4 Mosebok 17:10
Og Herren sa til Moses: Ta Arons stav igjen foran vitnesbyrdet for å bevare det som et tegn for de opprørske barna, så du kan få slutt på deres klager mot meg, for at de ikke skal dø.
Og Herren sa til Moses: Ta Arons stav igjen foran vitnesbyrdet for å bevare det som et tegn for de opprørske barna, så du kan få slutt på deres klager mot meg, for at de ikke skal dø.
Herren sa til Moses: Legg Arons stav igjen foran vitnesbyrdet, så den blir oppbevart som et tegn mot opprørerne. Slik skal du helt få fjernet deres murring fra meg, så de ikke dør.
Gå bort fra denne menigheten, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk! Da falt de på sitt ansikt.
Gå bort fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk! Da falt de på sine ansikter.
Fjern dere fra denne menigheten, så skal jeg ødelegge dem øyeblikkelig." Og de falt ned på sine ansikter.
Og Herren sa til Moses, Ta tilbake Aarons stav foran vitnesbyrdet, for å oppbevares som et tegn mot opprørerne; og fjern klagene deres fra meg, så de ikke dør.
Herren sa til Moses: Sett Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, til oppbevaring, som et tegn mot de opprørske barna, slik at jeg kan gjøre slutt på deres murring mot meg, så de ikke skal dø.
Gå bort fra denne menigheten, slik at jeg kan tilintetgjøre dem på et øyeblikk. Og de kastet seg med ansiktet ned.
Herren sa til Moses: Før Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, som et tegn mot de opprørske, slik at du kan fjerne mitt folks klager, for at de ikke skal dø.
HERREN sa til Moses: 'Bring tilbake Aarons stav foran vitnesbyrdet, så den skal bevare et tegn mot de opprørske, og du skal i sin helhet fjerne deres murringer fra meg, for at de ikke skal omkomme.'
Herren sa til Moses: Før Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, som et tegn mot de opprørske, slik at du kan fjerne mitt folks klager, for at de ikke skal dø.
«Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan ødelegge dem i et øyeblikk.» De falt da på sine ansikter.
'Move away from this assembly so I can put an end to them at once.' And they fell facedown.
Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk. Og de falt på sine ansikter.
Og Herren sagde til Mose: Bær Arons Kjep ind igjen lige for Vidnesbyrdet, i Forvaring, til et Tegn imod de gjenstridige Børn; og du skal gjøre en Ende paa deres megen Knur imod mig, at de skulle ikke døe.
And the LORD said unto Moses, Bring Aaron's rod again before the testimony, to be kept for a token against the rebels; and thou shalt quite take away their murmurings from me, that they die not.
Og Herren sa til Moses: Sett Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, for å bli oppbevart som et tegn mot opprørerne, for at du fullt ut skal fjerne deres klaging fra meg, så de ikke dør.
And the LORD said to Moses, Bring Aaron's rod back before the testimony, to be kept as a sign against the rebels; and you shall completely remove their murmurings from me, that they do not die.
Herren sa til Moses: Legg Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, for å oppbevares som et tegn mot opprørerne, så du kan gjøre og de klager ikke mer mot meg, for at de ikke skal dø.
Og Herren sa til Moses: 'Legg Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet som et tegn for de opprørske, så jeg kan fjerne deres klager fra meg, og de ikke skal dø.'
Herren sa til Moses: Legg Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, så den holdes som et tegn mot opprørske barn, for å få slutt på deres klaging mot meg, så de ikke dør.
Og Herren sa til Moses: Sett Arons stav tilbake foran vitnesbyrdets ark for å bevares som et tegn mot dette opprørske folk, så du kan sette en stopper for deres klager mot meg, og døden ikke skal ramme dem.
And Jehovah{H3068} said{H559} unto Moses,{H4872} Put{H7725} back{H7725} the rod{H4294} of Aaron{H175} before{H6440} the testimony,{H5715} to be kept{H4931} for a token{H226} against the children of rebellion;{H4805} that thou mayest make an end{H3615} of their murmurings{H8519} against me, that they die{H4191} not.
And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto Moses{H4872}, Bring{H7725} Aaron's{H175} rod{H4294} again{H7725}{(H8685)} before{H6440} the testimony{H5715}, to be kept{H4931} for a token{H226} against the rebels{H4805}{H1121}; and thou shalt quite take away{H3615}{(H8762)} their murmurings{H8519} from me, that they die{H4191}{(H8799)} not.
And the Lorde sayed vnto Moses: brynge Aarons rod agayne before the witnesse to be kepte for a token vnto the childern of rebellyon that their murmurynges maye ceasse fro me that they dye not.
The LORDE sayde vnto Moses: Bringe Aaros staffe againe before the wytnesse, yt it maye be kepte for a toke to the children of rebellion, that their murmuringes maye ceasse fro me, lest they dye.
After, the Lord said vnto Moses, Bring Aarons rod againe before the Testimonie to bee kept for a token to the rebellious children, and thou shalt cause their murmurings to cease from me, that they dye not.
And the Lorde sayde vnto Moyses: Bryng Aarons rodde agayne before the witnesse, to be kept for a token to the rebellious children, and that their murmuryng may cease from me, and that they dye not.
And the LORD said unto Moses, Bring Aaron's rod again before the testimony, to be kept for a token against the rebels; and thou shalt quite take away their murmurings from me, that they die not.
