1 Mosebok 39:15
Da han hørte at jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og løp ut.
Da han hørte at jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og løp ut.
'Da han hørte at jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet og kom seg ut.'
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg, flyktet og løp ut.
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»
Da han hørte at jeg hevet stemmen min og ropte, etterlot han kappen sin hos meg og løp ut av huset.
Og det skjedde, da han hørte at jeg løftet stemmen min og ropte, at han forlot kappen sin hos meg og flyktet.
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli hos meg og løp ut av huset.
Da han hørte at jeg hevet stemmen og skrek, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
‘Da hørte han at jeg ropte, og han overlatt sitt plagg hos meg og flyktet.’
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
Da han hørte at jeg løftet min stemme og ropte, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut av huset.
When he heard me raise my voice and scream, he left his garment beside me and ran outside."
Da han hørte at jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut.'
Og det skede, der han hørte, at jeg opløftede min Røst og kaldte, da forlod han sit Klædebon hos mig og flyede, og gik ud, udenfor.
And it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled, and got him out.
Da han hørte meg skrike, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut.»
And it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried out, that he left his garment with me, and fled, and ran outside.
Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.»
Da han hørte at jeg hevet stemmen og ropte, lot han kappen bli igjen hos meg og flyktet ut.'
Da han hørte at jeg løftet min røst og ropte, lot han kappen bli igjen og flyktet ut.»
Da han hørte det, løp han ut uten kappen sin.
and it came to pass, when he heard{H8085} that I lifted up{H7311} my voice{H6963} and cried,{H7121} that he left{H5800} his garment{H899} by me,{H681} and fled,{H5127} and got him{H3318} out.{H2351}
And it came to pass, when he heard{H8085}{(H8800)} that I lifted up{H7311}{(H8689)} my voice{H6963} and cried{H7121}{(H8799)}, that he left{H5800}{(H8799)} his garment{H899} with me{H681}, and fled{H5127}{(H8799)}, and got him{H3318}{(H8799)} out{H2351}.
And when he harde that I lyfte vp my voyce and cryed he left his garment with me and fled awaye and got him out.
And whan he herde that I made a noyse & cried, he left his garmet here by me, and fled, and ranne out.
And when he heard that I lift vp my voice and cryed, he left his garment with me, and fled away, and got him out.
And when he hearde that I lyft vp my voyce and cryed, he left his garment with me, & fled away, and got hym out.
And it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled, and got him out.
It happened, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
and it cometh to pass, when he heareth that I have lifted up my voice and call, that he leaveth his garment near me, and fleeth, and goeth without.'
and it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled, and got him out.
and it came to pass, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled, and got him out.
And hearing it he went running out without his coat.
It happened, when he heard that I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
When he heard me raise my voice and scream, he left his outer garment beside me and ran outside.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Hun la kappen ved siden av seg til hans herre kom hjem.
17 Da talte hun til ham med disse ordene og sa: Den hebraiske tjeneren du har brakt hit til oss, kom inn til meg for å gjøre narr av meg.
18 Men da jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.
19 Da hans herre hørte hva hans kone sa, hvordan hennes tjener hadde oppført seg mot henne, ble hans vrede tent.
20 Josefs herre grep ham og kastet ham i fengselet, stedet hvor kongens fanger var lenket. Og der var han i fengselet.
6 Han overlot alt han eide i Josefs hånd; han visste ikke selv hva han hadde, bortsett fra brødet han spiste. Josef var en vakker og tiltalende person.
7 Det skjedde etter en tid at hans herres kone la sine øyne på Josef og sa: Ligg med meg.
8 Men han nektet og sa til sin herres hustru: Se, min herre vet ikke hva som er i huset med meg, og han har overgitt alt han eier i min hånd.
9 Ingen er større enn meg i dette huset, og han har ikke holdt noe tilbake fra meg, unntatt deg, fordi du er hans hustru. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?
10 Selv om hun snakket til Josef dag etter dag, ville han ikke lytte til henne, og ønsket ikke å ligge med henne eller være sammen med henne.
11 Det skjedde en dag at Josef gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av mennene i huset var der inne.
12 Hun grep ham i kappen hans og sa: Ligg med meg. Men han forlot kappen i hennes hånd og flyktet ut.
13 Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hennes hånd og flyktet ut,
14 ropte hun på mennene i huset sitt og sa til dem: Se, han har ført inn en hebreer til oss for å gjøre narr av oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, og jeg ropte med høy stemme.
19 Så reiste hun seg, gikk bort, tok av sløret og tok på sine enkes klær igjen.
23 Da Josef kom til sine brødre, rev de av ham kappen, kappen av mange farger som han hadde på seg.
17 Da kalte han på sin tjener som tjente ham, og sa: Sett nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.
18 Hun hadde en kjortel med mange farger på seg, for slike klær bar kongens døtre som var jomfruer. Da brakte hans tjener henne ut, og låste døren etter henne.
15 For jeg ble i sannhet stjålet bort fra landet til hebreerne, og her har jeg heller ikke gjort noe som de burde sette meg i fangehullet for.
1 Da kunne ikke Josef lenger beherske seg foran alle som sto omkring ham, og han ropte: Få alle ut herfra! Så var det ingen andre med ham da Josef gav seg til kjenne for sine brødre.
2 Og han gråt høyt, så egypterne og hele Faraos hus hørte det.
5 Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.
21 Så flyktet han med alt han eide; han sto opp og dro over elven, og satte sitt mål mot Gileads fjell.
13 Hvor skulle jeg gå med min skam? Og du vil bli som en av de dårer i Israel. Jeg ber deg, tal med kongen, for han vil ikke nekte meg deg.
14 Men han ville ikke lytte til henne, og vær sterkere enn henne, han tvang henne og la seg med henne.
28 Og den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er revet i stykker; og jeg har ikke sett ham siden.
36 Midianittene solgte ham i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao, lederen for livvakten.
15 Da Juda så henne, trodde han hun var en prostituert, fordi hun hadde dekket til ansiktet sitt.
30 Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.