Apostlenes Gjerninger 25:26
Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min hersker. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter forhøret kan ha noe å skrive.
Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min hersker. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter forhøret kan ha noe å skrive.
Om ham har jeg ikke noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg etter en undersøkelse kan ha noe å skrive.
Men jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret har funnet sted, kan ha noe å skrive.
Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.
Om ham kan jeg ikke skrive noe sikkert til min herre. Derfor førte jeg ham hit til dere, spesielt til deg, kong Agrippa, for at jeg skal ha noe å skrive etter at forhøret er foretatt.
Jeg har ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg brakt ham hit, spesielt for deg, kong Agrippa, så jeg kan ha noe å skrive om saken etter at den er vurdert.
Jeg har imidlertid ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor lot jeg ham føre fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg kan ha noe å skrive når han er blitt forhørt.
Om hvem jeg ikke har noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg bragt ham frem for dere, særlig for deg, kong Agrippa, for at etter undersøkelsen kunne jeg ha noe å skrive.
Likevel har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg brakt ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter avhøret kan ha noe å skrive.
Men jeg har ingenting sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
Om ham har jeg intet fast å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, konge Agrippa, slik at jeg, etter nærmere undersøkelse, skal ha noe å notere.
Men jeg har intet sikkert å skrive til min herre angående ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere og især for deg, kong Agrippa, slik at jeg, etter en undersøkelse, kan ha noe konkret å skriva.
Men jeg har intet sikkert å skrive til min herre angående ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere og især for deg, kong Agrippa, slik at jeg, etter en undersøkelse, kan ha noe konkret å skriva.
Jeg har ikke noe sikkert å skrive til min Herre om ham, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
I have nothing definite to write to His Majesty about him. Therefore, I have brought him before all of you, and especially before you, King Agrippa, so that, after conducting an investigation, I may have something to write.
Men jeg har ingenting klart å skrive til vår hersker om ham. Derfor har jeg brakt ham foran dere, og spesielt foran deg, kong Agrippa, slik at etter denne granskningen, kan jeg ha noe å skrive.
Dog haver jeg intet Sikkert at skrive Herren til om ham. Derfor lod jeg ham føre frem for eder og især for dig, Kong Agrippa, paa det jeg kan have Noget at skrive, naar han er bleven forhørt.
Of whom I have no certain thing to write unto my lord. Wherefore I have brought him forth before you, and specially before thee, O king Agrippa, that, after examination had, I might have somewhat to write.
Jeg har ikke noe konkret å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram foran dere, og spesielt foran deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelsen kan ha noe å skrive.
I have nothing definite to write to my lord concerning him. Therefore I have brought him before you, and especially before you, O King Agrippa, so that after the examination I may have something to write.
Om ham har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter undersøkelse kan ha noe å skrive.
Jeg har imidlertid ikke noe bestemt å skrive om ham til min herre, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at etter undersøkelsen har jeg noe å skrive.
«Om hvem jeg ikke har noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter forhøret skal kunne ha noe å skrive.»
Men jeg har ingen bestemt anklage å sende til keiseren. Derfor har jeg ført ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter vår gjennomgåelse har noe å skrive.
Of{G4012} whom{G3739} I have{G2192} no{G3756} certain{G804} thing{G5100} to write{G1125} unto my lord.{G2962} Wherefore{G1352} I have brought{G4254} him{G846} forth{G4254} before{G1909} you,{G5216} and{G2532} specially{G3122} before{G1909} thee,{G4675} king{G935} Agrippa,{G67} that,{G3704} after examination{G351} had,{G1096} I may have{G2192} somewhat{G5100} to write.{G1125}
Of{G4012} whom{G3739} I have{G2192}{(G5719)} no{G3756} certain{G804} thing{G5100} to write{G1125}{(G5658)} unto my lord{G2962}. Wherefore{G1352} I have brought{G4254} him{G846} forth{G4254}{(G5627)} before{G1909} you{G5216}, and{G2532} specially{G3122} before{G1909} thee{G4675}, O king{G935} Agrippa{G67}, that{G3704}, after examination{G351} had{G1096}{(G5637)}, I might have{G2192}{(G5632)} somewhat{G5100} to write{G1125}{(G5658)}.
