Apostlenes Gjerninger 23:17
Da kalte Paulus en av hundreingene til seg og sa: "Før denne unge mannen til høvdingen; for han har noe å si til ham."
Da kalte Paulus en av hundreingene til seg og sa: "Før denne unge mannen til høvdingen; for han har noe å si til ham."
Da kalte Paulus på en av hundremannsførerne og sa: Før denne unge mannen til den øverste befalingsmannen, for han har noe å fortelle ham.
Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Før denne unge mannen til tribunen; han har noe å melde ham.»
Da kalte Paulus til seg en av centurionene og sa: Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å melde ham.
Paul kalte til seg en av offiserene og sa: "Få denne unge mannen til kommandanten, for han har noe viktig å fortelle ham."
Da kalte Paulus en av senturionene til seg, og sa: Bring denne unge mannen til hærføreren: for han har noe å si til ham.
Paulus kalte til seg en av hundreårslederne og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
Så kalte Paulus på en av centurionene og sa: «Led denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»
Paulus kalte da til seg en av hundremannsførerne og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»
Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
Deretter kalte Paulus en av centurionene til seg og sa: «Før denne unge mannen til overhovedskapteinen, for han har noe å fortelle ham.»
Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten; han har noe å melde.»
Then Paul called one of the centurions and said, 'Take this young man to the commander, for he has something to report to him.'
Paulus kalte en av hundrelederne til seg og sa: «Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å rapportere til ham.»
Men Paulus kaldte en af Høvedsmændene over Hundrede til sig og sagde: Før dette unge Menneske hen til den øverste Høvedsmand; thi han haver Noget at forkynde ham.
Then Paul called one of the centurions unto him, and said, Bring this young man unto the chief captain: for he hath a certain thing to tell him.
Paulus kalte da en av centurionene til seg og sa: Ta denne unge mannen til den øverste kapteinen; han har noe å fortelle ham.
Then Paul called one of the centurions to him and said, Take this young man to the chief captain, for he has something to tell him.
Paulus kalte til seg en av centurionene og sa: "Før denne unge mannen til hærføreren, for han har noe å si ham."
Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: 'Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.'
Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
Paulus ba en av offiserene føre den unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
And{G1161} Paul{G3972} called{G4341} unto him one{G1520} of the centurions,{G1543} and said,{G5346} Bring{G520} this{G5126} young man{G3494} unto{G4314} the chief captain;{G5506} for{G1063} he hath{G2192} something{G5100} to tell{G518} him.{G846}
Then{G1161} Paul{G3972} called{G4341}{(G5666)} one{G1520} of the centurions{G1543} unto him, and said{G5346}{(G5713)}, Bring{G520}{(G5628)} this{G5126} young man{G3494} unto{G4314} the chief captain{G5506}: for{G1063} he hath{G2192}{(G5719)} a certain thing{G5100} to tell{G518}{(G5658)} him{G846}.
And Paul called one of ye vnder captaynes vnto him and sayde: bringe this younge man vnto ye hye captayne: for he hath a certayne thinge to shewe him.
So Paul called vnto him one of ye vnder captaynes, and sayde: Brynge this yonge man to the vpper captayne, for he hath somewhat to saye to him.
And Paul called one of the Centurions vnto him, and said, Take this yong man hence vnto the chiefe captaine: for he hath a certaine thing to shewe him.
And Paul called one of the vnder captaynes vnto hym, and sayde: Bryng this young man vnto the hye captayne, for he hath a certayne thyng to shewe hym.
Then Paul called one of the centurions unto [him], and said, Bring this young man unto the chief captain: for he hath a certain thing to tell him.
Paul summoned one of the centurions, and said, "Bring this young man to the commanding officer, for he has something to tell him."
and Paul having called near one of the centurions, said, `This young man lead unto the chief captain, for he hath something to tell him.'
And Paul called unto him one of the centurions, and said, Bring this young man unto the chief captain; for he hath something to tell him.
And Paul called unto him one of the centurions, and said, Bring this young man unto the chief captain; for he hath something to tell him.
And Paul sent for a captain and said, Take this young man to your chief, for he has news for him.
Paul summoned one of the centurions, and said, "Bring this young man to the commanding officer, for he has something to tell him."
Paul called one of the centurions and said,“Take this young man to the commanding officer, for he has something to report to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."
19 Da tok høvdingen ham ved hånden og trakk ham til side privat, og spurte ham: "Hva er det du har å fortelle meg?"
20 Og han sa: "Jødene har avtalt å be deg om at du vil føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville spørre ham om noe mer presist."
21 Men du må ikke la deg overtale av dem; for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham, som har bandt seg selv med en ed om at de verken vil spise eller drikke før de har drept ham; og nå er de klare, og venter på et løfte fra deg."
