4 Mosebok 23:12
Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta i akt å tale det som Herren har lagt i min munn?
Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta i akt å tale det som Herren har lagt i min munn?
Han svarte: Må jeg ikke nøye meg med å si det som HERREN legger i min munn?
Han svarte: Må jeg ikke være nøye med å si det Herren legger i min munn?
Han svarte: Skulle jeg ikke tale bare det som Herren legger i min munn?
Og Bileam svarte: 'Skal jeg ikke nøye meg med å tale det Herren har lagt i min munn?'
Og han svarte og sa: Skal jeg ikke være nøye med hva jeg sier, det Herren har lagt i munnen min?
Bileam svarte: Må jeg ikke tale det Herren legger i min munn?
Bileam svarte og sa: «Må jeg ikke tale det Herren legger i min munn?»
Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta hensyn til å tale det som Herren har lagt i min munn?
Men Balaam svarte: «Skal jeg ikke være nøye med å tale det Herren har lagt i min munn?»
Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta hensyn til å tale det som Herren har lagt i min munn?
Han svarte: 'Må jeg ikke tale det som Herren har lagt i min munn?'
He answered, 'Must I not speak what the LORD puts in my mouth?'
Han svarte og sa: 'Må jeg ikke vokte å tale det som Herren legger i min munn?'
Og han svarede og sagde: Skal jeg ikke tage vare paa at tale det, som Herren lægger i min Mund?
And he answered and said, Must I not take heed to speak that which the LORD hath put in my mouth?
Og han svarte og sa: Må jeg ikke ta hensyn til å tale det som Herren har lagt i min munn?
And he answered and said, Must I not take heed to speak what the LORD has put in my mouth?
Han svarte og sa: Må jeg ikke ta meg i vare så jeg taler det Herren legger i min munn?
Da svarte han og sa: 'Må jeg ikke tale det som Herren legger i min munn?'
Og han svarte og sa: Må jeg ikke tale det som Herren legger meg i munnen?
Og som svar sa han: Er jeg ikke beordret til å si bare det Herren legger i min munn?
And he answered and sayed: must I not kepe that and speake it which the Lorde hath put in my mouthe?
He answered & saide: Must I not kepe & speake yt, which the LORDE putteth in to me mouth?
And he answered, and said, Must I not take heede to speake that, which the Lord hath put in my mouth?
He aunswered and sayd: Must I not take heede to speake that whiche the lorde hath put in my mouth?
And he answered and said, Must I not take heed to speak that which the LORD hath put in my mouth?
He answered and said, Must I not take heed to speak that which Yahweh puts in my mouth?
and he answereth and saith, `That which Jehovah doth put in my mouth -- it do I not take heed to speak?'
And he answered and said, Must I not take heed to speak that which Jehovah putteth in my mouth?
And he answered and said, Must I not take heed to speak that which Jehovah putteth in my mouth?
And in answer he said, Am I not ordered to say only what the Lord puts into my mouth?
He answered and said, "Must I not take heed to speak that which Yahweh puts in my mouth?"
Balaam replied,“Must I not be careful to speak what the LORD has put in my mouth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Og Balak sa til Bileam: Forbann dem ikke i det hele tatt, og velsigne dem ikke i det hele tatt.
26Men Bileam svarte og sa til Balak: Har jeg ikke sagt deg, at alt som Herren taler, det må jeg gjøre?
27Og Balak sa til Bileam: Kom, jeg ber deg, jeg vil ta deg til et annet sted; kanskje det vil behage Gud at du kan forbanne dem for meg derfra.
10Da ble Balaks vrede vekket mot Bileam, og han slo hendene sammen: Og Balak sa til Bileam: Jeg kalte deg for å forbanne mine fiender, og se, du har velsignet dem tre ganger.
11Gå derfor nå, flykt til ditt sted: jeg tenkte å gi deg stor ære; men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
12Og Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til dine sendebud som du sendte til meg, og sa:
13Om Balak gir meg sitt hus fylt med sølv og gull, kan jeg ikke gå ut over Herrens befaling, for å gjøre verken godt eller ondt av mitt eget hjerte: hva Herren sier, det vil jeg tale?
14Og nå, se, jeg går tilbake til mitt folk: kom derfor, og jeg vil råde deg hva dette folket skal gjøre med ditt folk i de siste dager.»
15Og han begynte å tale sitt ordspråk og sa: «Så sier Bileam, Beors sønn, mannen som har åpent øye:
34Bileam sa til Herrens engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto i veien mot meg. Hvis det mishager deg, vil jeg vende tilbake.»
35Herrens engel sa til Bileam: «Gå med mennene, men bare si det ordet jeg skal tale til deg.» Så gikk Bileam med Balaks høvdinger.
