utstedt av Haman, sønn av Hammedata agagitten, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
And said, If it pleases the king, and if I have found favor in his sight, and the matter is right before the king, and I am pleasing in his eyes, let it be written to revoke the letters devised by Haman, the son of Hammedatha, the Agagite, which he wrote to destroy the Jews in all the king's provinces.
Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og om dette er riktig for kongen og jeg er til behag for ham, la det da bli skrevet omvendt fra de brevene Haman, sønn av Hamedata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Hun sa: "Hvis kongen synes det er godt, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og hvis saken er rett for kongen, og jeg er god i hans øyne, så la det skrives en ordre om å oppheve brevene som Haman, sønn av Hamedata, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser,
Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis dette synes rett for kongen, og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet et påbud som opphever brevene som Haman, sønn av Hammedata fra Agag, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
Og hun sa: Hvis kongen finner det for godt, og hvis jeg har hans velvilje, og dette synes rett for kongen, og jeg har behag for ham, da la det bli sendt brev mot de skrivingene som Haman, Hamedatas sønn, agagitten, sendte ut for å ødelegge jødene i alle delene av kongeriket.
And she said,{H559} If it please{H2896} the king,{H4428} and if I have found{H4672} favor{H2580} in his sight,{H6440} and the thing{H1697} seem right{H3787} before{H6440} the king,{H4428} and I be pleasing{H2896} in his eyes,{H5869} let it be written{H3789} to reverse{H7725} the letters{H5612} devised{H4284} by Haman,{H2001} the son{H1121} of Hammedatha{H4099} the Agagite,{H91} which he wrote{H3789} to destroy{H6} the Jews{H3064} that are in all the king's{H4428} provinces:{H4082}
And said{H559}{(H8799)}, If it please{H2896} the king{H4428}, and if I have found{H4672}{(H8804)} favour{H2580} in his sight{H6440}, and the thing{H1697} seem right{H3787}{(H8804)} before{H6440} the king{H4428}, and I be pleasing{H2896} in his eyes{H5869}, let it be written{H3789}{(H8735)} to reverse{H7725}{(H8687)} the letters{H5612} devised{H4284} by Haman{H2001} the son{H1121} of Hammedatha{H4099} the Agagite{H91}, which he wrote{H3789}{(H8804)} to destroy{H6}{(H8763)} the Jews{H3064} which are in all the king's{H4428} provinces{H4082}:
and sayde: Yf it please the kynge, and yf I haue foude grace in his sight, & yf it be couenyent for the kinge, and yf it be accepted in his sighte, then let it be wrytte, yt the letters of the deuyce of Ama the sonne of Amadathai the Agagite, maie be called agayne: which letters he wrote, to destroie ye Iewes in all ye kynges lodes.
And sayd, If it please the King, & if I haue found fauour in his sight, and the thing be acceptable before the King, and I please him, let it be written, that the letters of the deuice of Haman the sonne of Ammedatha the Agagite may be called againe, which he wrote to destroy the Iewes, that are in all the Kings prouinces.
And saide: if it please the king, and if I haue founde grace in his sight, and if it be acceptable before the king, and I please him, then let it be writte, that the letters of the deuise of Haman the sonne of Hamadatha the Agagite may be called againe, which letters he wrote to destroy the Iewes which are in all the kinges prouinces.
And said, If it please the king, and if I have found favour in his sight, and the thing [seem] right before the king, and I [be] pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews which [are] in all the king's provinces:
She said, If it please the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews who are in all the king's provinces:
and saith, `If to the king `it be' good, and if I have found grace before him, and the thing hath been right before the king, and I `be' good in his eyes, let it be written to bring back the letters -- a device of Haman son of Hammedatha the Agagite -- that he wrote to destroy the Jews who `are' in all provinces of the king,
And she said, If it please the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews that are in all the king's provinces:
And she said, If it please the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right before the king, and I be pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews that are in all the king's provinces:
And she said, If it is the king's pleasure and if I have his approval and this thing seems right to the king and I am pleasing to him, then let letters be sent giving orders against those which Haman, the son of Hammedatha the Agagite, sent out for the destruction of the Jews in all divisions of the kingdom:
She said, "If it pleases the king, and if I have found favor in his sight, and the thing seem right to the king, and I am pleasing in his eyes, let it be written to reverse the letters devised by Haman, the son of Hammedatha the Agagite, which he wrote to destroy the Jews who are in all the king's provinces.
She said,“If the king is so inclined and if I have met with his approval and if the matter is agreeable to the king and if I am attractive to him, let an edict be written rescinding those recorded intentions of Haman the son of Hammedatha, the Agagite, which he wrote in order to destroy the Jews who are throughout all the king’s provinces.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Kongen sa til henne: «Hva vil du, dronning Ester? Og hva er din anmodning? Det skal gis deg, selv til halvparten av kongeriket.»
4 Ester svarte: «Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til banketten som jeg har forberedt for ham.»
5 Kongen sa: «Skynd dere å få Haman hit, slik at han kan gjøre som Ester har sagt.» Så kom kongen og Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
6 På vinbanketten sa kongen til Ester: «Hva er din bønn? Det skal gis deg. Og hva er din anmodning? Selv til halvparten av kongeriket skal det gjøres.»
7 Da svarte Ester og sa: «Min bønn og min anmodning er:
8 Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi min bønn og oppfylle min anmodning, la kongen og Haman komme til banketten som jeg skal forberede for dem, og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.»