22 Så lot høvdingen denne unge mannen gå, og befalte ham: "Si til ingen at du har vist meg disse tingene."
23 Og han kalte til seg to hundre soldater og sa: "Gjør klar to hundre soldater til å gå til Cæsarea, og sytti ryttere, og to hundre spydmenn, ved den tredje time av natten;"
24 Og ordne med dem hester, så de kan sette Paulus oppe på dem og bringe ham sikkert til Felix, guvernøren.
25 Og han skrev et brev i denne stil:
26 Claudius Lysias sender hilsen til den mest ærede guvernør Felix.
27 Denne mannen ble tatt av jødene, og de skulle ha drept ham; så kom jeg med en hær og reddet ham, etter å ha forstått at han var romer.
28 Og da jeg ville vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham inn i deres råd.
15 Så la nå dere med Rådet beskjed til høybefaleren at han må bringe ham ned til dere i morgen, som om dere ville vite noe mer presist om ham; og vi vil være klare til å drepe ham, før han kommer nærmere.
16 Men da Paules søsters sønn hørte om deres plan, gikk han og kom inn i festningen og fortalte Paulus.
24 Høvdingen befalte at han skulle føres inn i festningen, og befalte at han skulle bli utspurt under pisking; for å forstå hvorfor de ropte så mot ham.
25 Og da de bandt ham med strikker, sa Paulus til centurionen som sto ved, Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og som ikke er dømt?
26 Da hørte centurionen dette, gikk han og fortalte til høvdingen, og sa: Pass på hva du gjør; for denne mannen er romersk.
27 Da kom høvdingen og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.
23 Og han befalte en senturion å passe på Paulus, og gi ham frihet, og ikke forhindre noen av hans bekjente fra å tjene eller komme til ham.
31 Og mens de søkte å drepe ham, kom det bud til høvdingen for den romerske troppen at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, lot de opphøre med å slå på Paulus.
33 Da kom høvdingen nær og tok ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
34 Og noen ropte det ene, noen det andre blandt folket; og da han ikke kunne få visshet om hva som var på grunn av tumulten, befalte han at han skulle føres inn i festningen.
10 Og da det oppsto mye strid, fryktet høvdingen at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham med makt bort fra dem, og føre ham inn i festningen.
11 Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
37 Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: 'Kan jeg få si noe til deg?' Han sa: 'Kan du tale gresk?'
30 Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.
31 Så tok soldatene, som var beordret, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.
29 Da trakk straks de som skulle ha avhørt ham seg bort fra ham; og høvdingen ble også redd, etter at han hadde fått vite at han var romersk, og fordi han hadde bundet ham.
30 Neste dag, fordi han ønsket å kjenne med sikkerhet hva det var de anklaget ham for av jødene, løsnet han ham fra lenkene, og befalte de øverste prestene og hele deres råd å komme, og førte Paulus ned, og stilte ham foran dem.
16 Og da vi kom til Roma, overlot senturionen fanger til vakthavende offiser; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som passet på ham.
17 Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende jødene; og da de var kommet sammen, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.'
1 Og da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paul og visse andre fanger til en ved navn Julius, en senturion fra Augustus' tropp.
33 Og da de kom til Cæsarea og overleverte brevet til guvernøren, presenterte de også Paulus for ham.
14 Og da de hadde vært der mange dager, forklarte Festus kongen om Paulus' sak og sa: "Det er en viss mann som er blitt etterlatt i lenker av Felix:"
15 Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham.
20 Og da jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt over disse sakene.
21 Men da Paulus appellerte til å bli bevart for høringen av Augustus, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til Cæsar.
17 Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.
7 Men den øverste offiser Lysias kom over oss, og med stor vold tok han ham bort fra våre hender,
8 og befalte hans anklagere å komme til deg: ved å spørre disse kan du selv få kjennskap til alle disse tingene, som vi anklager ham for.
6 Og da han hadde oppholdt seg hos dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; og neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle bli ført fram.
24 og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.»
2 Da informerte overpresten og de jødiske førstekjemperne ham om Paulus og ba ham,
26 Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min hersker. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter forhøret kan ha noe å skrive.
11 Men senturionen trodde mest på skipperen og rederen, mer enn på de tingene som ble sagt av Paul.
23 Og neste dag, da Agrippa kom, og Bernice, med stor prakt, og var gått inn i høringsrommet, med hærførerne og de ledende mennene i byen, ble Paulus brakt fram etter Festus' befaling.
11 For dersom jeg har gjort noe galt, eller har begått noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe av dette som de anklager meg for, kan ingen gi meg til dem. Jeg appellerer til Cæsar."
19 Og da han hilste dem, refererte han spesielt hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
7 Han var sammen med landets prokonsul, Sergius Paulus, en forstandig mann; han kalte på Barnabas og Saulus, og ønsket å høre Guds ord.
5 Og da Jesus kom inn i Kapernaum, kom det til ham en officer som ba ham,