2 Samuelsbok 11:15

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

I brevet skrev han: «Sett Uria i forreste linje der hvor kampen er hardest, og trekk dere deretter tilbake fra ham, så han blir slått og dør.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 12:9 : 9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverdet og tatt hans hustru til din hustru, og du har drept ham med ammonittenes sverd.
  • Sal 51:4 : 4 Mot deg alene har jeg syndet, og gjort det onde i dine øyne, for at du kan være rettferdig når du taler og ren når du dømmer.
  • Sal 51:14 : 14 Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud, så skal min tunge juble over din rettferdighet.
  • Jer 20:13 : 13 Syng for Herren, pris Herren, for han har frelst den fattiges sjel fra de ondes hånd.
  • 1 Sam 18:17 : 17 Saul sa til David: "Se, min eldste datter Merab; henne vil jeg gi deg til hustru, bare vær modig for meg og kjemp Herrens kamper." For Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
  • 1 Sam 18:21 : 21 Saul sa: "Jeg vil gi ham henne, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham." Derfor sa Saul til David: "Du skal i dag bli min svigersønn med den ene av de to."
  • 1 Sam 18:25 : 25 Saul sa, "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å ta hevn over kongens fiender.'" Saul tenkte å få David drept av filisternes hånd.
  • 2 Sam 11:17 : 17 Da mennene i byen gikk ut og kjempet mot Joab, falt noen av folkene blant Davids tjenere, og Uria hetitten døde også.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    5Kvinnen ble gravid og sendte bud til David og sa: «Jeg er med barn.»

    6Da sendte David bud til Joab og sa: «Send Uria hetitten til meg.» Så sendte Joab Uria til David.

    7Da Uria kom til ham, spurte David ham om hvordan Joab hadde det, hvordan folket hadde det, og hvordan krigen gikk.

    8David sa til Uria: «Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.» Uria gikk ut av kongens hus, og det ble sendt en gave fra kongen etter ham.

    9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.

    10Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»

    11Uria sa til David: «Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpent felt. Skulle jeg da gå hjem til mitt hus for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, skal jeg ikke gjøre dette.»

    12David sa til Uria: «Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.

    13David inviterte ham inn, og han spiste og drakk hos ham, og David fikk ham til å bli full. Om kvelden gikk Uria ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.

    14Om morgenen skrev David et brev til Joab som han sendte med Uria.

  • 86%

    16Da Joab bevoktet byen, satte han Uria på det stedet han visste det var sterke menn.

    17Da mennene i byen gikk ut og kjempet mot Joab, falt noen av folkene blant Davids tjenere, og Uria hetitten døde også.

    18Joab sendte bud og meldte til David alt som hadde skjedd i krigen.

    19Han påla budbringeren: «Når du er ferdig med å fortelle kongen alt om krigen,

    20og hvis kongens vrede oppstår, og han sier til deg: ‘Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?

    21Hvem drepte Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren?’ Da skal du si: ‘Din tjener Uria hetitten er også død.’»

    22Så gikk budbringeren og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham for å si.

    23Budbringeren sa til David: «Mennene vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til byporten.

    24Bueskytterne skjøt fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere døde, og din tjener Uria hetitten er også død.»

    25Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: ‘Ta det ikke tungt over dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør kampen hardere mot byen og riv den ned,’ og du skal oppmuntre ham.»

    26Da Uria sin kone hørte at Uria hennes mann var død, sørget hun over sin mann.

    27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.

  • 78%

    9Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverdet og tatt hans hustru til din hustru, og du har drept ham med ammonittenes sverd.

    10Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Hetitten Urias hustru til din hustru.

    11Så sier Herren: Se, jeg vil reise opp ondskap mot deg fra ditt eget hus, og jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i all offentlighet, i denne solens skue.

  • 78%

    14Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å spotte, skal også det barnet som er født til deg, dø.

    15Så gikk Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Hetitten Urias hustru hadde født til David, og det ble svært sykt.

  • 15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.

  • 3David sendte bud for å finne ut hvem kvinnen var, og en sa: «Er det ikke Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hetitten?»

  • 23Og de hentet Uria ut av Egypt og førte ham til kong Jojakim, som slo ham med sverdet og kastet hans døde kropp i gravene blant folkets sønner.

  • 41Uria, hetitten, Zabad, sønn av Ahlai.

  • 15For det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt opp for å begrave de falne, etter å ha slått alle menn i Edom.

  • 1Da året var omme, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab av sted med sine tjenere og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabbah, men David ble værende i Jerusalem.

  • 31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.

  • 39Uria, Hetitten, i alt trettisyv personer.

  • 21Da Jojakim, kongen, og alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, søkte kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet og dro til Egypt.

  • 5For David hadde gjort det som var rett i Herrens øyne, og han snudde seg ikke bort fra noe av det han ble befalt, alle sine levedager, unntatt i forbindelse med Urias, hetitten.

  • 7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de tapre menn.

  • 70%

    14Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden her med deg. Og han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde i eikens midte.

    15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, samlet seg om Absalom og slo ham i hjel.

  • 11En av Joabs menn sto ved Amasa og sa: Den som holder med Joab og den som er for David, følg Joab!

  • 25Kong Salomo sendte derfor Benaia, sønn av Jojada, og han slo ham ned, så han døde.

  • 21Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.

  • 26Joab gikk bort fra David og sendte bud etter Abner og hentet ham tilbake fra Sisras brønn, men David visste ikke om det.

  • 15Saul sendte budbringerne igjen for å se David, og sa: Bring ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.

  • 16Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»

  • 8Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de kraftige menn.

  • 30Så Joab og hans bror Abisjai drepte Abner, fordi han hadde drept deres bror Asahel i Gibeon under striden.

  • 10Og David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren selv vil slå ham; eller hans dag skal komme da han må dø, eller han vil dra ned i strid og omkomme.»

  • 5Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg; hva han gjorde mot de to hærsjefene i Israel, nemlig Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte, og sølte krigsblod i fredstid, og satte krigsblod på beltet rundt sine lender og i skoene på sine føtter.