Den dagen ga kong Ahasverus dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende. Mordekai fikk komme for kongens åsyn, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.

Kongen tok av seg sin signetring, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.

Ester talte igjen for kongen, falt ned for hans føtter og gråt og bønnfalt ham om å avverge agagitten Hamans ondskap og det anslaget han hadde lagt mot jødene.

Kongen rakte gullsepteret ut mot Ester. Da reiste Ester seg og stilte seg for kongen.

Hun sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans åsyn, og saken synes riktig for kongen, og jeg er ham til behag, la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene med anslaget fra agagitten Haman, Hammedatas sønn, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.

For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykken som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg holde ut å se min slekts undergang?»

Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, Hamans hus har jeg gitt Ester, og ham selv har de hengt på galgen fordi han la hånd på jødene.

Skriv nå dere også om jødene slik dere finner det godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ingen tilbakekalle.»

Kongens skrivere ble kalt på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden sivan, på den tre og tyvende dagen. Det ble skrevet nøyaktig slik Mordekai befalte, til jødene, satrapene, stattholderne og fyrstene i provinsene fra India til Etiopia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins med dens egen skrift og til hvert folk på dets språk, og til jødene med deres skrift og på deres språk.

Han skrev i kong Ahasverus' navn og forseglet det med kongens signetring. Han sendte brev med ridende ilbud på raske hester og ridedyr fra de kongelige stallene.

I brevene ga kongen jødene i hver by tillatelse til å samle seg og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver væpnet styrke fra et folk eller en provins som angrep dem, kvinner og barn medregnet, og å plyndre deres eiendeler som bytte,

på én dag i alle kong Ahasverus' provinser, den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar.

En avskrift av skrivet skulle gis som forordning i hver provins og kunngjøres for alle folk, slik at jødene skulle være klare den dagen til å hevne seg på sine fiender.

Ilbudene som red på de raske hestene dro av sted, drevet og påskyndet av kongens befaling. Forordningen ble utstedt i borgen Susan.

Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i kongelig kledning av blått og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Byen Susan jublet og gledet seg.

For jødene var det lys og glede, fryd og ære.

I hver provins og i hver by, overalt der kongens bud og forordning nådde frem, var det glede og fryd blant jødene, med fest og høytid. Og mange av landets folk ble jøder, for frykt for jødene hadde falt over dem.