Of whom I have no certayne thinge to wryte vnto my LORde. Wherfore I have brought him vnto you and specially vnto the kynge Agrippa that after examinacion had I myght have sumwhat to wryte.
of who I haue no certayne thinge to wryte vnto my lorde. Therfore haue I caused hi to be broughte forth before you, specially before the (O kynge Agrippa) that after examinacion had, I might haue somwhat to wryte.
Of whome I haue no certaine thing to write vnto my Lord: wherefore I haue brought him forth vnto you, and specially vnto thee, King Agrippa, that after examination had, I might haue somewhat to write.
Of whom I haue no certayne thyng to write vnto my Lorde. Wherfore, I haue brought hym foorth vnto you, and specially vnto thee, O kyng Agrippa, that after examination had, I myght haue somewhat to write.
Of whom I have no certain thing to write unto my lord. Wherefore I have brought him forth before you, and specially before thee, O king Agrippa, that, after examination had, I might have somewhat to write.
Of whom I have no certain thing to write to my lord. Therefore I have brought him forth before you, and especially before you, King Agrippa, that, after examination, I may have something to write.
concerning whom I have no certain thing to write to `my' lord, wherefore I brought him forth before you, and specially before thee, king Agrippa, that the examination having been made, I may have something to write;
Of whom I have no certain thing to write unto my lord. Wherefore I have brought him forth before you, and specially before thee, king Agrippa, that, after examination had, I may have somewhat to write.
Of whom I have no certain thing to write unto my lord. Wherefore I have brought him forth before you, and specially before thee, king Agrippa, that, after examination had, I may have somewhat to write.
But I have no certain account of him to send to Caesar. So I have sent for him to come before you, and specially before you, King Agrippa, so that after the business has been gone into, I may have something to put in writing.
Of whom I have no certain thing to write to my lord. Therefore I have brought him forth before you, and especially before you, King Agrippa, that, after examination, I may have something to write.
But I have nothing definite to write to my lord about him. Therefore I have brought him before you all, and especially before you, King Agrippa, so that after this preliminary hearing I may have something to write.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 For det synes meg urimelig å sende en fange og ikke samtidig å angi anklagene mot ham.
20 Og da jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt over disse sakene.
21 Men da Paulus appellerte til å bli bevart for høringen av Augustus, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til Cæsar.
22 Da sa Agrippa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre mannen selv." Festus sa: "I morgen skal du få høre ham."
23 Og neste dag, da Agrippa kom, og Bernice, med stor prakt, og var gått inn i høringsrommet, med hærførerne og de ledende mennene i byen, ble Paulus brakt fram etter Festus' befaling.
24 Og Festus sa: "Kong Agrippa, og alle menn som er her til stede med oss, ser dere denne mannen, om hvem hele folkemengden av jødene har henvendt seg til meg, både i Jerusalem og her, og roper at han ikke bør leve lenger."
25 Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som var verdt døden, og at han selv hadde appellerte til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.
1 Da sa Agrippa til Paul: "Du får tale for deg selv." Da rekke Paul ut hånden og la frem sitt forsvar.
2 Jeg anser meg selv som lykket til, konge Agrippa, fordi jeg i dag skal forsvare meg overfor deg om alle de saker jeg blir anklaget for av jødene.
3 Spesielt fordi jeg vet at du er kjent med alle de jødiske skikkene og spørsmålene, derfor ber jeg deg om å høre meg tålmodig.
28 Og da jeg ville vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham inn i deres råd.
29 Som jeg fant ut var han anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ingen straffeforskyllelse som var verdig døden eller lenker.
30 Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.