Yahweh said to Moses, Put back the rod of Aaron before the testimony, to be kept for a token against the children of rebellion; that you may make an end of their murmurings against me, that they not die.
And Jehovah saith unto Moses, `Put back the rod of Aaron, before the testimony, for a charge, for a sign to the sons of rebellion, and thou dost remove their murmurings from off me, and they do not die;'
And Jehovah said unto Moses, Put back the rod of Aaron before the testimony, to be kept for a token against the children of rebellion; that thou mayest make an end of their murmurings against me, that they die not.
And Jehovah said unto Moses, Put back the rod of Aaron before the testimony, to be kept for a token against the children of rebellion; that thou mayest make an end of their murmurings against me, that they die not.
And the Lord said to Moses, Put Aaron's rod back in front of the ark of witness, to be kept for a sign against this false-hearted people, so that you may put a stop to their outcries against me, and death may not overtake them.
Yahweh said to Moses, "Put back the rod of Aaron before the testimony, to be kept for a token against the children of rebellion; that you may make an end of their murmurings against me, that they not die."
The Memorial The LORD said to Moses,“Bring Aaron’s staff back before the testimony to be preserved for a sign to the rebels, so that you may bring their murmurings to an end before me, that they will not die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Tal til Israels barn, og ta en stav fra hver av dem, i henhold til sine fedres hus, fra alle deres ledere i overensstemmelse med sine fedres hus, tolv staver: skriv hver manns navn på hans stav.
3 Og du skal skrive Arons navn på Levis stamme, for det skal være én stav for lederen av deres fedres hus.
4 Og du skal legge dem i sammenkomstens telt foran vitnesbyrdet, hvor jeg vil møte deg.
5 Og det skal skje at den manns stav som jeg utvelger, skal blomstre, og jeg vil bringe en slutt på Israels barn klager hvorved de klager mot deg.
6 Og Moses talte til Israels barn, og alle deres ledere gav ham en stav hver, en stav for hver leder etter deres fedres hus, i alt tolv staver: og Arons stav var blant deres staver.
7 Og Moses la stavene foran Herren i vitnesbyrdets telt.
8 Og det skjedde at neste dag gikk Moses inn i vitnesbyrdets telt, og se, Arons stav for Levis hus hadde spiret, båret spirer, blomstret blomster og bar mandler.
9 Og Moses tok alle stavene ut fra Herrens ansikt til alle Israels barn, og de så dem og tok hver mann sin stav.
7 Og Herren talte til Moses og sa:
8 «Ta staven, og samle menigheten, du og Aron, din bror, og tal til klippen foran deres øyne, så skal den gi vann. Du skal føre vann ut av klippen for dem, så menigheten og deres fe kan drikke.»
9 Moses tok staven fra Herrens åsyn, som han hadde befalt ham.
10 Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørske! Må vi få vann ut av denne klippen for dere?»
9 Og Moses sa til Aron: 'Si til hele forsamlingen av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres knurringer.'
11 Og Moses gjorde som Herren hadde befalt ham; slik gjorde han.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27 «Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager, som de klager mot meg.
5 Herren sa til Moses: Gå foran folket, ta med deg noen av Israels eldste, og staven din som du slo på elven med, ta den i hånden din og gå!
24 «Aron skal samles til sitt folk, for han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt til Israels barn, fordi dere var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.»
33 Og Moses sa til Aron: 'Ta en krukke og legg en full omer manna i den, og sett den foran Herren for å oppbevares for deres etterkommere.'
34 Som Herren hadde befalt Moses, la Aron det foran vitnesbyrdet til oppbevaring.
20 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa,
11 Derfor har du og hele ditt følge samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, at dere murrer mot ham?"
2 Og hele forsamlingen av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
10 Herren talte til Moses og sa:
8 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa:
9 Når Farao taler til dere og sier: Vis et mirakel for dere, da skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran Farao, og den skal bli til en slange.
10 Og Moses og Aron gikk inn til Farao, og de gjorde som Herren hadde befalt. Og Aron kastet sin stav foran Farao og for hans tjenere, og den ble til en slange.
10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i tabernaklet for alle Israels barn.
11 Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
12 Hver av dem kastet sin stav, og de ble til slanger, men Arons stav slukte deres staver.
3 Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren talte om, når Han sa: 'Jeg vil bli helliget blant dem som kommer nær meg, og for hele folket vil jeg bli æret.' Og Aron tiet.
14 For dere var ulydige mot mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, for å hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin.»
15 Og Moses talte til Herren og sa:
13 Og Herren talte til Moses og sa:
17 Og ta denne staven i din hånd, som du skal gjøre tegnene med.
4 Da sa Herren til Moses: Rekk ut hånden og grip den i halen. Så rakte han ut hånden og tok tak i den, og den ble igjen til en stav i hans hånd.
16 Og Moses sa til Korah: "Vær du og hele din følge foran Herren, du, de og Aron, i morgen.
2 Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egyptens land! Eller i denne ørkenen, hadde vi bare dødd!»
30 Og Aron talte alle ordene som Herren hadde talt til Moses, og gjorde tegnene for folket.
37 Og Herren talte til Moses og sa,
17 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa:
6 Og Israels barn dro videre fra Beerot-barnene av Jaakan til Mosera; der døde Aron, og der ble han begravet; og Eleasar, hans sønn, tjente som prest i hans sted.