Apostlenes gjerninger 23:25
Og han skrev et brev i denne stil:
Og han skrev et brev i denne stil:
Han skrev et brev med denne ordlyden:
Han skrev et brev med dette innhold:
Han skrev et brev med denne ordlyden:
Og han skrev et brev som inneholdt følgende innhold:
Og han skrev et brev på denne måten:
Og han skrev et brev med denne innhold:
Og han skrev et brev som lød slik:
Han skrev et brev som lød:
Han skrev et brev som lød slik:
Han skrev et brev på følgende måte:
Og han skrev et brev som lød slik:
Og han skrev et brev som lød slik:
Han skrev et brev som inneholdt følgende:
He wrote a letter containing the following:
Han skrev et brev med følgende innhold:
Og han skrev et Brev, som havde dette Indhold:
And he wrote a letter after this manner:
Han skrev et brev med denne ordlyden:
And he wrote a letter in this manner:
Han skrev et brev med følgende ord:
Han skrev et brev med denne teksten:
Han skrev et brev i denne formen:
Og han skrev et brev med følgende ord:
and wrote a letter in this maner.
and he wrote a letter on this maner:
And he wrote an epistle in this maner:
And he wrote a letter, after this maner.
And he wrote a letter after this manner:
He wrote a letter like this:
he having written a letter after this description:
And he wrote a letter after this form:
And he wrote a letter after this form:
And he sent a letter in these words:
He wrote a letter like this:
He wrote a letter that went like this:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Claudius Lysias sender hilsen til den mest ærede guvernør Felix.
27Denne mannen ble tatt av jødene, og de skulle ha drept ham; så kom jeg med en hær og reddet ham, etter å ha forstått at han var romer.
22Så lot høvdingen denne unge mannen gå, og befalte ham: "Si til ingen at du har vist meg disse tingene."
23Og han kalte til seg to hundre soldater og sa: "Gjør klar to hundre soldater til å gå til Cæsarea, og sytti ryttere, og to hundre spydmenn, ved den tredje time av natten;"
24Og ordne med dem hester, så de kan sette Paulus oppe på dem og bringe ham sikkert til Felix, guvernøren.
29Som jeg fant ut var han anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ingen straffeforskyllelse som var verdig døden eller lenker.
30Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.
31Så tok soldatene, som var beordret, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.
32Neste dag lot de rytterne dra med ham, og de returnerte til festningen.
33Og da de kom til Cæsarea og overleverte brevet til guvernøren, presenterte de også Paulus for ham.
34Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han fra hvilken provins han var; og da han forsto at han var fra Kilikia,
22Og da Felix hørte disse tingene, og hadde mer fullstendig kunnskap om den vei, utsatte han dem og sa: "Når Lysias, den øverste offiseren, kommer ned, vil jeg få vite det ytterste av deres sak."
23Og han befalte en senturion å passe på Paulus, og gi ham frihet, og ikke forhindre noen av hans bekjente fra å tjene eller komme til ham.
24Og etter noen dager, da Felix kom med sin kone Drusilla, som var jøde, sendte han bud på Paulus, og hørte ham angående troen på Kristus.
25Og mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse, og dommen som skulle komme, ble Felix redd, og svarte: "Gå din vei for nå; når jeg har en passende tid, vil jeg kalle på deg."
26Han håpet også at han skulle få penger fra Paulus, så han kunne løse ham: derfor sendte han bud på ham oftere, og snakket med ham.
27Men etter to år kom Porcius Festus i Felix' sted; og Felix, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, etterlot Paulus bundet.
13Og etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Og da de hadde vært der mange dager, forklarte Festus kongen om Paulus' sak og sa: "Det er en viss mann som er blitt etterlatt i lenker av Felix:"
15Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham.
25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som var verdt døden, og at han selv hadde appellerte til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.
26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min hersker. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter forhøret kan ha noe å skrive.
27For det synes meg urimelig å sende en fange og ikke samtidig å angi anklagene mot ham.
1Da Festus kom til provinsen, etter tre dager gikk han opp fra Cæsarea til Jerusalem.
2Da informerte overpresten og de jødiske førstekjemperne ham om Paulus og ba ham,
3og ønsket å få ham sendt til Jerusalem, mens de la seg på lur for å drepe ham på veien.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville dra dit.
5La dem derfor, sa han, som er blant dere i stand til det, dra ned med meg og anklage denne mannen, dersom det er noe galt med ham.
6Og da han hadde oppholdt seg hos dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; og neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle bli ført fram.
23Og de skrev brev med disse ordene: "Apostlene og de eldste og brødrene hilser brødrene som er blant hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia:"
15Så la nå dere med Rådet beskjed til høybefaleren at han må bringe ham ned til dere i morgen, som om dere ville vite noe mer presist om ham; og vi vil være klare til å drepe ham, før han kommer nærmere.
17Da kalte Paulus en av hundreingene til seg og sa: "Før denne unge mannen til høvdingen; for han har noe å si til ham."
18Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."
19Da tok høvdingen ham ved hånden og trakk ham til side privat, og spurte ham: "Hva er det du har å fortelle meg?"
20Og han sa: "Jødene har avtalt å be deg om at du vil føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville spørre ham om noe mer presist."
2Og da han ble kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Se, for at du ved deg nyter stor fred, og at svært verdige handlinger blir gjort mot denne nasjonen ved din omsorg,"
3Vi godtar dette alltid, og overalt, edle Felix, med all takknemlighet.
4Men for ikke å være for kjedelig for deg, ber jeg deg om å høre oss et øyeblikk med din velvillighet.
23Og neste dag, da Agrippa kom, og Bernice, med stor prakt, og var gått inn i høringsrommet, med hærførerne og de ledende mennene i byen, ble Paulus brakt fram etter Festus' befaling.
21Men da Paulus appellerte til å bli bevart for høringen av Augustus, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til Cæsar.
30Og da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
7Men den øverste offiser Lysias kom over oss, og med stor vold tok han ham bort fra våre hender,
8og befalte hans anklagere å komme til deg: ved å spørre disse kan du selv få kjennskap til alle disse tingene, som vi anklager ham for.
25Det syntes godt for oss, da vi var samlet med ett sinn, å sende ut utvalgte menn til dere med våre elskede Barnabas og Paulus,
3Og neste dag la vi til ved Sidon. Og Julius behandlet Paul vennlig, og ga ham frihet til å gå til sine venner for å hvile seg.
17Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.
23Epaphras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg,
30Neste dag, fordi han ønsket å kjenne med sikkerhet hva det var de anklaget ham for av jødene, løsnet han ham fra lenkene, og befalte de øverste prestene og hele deres råd å komme, og førte Paulus ned, og stilte ham foran dem.
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: "Vil du dra opp til Jerusalem og der bli dømt over disse tingene foran meg?"
11Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."