1 Samme dag gav kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2 Kongen tok av seg ringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3 Ester talte enda en gang til kongen, falt ned for hans føtter og ba gråtende om at han skulle oppheve den onde planen til Haman agagitten, som han hadde lagt mot jødene.
4 Kongen rakte ut det gyldne septeret mot Ester. Da reiste Ester seg og sto foran kongen,
6 For hvordan kan jeg holde ut å se det onde som skal ramme mitt folk, eller hvordan kan jeg se ødeleggelsen av mitt folk?»
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt huset til Haman til Ester, og han er blitt hengt på galgen fordi han la sin hånd på jødene.
8 Skriv også dere for jødene, som dere finner det best, i kongens navn og forsegl det med kongens ring; for skrivelsen som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.»
9 Da ble kongens skrivere tilkalt på den tiden i den tredje måneden, altså måneden Sivan, på den trettende dagen, og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai befalte til jødene, til stattholderne, fyrstene og herskerne i provinsene fra India til Etiopia, 127 provinser, til hver provins i deres skrivemåte og til hvert folk etter deres språk, også til jødene etter deres skrivemåte og språk.
8 Og Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andres lover, og de holder ikke kongens lover; derfor er det ikke til kongens fordel å la dem bli værende.
9 Om det behager kongen, la det bli skrevet at de skal tilintetgjøres, og jeg vil betale ti tusen talenter sølv til hendene på dem som utfører oppgaven, for å bringe det inn i kongens skattekammer.
10 Kongen tok av seg sin ring og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11 Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, og folket også, for å gjøre med dem som det synes godt for deg.
12 Da ble kongens skrivere kalt på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt til kongens stattholdere, og til guvernørene over hver provins, og til herskerne over hvert folk i hver provins etter deres skrivemåte, og til hvert folk etter deres språk; det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
24 fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt planer mot jødene for å ødelegge dem, og kastet Pur, det vil si lodd, for å fortære dem og tilintetgjøre dem.
25 Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at hans onde plan, som han hadde tenkt ut mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26 Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. Derfor, for alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående dette emnet, og det som hadde nådd dem,
12 Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og utslettet fem hundre menn i Susa-borgen, og Hamans ti sønner; hva har de gjort i de øvrige provinsene? Hva er din bønn? Den skal bli innvilget deg; og hva er din ytterligere anmodning? Den skal bli gjort.
13 Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt til jødene i Susa å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
7 Og Mordekai fortalte ham alt som hadde skjedd med ham, og om beløpet som Haman hadde lovet å betale til kongens skattkamre for jødene, for å ødelegge dem.
8 Han ga ham også en kopi av skriftet med påbudet som var gitt i Susa om å utrydde dem, for å vise det til Ester og fortelle henne om det, og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be for sitt folk.
2 Og på den andre dagen av vinfesten sa kongen igjen til Ester: «Hva er ditt ønske, dronning Ester? Det skal gis til deg. Og hva er din anmodning? Selv om det er opp til halve riket, skal det oppfylles.»
3 Da svarte dronning Ester og sa: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det er godt for kongen, la mitt liv bli spart på min bønn, og mitt folk på min anmodning.
4 La den unge kvinnen som behager kongen bli dronning i stedet for Vashti. Dette syntes kongen godt om, og han gjorde slik.
5 Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som våger å gjøre noe slikt i sitt hjerte?»
6 Og Ester sa: «Fienden og motstanderen er denne onde Haman.» Da ble Haman grepet av frykt i nærvær av kongen og dronningen.
7 Og kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palasshagen. Men Haman reiste seg for å be for sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for hans undergang.
8 Da kongen kom tilbake fra palasshagen til stedet for vinfesten, hadde Haman kastet seg på divanen hvor Ester var. Da sa kongen: «Vil han også forulempe dronningen foran meg i huset?» Så snart ordene gikk ut fra kongens munn, skjulte de Hamans ansikt.
19 Om det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la den bli skrevet blant Persias og Medias lover, så den ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
11 I brevene gav kongen jødene i hver by tillatelse til å samle seg for å forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utslette all makt hos folk og provins som ville angripe dem, både små og kvinner, og rane deres eiendeler til bytte.
1 Nå skjedde det i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens befaling og dekret nærmet seg for å bli utført, på den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem (men det ble vendt til det motsatte, så jødene fikk makt over dem som hatet dem),
4 Kongen sa: «Hvem er i gården?» Nå hadde Haman kommet inn i den ytre gård til kongens hus for å tale med kongen om å henge Mordekai på galgen han hadde reist for ham.
5 Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i gården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
29 Da skrev dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai jøden, med makt for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
15 Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
21 Denne talen behaget kongen og fyrstene; og kongen gjorde etter Memukans ord.
1 Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og han hevet ham opp og satte hans sete over alle fyrstene som var med ham.
31 for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og for deres etterkommere, angående sakene med fastene og deres rop.
32 Og Esters befaling bekreftet disse sakenes ord om Purim; og det ble skrevet ned i boken.
10 Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med jøden Mordekai som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av alt det du har foreslått.»
15 Da det ble Esters tur, datter av Abihail, Mordekais onkel, som hadde tatt henne som sin datter, å komme inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, vokteren av kvinnene, foreslo. Og Ester fant nåde i alles øyne som så henne.
13 En kopi av skrivelsen skulle gis som en lov i hver provins, bekjentgjort for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.
12 Haman sa dessuten: «Også dronning Ester lot ingen andre enn meg komme med kongen til banketten som hun hadde forberedt; og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.»
13 Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.»
6 Men han syntes det var for ringe å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele riket til Ahasverus, Mordekais folk.