Jeremia 26:21
Da Jojakim, kongen, og alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt.
Da Jojakim, kongen, og alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt.
Da kong Jojakim, med alle sine krigere og alle fyrstene, hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt.
Da kong Jojakim, hans krigere og alle lederne hørte disse ordene, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd; han flyktet og kom til Egypt.
Da kong Jojakim og alle hans krigere og alle lederne hørte ordene hans, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd, flyktet og kom til Egypt.
Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle fyrstene hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte dette, ble redd og flyktet til Egypt.
Og da kong Jehoiakim, med alle sine sterke menn, og alle prinsene, hørte hans ord, søkte kongen å få ham drept; men da Urijah hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt;
Da kong Jojakim og alle hans stridsmenn og alle fyrstene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham. Men Uria hørte om det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Da kong Jehoiakim, alle hans krigere og lederne hørte hans ord, ville kongen drepe ham. Uria hørte dette og ble redd, så han flyktet og kom til Egypt.
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle høvdinger, hørte hans ord, ville kongen ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og gikk til Egypt.
Da kong Jehoiakim, med alle sine mektige menn og prinsene, hørte hans ord, ville kongen ha henrettet ham; men da Urija fikk høre dette, ble han redd, flyktet og dro til Egypt.
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle høvdinger, hørte hans ord, ville kongen ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og gikk til Egypt.
Da kong Jehojakim, alle hans mektige menn og alle lederne hørte denne mannens ord, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
When King Jehoiakim, all his mighty men, and all the officials heard his words, the king sought to put him to death. But Uriah heard about it, and he was afraid, so he fled and went to Egypt.
Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, og kongen ønsket å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Og Kong Jojakim og alle hans Vældige og alle Fyrsterne hørte hans Ord, og Kongen søgte at dræbe ham; og Urias hørte det og frygtede, og flyede og kom til Ægypten.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death: but when Urijah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt;
Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle fyrstene, hørte hans ord, prøvde kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Urijah heard it, he was afraid and fled and went into Egypt;
Da Jojakim kongen med alle sine mektige menn, og alle lederne, hørte hans ord, forsøkte kongen å ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
Og kong Jojakim og alle hans mektige menn og lederne hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
Og da Jojakim, kongen, med alle sine mektige menn og alle fyrstene, hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt.
Og da hans ord nådde ørene til kong Jojakim og alle hans krigere og ledere, ønsket kongen å drepe ham; men Uria, som hørte om det, ble fylt med frykt og flyktet til Egypt.
and when Jehoiakim{H3079} the king,{H4428} with all his mighty-men,{H1368} and all the princes,{H8269} heard{H8085} his words,{H1697} the king{H4428} sought{H1245} to put him to death;{H4191} but when Uriah{H223} heard{H8085} it, he was afraid,{H3372} and fled,{H1272} and went{H935} into Egypt:{H4714}
And when Jehoiakim{H3079} the king{H4428}, with all his mighty men{H1368}, and all the princes{H8269}, heard{H8085}{(H8799)} his words{H1697}, the king{H4428} sought{H1245}{(H8762)} to put him to death{H4191}{(H8687)}: but when Urijah{H223} heard{H8085}{(H8799)} it, he was afraid{H3372}{(H8799)}, and fled{H1272}{(H8799)}, and went{H935}{(H8799)} into Egypt{H4714};
Now when Ioachim the kinge with all the estates & prynces had herde his wordes, the kinge went aboute to slaye him. When Vrias perceaued that, he was afrayed, & fled, & departed in to Egipte.
Nowe when Iehoiakim the King with all his men of power, and all the princes heard his wordes, the King sought to slay him. But when Vriiah heard it, he was afraide and fled, and went into Egypt.
Nowe when Iehoakim the king with all the estates and princes had hearde his wordes, the kyng went about to slay him: When Urias perceaued that, he was afrayde and fled, and departed into Egypt.
And when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death: but when Urijah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt;
and when Jehoiakim the king, with all his mighty-men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
And the king Jehoiakim, and all his mighty ones, and all the heads, hear his words, and the king seeketh to put him to death, and Urijah heareth, and feareth, and fleeth, and goeth in to Egypt.
and when Jehoiakim the king, with all his mighty-men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
and when Jehoiakim the king, with all his mighty-men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
And when his words came to the ears of Jehoiakim the king and all his men of war and his captains, the king would have put him to death; but Uriah, hearing of it, was full of fear and went in flight into Egypt:
and when Jehoiakim the king, with all his mighty men, and all the princes, heard his words, the king sought to put him to death; but when Uriah heard it, he was afraid, and fled, and went into Egypt:
When King Jehoiakim and all his bodyguards and officials heard what he was prophesying, the king sought to have him executed. But Uriah found out about it and fled to Egypt out of fear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og kong Jojakim sendte menn til Egypt, nemlig Elnatan, sønn av Akbor, og noen menn med ham til Egypt.