25 Men han sa: "Jeg er ikke gal, mest edle Festus; men taler bare sannhetens og sunn fornufts ord."
26 For kongen vet om disse ting; for ham taler jeg åpenhjertig; jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham; for dette er ikke skjedd i et hjørne.
27 Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
8 Mens han forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot Cæsar har jeg syndet på noen måte."
9 Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: "Vil du dra opp til Jerusalem og der bli dømt over disse tingene foran meg?"
10 Da sa Paulus: "Jeg står for Cæsars dommersete, hvor jeg har rett til å bli dømt. Jeg har ikke gjort noen urett mot jødene, som du meget vel vet."
11 For dersom jeg har gjort noe galt, eller har begått noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe av dette som de anklager meg for, kan ingen gi meg til dem. Jeg appellerer til Cæsar."
12 Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Har du appellert til Cæsar? Til Cæsar skal du gå."
13 Og etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Cæsarea for å hilse på Festus.
14 Og da de hadde vært der mange dager, forklarte Festus kongen om Paulus' sak og sa: "Det er en viss mann som er blitt etterlatt i lenker av Felix:"
15 Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham.
16 Til dem svarte jeg: "Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden før den som blir anklaget, har de som anklager, ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg mot anklagene mot seg."
17 Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.
18 Mot hvem da anklagerne stod opp, førte de ingen anklage om de tingene som jeg hadde antatt;
30 Og da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
31 Og da de var trukket til side, snakket de mellom seg og sa: "Dette mennesket gjør intet som er verdig til døden eller lenker."
32 Så sa Agrippa til Festus: "Dette mennesket kunne vært satt fri, dersom han ikke hadde appellert til Keiseren."
17 Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende jødene; og da de var kommet sammen, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.'
18 Som, da de hadde undersøkt meg, ville slippe meg fri, fordi det ikke var noen grunn til dødsstraff i meg.
19 Men da jødene talte imot dette, ble jeg tvunget til å påkalle keiseren; ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
19 Og noen jøder fra Asia burde ha vært her for deg, og anklage, hvis de hadde noe imot meg.
20 Eller la disse her selv si, hvis de har funnet noe ondsinnet i meg, mens jeg sto foran rådets møte,
21 utenom dette ene ordet, som jeg ropte da jeg sto blant dem: "Angående oppstandelsen av de døde, er jeg i dag under anklage av dere."
22 Og da Felix hørte disse tingene, og hadde mer fullstendig kunnskap om den vei, utsatte han dem og sa: "Når Lysias, den øverste offiseren, kommer ned, vil jeg få vite det ytterste av deres sak."
8 og befalte hans anklagere å komme til deg: ved å spørre disse kan du selv få kjennskap til alle disse tingene, som vi anklager ham for.
5 La dem derfor, sa han, som er blant dere i stand til det, dra ned med meg og anklage denne mannen, dersom det er noe galt med ham.
6 Og da han hadde oppholdt seg hos dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; og neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle bli ført fram.
19 Derfor, o konge Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.
4 Men for ikke å være for kjedelig for deg, ber jeg deg om å høre oss et øyeblikk med din velvillighet.
14 sa til dem: «Dere har brakt denne mannen til meg, som om han skulle forvrenge folket. Men se, jeg har undersøkt ham for dere, og jeg har ikke funnet noe skyld i denne mannen når det gjelder de tingene dere anklager ham for.
15 Ikke en gang Herodes, for jeg sendte dere til ham, og se, ingenting verdig døden er gjort mot ham.»
30 Neste dag, fordi han ønsket å kjenne med sikkerhet hva det var de anklaget ham for av jødene, løsnet han ham fra lenkene, og befalte de øverste prestene og hele deres råd å komme, og førte Paulus ned, og stilte ham foran dem.
25 Og han skrev et brev i denne stil:
26 Claudius Lysias sender hilsen til den mest ærede guvernør Felix.
18 Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."
6 Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løfte som Gud ga våre fedre.
35 sa han: "Jeg vil høre deg, når også dine anklagere kommer." Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' domsal.