36Da Balak hørte at Bileam kom, dro han ut for å møte ham ved en by i Moabs land, ved grensen til Arnon, som er på grensen av landet.
37Balak sa til Bileam: «Har jeg ikke sendt bud etter deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg ikke i stand til å gi deg ære?»
38Bileam sa til Balak: «Se, jeg er kommet til deg. Men har jeg noen makt til å si noe? Bare det ordet Gud legger i min munn, det skal jeg tale.»
39Så dro Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
16De kom til Bileam og sa: «Slik sier Balak, Sippors sønn: La ingenting hindre deg fra å komme til meg.»
17«For jeg vil ære deg stort og gjøre alt du ber meg om. Kom nå, jeg ber deg, forbann dette folket for meg.»
18Bileam svarte Balaks tjenere: «Om Balak gir meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke overtrede Herrens, min Guds, ord for å gjøre noe lite eller stort.»
19«Bli her også dere i natt, slik at jeg kan få vite hva Herren videre vil si til meg.»
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: «Dersom mennene kommer for å kalle deg, reis deg og gå med dem, men gjør kun det ordet jeg gir deg.»
5Og Herren la ord i Bileams munn, og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
11Og Balak sa til Bileam: Hva har du gjort mot meg? Jeg tok deg for å forbanne mine fiender, og se, du har velsignet dem fullt ut.
15Og han sa til Balak: Stå her ved ditt brennoffer, mens jeg går bort for å møte Herren.
16Og Herren møtte Bileam, og la ord i hans munn, og sa: Gå tilbake til Balak, og slik skal du tale.
17Og da han kom til ham, se, han sto ved sitt brennoffer, og Moabs fyrster med ham. Og Balak sa til ham: Hva har Herren talt?
18Og han tok til å si sitt budskap, og sa: Stå opp, Balak, og hør; lytt til meg, du Sippors sønn.
13Og Balak sa til ham: Kom, jeg ber deg, med meg til et annet sted hvorfra du kan se dem: du skal bare se den ytterste delen av dem, og ikke se dem alle: forbann dem derfra for meg.
5Han sendte budbringere til Bileam, Beors sønn, til Petor ved elven i landet til hans folk, for å kalle ham. Han sa: «Se, et folk har kommet ut fra Egypt. Se, de dekker jordens overflate og har slått seg ned rett imot meg.»
6Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
7De eldste i Moab og de eldste i Midjan dro av sted med betaling for spådom i hendene, og de kom til Bileam og fortalte ham Balaks ord.
8Han sa til dem: «Bli her i natt, og jeg skal gi dere svar siden Herren vil tale til meg.» Da ble Moabs høvdinger hos Bileam.
9Gud kom til Bileam og sa: «Hva slags menn er disse som er med deg?»
10Bileam sa til Gud: «Balak, Sippors sønn, Moabs konge, har sendt bud til meg og sagt,»
11«Se, et folk har kommet ut av Egypt, som dekker jordens overflate. Kom nå og forbann dem for meg, kanskje kan jeg kjempe mot dem og drive dem bort.»
12Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: «Dra til landet deres, for Herren nekter meg å gå med dere.»
14Moabs høvdinger reiste seg, dro tilbake til Balak og sa: «Bileam nekter å komme med oss.»
7Og han tok til å si sitt budskap og sa: Fra Aram førte Balak meg hit, Moabs konge fra de østlige fjellene, og sa: Kom, forbann meg Jakob, og kom, tal ondt om Israel.
8Hvordan kan jeg forbanne den Gud ikke har forbannet? Eller hvordan kan jeg tale ondt om den Herren ikke har talt ondt om?
1Og Bileam sa til Balak: Bygg meg her sju altere, og gjør i stand sju okser og sju værer.
2Og Balak gjorde som Bileam hadde sagt; og Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter.
3Og Bileam sa til Balak: Stå ved ditt brennoffer, mens jeg går av sted, kanskje Herren vil komme og møte meg. Det han viser meg, vil jeg fortelle deg. Og han gikk til et avsides sted.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet; og jeg reddet dere fra hans hånd.
3Da begynte han å tale sitt ordspråk og sa: «Så sier Bileam, Beors sønn, mannen som har åpent øye:
30Eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke eselet ditt, som du har ridd på fra den dagen du fikk meg til i dag? Har jeg noen gang gjort slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
28Herren åpnet eselets munn, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort mot deg, siden du har slått meg disse tre gangene?»
41Neste morgen tok Balak Bileam og førte ham opp til Bamot-Baal, hvor han kunne se ytterkanten av folket.
1Da Bileam så at det behaget Herren å velsigne Israel, gikk han ikke frem som han hadde gjort før for å finne varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.