23 Og de hentet Uria ut av Egypt og førte ham til kong Jojakim, som slo ham med sverdet og kastet hans døde kropp i gravene blant folkets sønner.
24 Likevel var Ahikams, sønn av Sjafan, hånd med Jeremia, så de ikke ga ham i hendene på folket for å drepe ham.
19 Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren og bønnfalt Herrens ansikt, så Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Dermed ville vi påført oss selv stor skade.
20 Og det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja fra Kirjat-Jearim, som profeterte mot denne byen og mot dette landet i samsvar med alle Jeremias' ord.
7 Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus.
8 Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø.
9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal være øde uten innbyggere? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
26 Men kongen befalte Jerahme'el, sønn av Hammelok, og Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å ta Baruk skriveren og Jeremia profeten, men Herren gjemte dem.
27 Da kom Herrens ord til Jeremia, etter at kongen hadde brent bokrullen og ordene som Baruk hadde skrevet fra Jeremias munn, og sa:
11 Da talte prestene og profetene til høvdingene og til hele folket: Denne mannen fortjener å dø, for han har profetert mot denne byen, som dere har hørt med deres egne ører.
12 Da talte Jeremia til alle høvdingene og til hele folket og sa: Herren sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.
1 Da Jeremias hadde sluttet å tale til folket alle Herrens, deres Guds, ord, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem, ja, alle disse ordene,
2 da sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremias: Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
3 Men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon.
2 For på den tiden beleiret Babylons konges hær Jerusalem. Og Jeremia profeten var innesperret i forgården til fangehullet, som var i kongen av Judas hus.
3 For Sidkia, kongen av Juda, hadde stengt ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hånden til kongen av Babylon, og han skal ta den.
13 Og da han var ved Benjamins port, var der en vakt i porten som het Jerija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja; og han grep Jeremia profeten og sa: Du faller fra til kaldeerne!
14 Da sa Jeremia: Det er løgn! Jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han hørte ikke på ham, så Jerija grep Jeremia og førte ham til høvdingene.
15 I brevet skrev han: «Sett Uria i forreste linje der hvor kampen er hardest, og trekk dere deretter tilbake fra ham, så han blir slått og dør.»
16 Da Joab bevoktet byen, satte han Uria på det stedet han visste det var sterke menn.
17 Da mennene i byen gikk ut og kjempet mot Joab, falt noen av folkene blant Davids tjenere, og Uria hetitten døde også.
6 Så talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
17 Så sendte kong Sidkia og tok ham ut, og spurte kongen ham hemmelig i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Og Jeremia sa: Det er; for han sa: Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon.
1 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pashur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Ma'aseja, presten, til ham og sa:
5 Deretter kom faraos hær fra Egypt; og da kaldeerne som beleiret Jerusalem hørte nyheten om dem, dro de bort fra Jerusalem.
6 Så kom Herrens ord til profeten Jeremia, og sa:
1 Da hørte Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Pashur, og Jukal, sønn av Sjelemja, og Pashur, sønn av Malkia, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa.
27 Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham. Og han fortalte dem alt det som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke med ham; for saken var ikke oppdaget.
1 I begynnelsen av regjeringstiden til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren, som sa,
1 Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hæren hans, samt alle rikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og alle byene deromkring, og sa:
11 Og det skjedde, da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem på grunn av frykten for faraos hær,
15 Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg?
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.
3 Og kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia, og sa: Be til Herren vår Gud for oss.
24 Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers skal du dø.
25 Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, og vi vil ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg.
2 Mot Egypt, mot hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemisj, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde år av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda.
16 Uria presten gjorde som kong Akas hadde befalt.
30 Så sier Herren: Se, jeg vil gi farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender og dem som søker hans liv, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende som søkte hans liv.
10 Så befalte kongen Ebed-Melek, etioperen, og sa: Ta med deg tretti menn herfra og løft profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.
27 Da Akasja, kongen av Juda, så dette, flyktet han mot hagen huset. Jehu fulgte etter ham og sa: Skyt ham også i vognen. Og de gjorde det ved Gur-høyden, som er ved Ibleam. Men han flyktet til Megiddo og døde der.
19 Da sa lederne til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
34 Farao Necho gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i hans fars sted, og forandret hans navn til Jojakim. Men Joahas tok han med seg, og han kom til Egypt og døde der.
24 Bueskytterne skjøt fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere døde, og din tjener Uria hetitten er også død.»
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
2 Høvdingen over livvakten tok Jeremia til side og sa til ham: Herren din Gud har uttalt denne ulykke over dette stedet.
3 Jeremia sa da til dem: «Så skal dere si til Sidkia:
1 Ordet som kom til Jeremia angående alle jødene som bodde i Egypt, de som bodde ved Migdol, Tahpanhes, Nof og i landet Pathros, var følgende:
21 Derfor sier Herren om mennene i Anatot, som søker å ta ditt liv, som sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, så du ikke dør ved vår hånd: