Rut 4:14
Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning, må hans navn bli kjent i Israel.
Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning, må hans navn bli kjent i Israel.
Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke lot deg være uten en løser. Må hans navn bli berømt i Israel.
Da sa kvinnene til No'omi: 'Velsignet være Herren, han som i dag ikke lot deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.'
Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Må hans navn bli kjent i Israel.
Kvinnene sa til Noomi: 'Lovet være Herren, som ikke har latt deg mangle en gjenløser i dag! Måtte hans navn bli kjent i Israel!'
Og kvinnene sa til Naomi: 'Velsignet være Herren, som har gitt deg en slektning i dag, for at hans navn skal bli kjent i Israel.'
Da sa kvinnene til Noomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løser! Måtte hans navn bli kjent i Israel!
Kvinnene sa til Naomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel!
Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning, for at hans navn må bli kjent i Israel.
Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg stå uten en slektning, en som kan gjøre hans navn kjent i Israel.»
Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning, for at hans navn må bli kjent i Israel.
Da sa kvinnene til Noomi: 'Velsignet være Herren, som ikke lot deg være uten en løser i dag! Måtte hans navn bli kjent i Israel.
The women said to Naomi, 'Praise the Lord, who has not left you without a kinsman-redeemer today. May his name become famous in Israel!'
Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løsningsmann. Måtte hans navn bli berømt i Israel!
Da sagde Qvinderne til Noomi: Velsignet være Herren, som ikke vilde lade dig fattes en Løser idag, og hans Navn blive priset i Israel!
And the women said unto Naomi, Blessed be the LORD, which hath not left thee this day without a kinsman, that his name may be famous in Israel.
Og kvinnene sa til No'omi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.
Then the women said to Naomi, 'Blessed be the LORD, who has not left you this day without a kinsman, and may his name be famous in Israel.
Kvinnene sa til Naomi: «Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag; måtte hans navn bli berømt i Israel.
Og kvinnene sa til Noomi: 'Velsignet er Herren, som ikke har latt deg mangle en løsningsmann i dag. Må hans navn bli kjent i Israel!
Og kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.
Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som ikke har latt deg være uten en nær slektning i dag, og måtte hans navn bli stort i Israel.
And the women{H802} said{H559} unto Naomi,{H5281} Blessed{H1288} be Jehovah,{H3068} who hath not left{H7673} thee this day{H3117} without a near kinsman;{H1350} and let his name{H8034} be famous{H7121} in Israel.{H3478}
And the women{H802} said{H559}{(H8799)} unto Naomi{H5281}, Blessed{H1288}{(H8803)} be the LORD{H3068}, which hath not left{H7673}{(H8689)} thee this day{H3117} without a kinsman{H1350}{(H8802)}, that his name{H8034} may be famous{H7121}{(H8735)} in Israel{H3478}.
The sayde the wemen vnto Naemi: Praysed be the LORDE, which hath not suffred a kynsman to ceasse from the at this tyme, that his name maye contynue in Israel:
And the women sayd vnto Naomi, Blessed be the Lord, which hath not left thee this day without a kinsman, and his name shalbe continued in Israel.
And the women sayde vnto Naomi: Blessed be the Lorde, the whiche hath not left thee this day without a kinsman, and his name shalbe continued in Israel.
And the women said unto Naomi, Blessed [be] the LORD, which hath not left thee this day without a kinsman, that his name may be famous in Israel.
The women said to Naomi, Blessed be Yahweh, who has not left you this day without a near kinsman; and let his name be famous in Israel.
And the women say unto Naomi, `Blessed `is' Jehovah who hath not let a redeemer cease to thee to-day, and his name is proclaimed in Israel,
And the women said unto Naomi, Blessed be Jehovah, who hath not left thee this day without a near kinsman; and let his name be famous in Israel.
And the women said unto Naomi, Blessed be Jehovah, who hath not left thee this day without a near kinsman; and let his name be famous in Israel.
And the women said to Naomi, A blessing on the Lord, who has not let you be this day without a near relation, and may his name be great in Israel.
The women said to Naomi, "Blessed be Yahweh, who has not left you this day without a near kinsman; and let his name be famous in Israel.
The village women said to Naomi,“May the LORD be praised because he has not left you without a guardian today! May he become famous in Israel!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du plukket aks i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg.» Da fortalte hun sin svigermor om hvem hun hadde arbeidet med, og sa: «Navnet på mannen jeg arbeidet med i dag er Boaz.»
20 Naomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har forlatt sin nåde mot de levende og de døde.» Naomi sa videre til henne: «Mannen er beslektet med oss, en av våre nærmeste slektninger.»
21 Rut, moabittinnen, sa: «Han sa også til meg: ‘Hold deg nær mine unge menn til de har høstet hele min innhøsting.’»
22 Naomi sa til Rut, sin svigerdatter: «Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så de ikke møter deg på noen annen mark.»
23 Så holdt hun seg nær Boaz' tjenestepiker for å samle aks, til slutten av bygghøsten og hvetehøsten. Hun bodde sammen med sin svigermor.
15 Han skal være en gjenoppretter av ditt liv og en forsørger i din alderdom, for din svigerdatter som elsker deg, som er bedre for deg enn syv sønner, har født ham.»
16 Og Naomi tok barnet, la det i sitt fang og ble dets barnepleier.
17 Og kvinnene, hennes naboer, ga barnet et navn, de sa: «En sønn er født til Naomi,» og de kalte ham Obed. Han er Isais far, Davids far.
9 Da sa Boas til de eldste og til hele folket: «Dere er vitner i dag at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, av Naomis hånd.
10 Og Rut, moabittkvinnen, Mahlons kone, har jeg kjøpt til meg selv til kone for å oppreise den dødes navn over hans arv, for at hans navn ikke skal bli utryddet blant hans brødre og fra porten til hans hjemsted. Dere er vitner i dag.»
11 Og alt folket ved porten og de eldste sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus lik Rakel og Lea, som begge bygget Israels hus. Måtte du være mektig i Efrata og berømt i Betlehem.
12 Og måtte ditt hus bli som hus av Peres, som Tamar fødte til Juda, ved etterkommeren som Herren skal gi deg med denne unge kvinnen.»
13 Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Og da han gikk inn til henne, lot Herren henne bli gravid, og hun fødte en sønn.
2 Og mannens navn var Elimelek, og hans kones navn var Noomi, og hans to sønners navn var Mahlon og Kiljon, efrafitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.
3 Men Elimelek, Noomis mann, døde, og hun satt igjen med sine to sønner.
4 Og de tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. Og de ble der omtrent ti år.
5 Og begge sønnene, Mahlon og Kiljon, døde også, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
6 Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett sitt folk med å gi dem brød.
7 Så dro hun ut fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre var med henne, og de begynte på veien tilbake til Juda land.
8 Og Noomi sa til sine to svigerdøtre: Gå tilbake, hver til sin mors hus. Måtte Herren handle kjærlig med dere, slik som dere har gjort med de døde og med meg.
9 Herren gi dere at dere må finne hvile, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de løftet opp sine stemmer og gråt.
10 Og de sa til henne: Vi vil helt sikkert gå med deg til ditt folk.
11 Men Noomi sa: Vend om, mine døtre: hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv, som kan bli deres menn?
12 Vend om, mine døtre, gå hjem, for jeg er for gammel til å ha en mann. Hvis jeg skulle si: Jeg har håp, og til og med i natt får en mann og skulle føde sønner;
13 Ville dere vente på dem til de vokste opp? Ville dere avstå fra å gifte dere for deres skyld? Nei, mine døtre; for det gjør meg mer bitter for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
14 Og de løftet opp sine stemmer og gråt igjen: og Orpa kysset sin svigermor, men Rut klynget seg til henne.
15 Og hun sa: Se, din svigerinne har gått tilbake til sitt folk og sine guder: vend tilbake du også, etter din svigerinne.
1 Naomi hadde en slektning av sin mann, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie, og hans navn var Boaz.
2 Rut, moabittinnen, sa til Naomi: «La meg nå gå ut på marken og samle aks etter den som vil ha medlidenhet med meg.» Hun svarte henne: «Gå, min datter.»
3 Så gikk hun ut og begynte å plukke aks på marken etter skurdfolkene. Det hendte seg da slik at delen av marken hun kom tilhørte Boaz, som var av Elimeleks slekt.
4 Boaz kom nettopp fra Betlehem og sa til skurdfolkene: «Herren være med dere.» De svarte: «Herren velsigne deg.»
5 Boaz spurte sin tjener som var satt over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6 Tjeneren som var satt over skurdfolkene svarte: «Det er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.»
7 Hun sa: «La meg få samle aks blant kornbåndene etter skurdfolkene.» Så kom hun og har vært her siden morgenen til nå, bortsett fra en liten stund i huset.»
8 Da sa Boaz til Rut: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke for å samle aks på en annen mark, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.»
1 Da sa Naomi, hennes svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så det skal gå deg vel?»
2 Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis kvinner du har vært? Se, han kaster bygg i treskeplassen i natt.
3 Og han sa til slektningen: «Naomi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger et jordstykke som tilhører vår bror Elimelek.
4 Jeg tenkte å informere deg om dette og sa: 'Kjøp det i nærvær av dem som bor her og tilstedeværende eldste av folket mitt.' Hvis du vil innløse det, så gjør det. Men hvis du ikke vil innløse det, så si fra til meg slik at jeg vet, for det er ingen andre enn deg som kan innløse det, og jeg er etter deg.» Og han sa: «Jeg vil innløse det.»
5 Da sa Boas: «Den dagen du kjøper åkeren av Naomis hånd, må du også kjøpe den fra Rut, moabittkvinnen, den dødes kone, for å oppreise den dødes navn over hans arv.»
9 Han sa: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Ruth, din tjenestekvinne. Bre din kappe over din tjenestekvinne, for du er en nær slektning.»
10 Han sa: «Velsignet være du av Herren, min datter. Du har vist enda større godhet nå enn før, ved ikke å følge etter unge menn, verken fattige eller rike.
11 Boaz svarte henne: «Det har blitt fullt fortalt meg alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fødeland, og kommet til et folk som du ikke kjente fra før.»
19 Så gikk de to sammen til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen rørt over dem, og de sa: Er dette Noomi?
20 Og hun sa til dem: Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara; for den Allmektige har handlet svært bittert mot meg.
21 Jeg dro ut full, og Herren har ført meg hjem igjen tom: hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har plaget meg?
22 Så kom Noomi tilbake, og Rut, moabittinnen, hennes svigerdatter, kom med henne fra Moabs land, og de kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
13 Hun sa: «La meg finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og for du har talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.»
15 Da hun reiste seg for å samle aks, befalte Boaz sine unge menn og sa: «La henne samle også blant kornbåndene, og la være å fornærme henne.»
12 Og nå, det er sant at jeg er din nærmeste slektning; likevel er det en slektning nærmere enn jeg.