Apostlenes Gjerninger 24:7
Men den øverste offiser Lysias kom over oss, og med stor vold tok han ham bort fra våre hender,
Men den øverste offiser Lysias kom over oss, og med stor vold tok han ham bort fra våre hender,
Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,
Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,
Men Lysias, chiliarken, kom og grep ham med betydelig kraft fra våre hender.
Men den øverste kaptein Lysias kom til oss med stor makt, og tok ham ut av våre hender,
Men Lysias, den øverste høvedsmannen, kom til oss med makt og tok ham fra våre hender,
men kommandanten Lysias kom til og tok ham ut av våre hender med stor makt,
Men kommandanten Lysias kom og tok ham fra våre hender med stor makt,
Men den øverste kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med makt fra våre hender,
Men hovedkapteinen Lysias kom til unnsetning og med stor vold tok han ham bort fra våre hender.
Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
Men Lysias, kommandanten, kom og tok ham fra oss med stor kraft,
But Lysias, the commander, came and intervened with great force, taking him out of our hands.
Men Lysias, den øverste kaptein, kom til og brukte mye vold for å ta ham fra våre hender.
men Lysias, den øverste Høvedsmand, kom til og bortførte ham med megen Vold af vore Hænder,
But the chief captain Lysias came upon us, and with great violence took him away out of our hands,
Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
But the chief captain Lysias came upon us, and with great force took him away out of our hands,
Men kommandanten Lysias kom, og med stor makt tok han ham ut av våre hender.
men da kom kommandanten Lysias og tok ham fra oss med stor makt,
Men øverstkommanderende Lysias kom og med stor makt tok ham fra våre hender,
But{G1161} the chief captain{G5506} Lysias{G3079} came{G3928}{(G5631)} upon us, and with{G3326} great{G4183} violence{G970} took him away{G520}{(G5627)} out of{G1537} our{G2257} hands{G5495},
but the hye captayne Lisias came vpon vs and with great violence toke him awaye out of oure hodes
But Lysias the hye captayne came vpo vs, and with greate violence delyuered him out of oure handes,
But the chiefe captaine Lysias came vpon vs, and with great violence tooke him out of our handes,
But the hye captayne Lysias, came vpon vs, and with great violence toke hym away out of our handes,
But the chief captain Lysias came [upon us], and with great violence took [him] away out of our hands,
{TR adds "but the commanding officer, Lysias, came by and with great violence took him out of our hands,"}
and Lysias the chief captain having come near, with much violence, out of our hands did take away,
`But the chief captain Lysias came, and with great violence took him away out of our hands,'
(Ommitted)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For vi har funnet denne mannen være en pestilent type, og en som skaper opprør blant alle jødene over hele verden, og en hovedmann for sekten av nazarenerne.
6 Han har også forsøkt å vanhellige templet, og vi tok ham, og ville dømme ham i henhold til vår lov.
8 og befalte hans anklagere å komme til deg: ved å spørre disse kan du selv få kjennskap til alle disse tingene, som vi anklager ham for.
26 Claudius Lysias sender hilsen til den mest ærede guvernør Felix.
27 Denne mannen ble tatt av jødene, og de skulle ha drept ham; så kom jeg med en hær og reddet ham, etter å ha forstått at han var romer.
28 Og da jeg ville vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham inn i deres råd.
29 Som jeg fant ut var han anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ingen straffeforskyllelse som var verdig døden eller lenker.
30 Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.
9 Og det oppsto et stort rop; og skriftlærde som var av fariseernes parti sto opp og stridte, og sa: "Vi finner ingen ondskap i dette mennesket; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke stride mot Gud."
10 Og da det oppsto mye strid, fryktet høvdingen at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham med makt bort fra dem, og føre ham inn i festningen.
30 Og hele byen ble opprørt, og folket løp sammen; og de grep Paulus og drog ham ut av templet; og straks ble dørene stengt.
31 Og mens de søkte å drepe ham, kom det bud til høvdingen for den romerske troppen at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, lot de opphøre med å slå på Paulus.
33 Da kom høvdingen nær og tok ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
34 Og noen ropte det ene, noen det andre blandt folket; og da han ikke kunne få visshet om hva som var på grunn av tumulten, befalte han at han skulle føres inn i festningen.
35 Og da han kom opp i trappen, skjedde det at han ble båret av soldatene på grunn av volden fra folket.
36 For folkemengden fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'
23 Og mens de ropte, kastet de av seg klærne sine og kastet støv opp i luften.
24 Høvdingen befalte at han skulle føres inn i festningen, og befalte at han skulle bli utspurt under pisking; for å forstå hvorfor de ropte så mot ham.
18 Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."
19 Da tok høvdingen ham ved hånden og trakk ham til side privat, og spurte ham: "Hva er det du har å fortelle meg?"
15 Så la nå dere med Rådet beskjed til høybefaleren at han må bringe ham ned til dere i morgen, som om dere ville vite noe mer presist om ham; og vi vil være klare til å drepe ham, før han kommer nærmere.
12 Og de rørte opp folket, og de eldre, og de skriftlærde, og de gikk mot ham, grep ham og brakte ham for rådet.
29 Da trakk straks de som skulle ha avhørt ham seg bort fra ham; og høvdingen ble også redd, etter at han hadde fått vite at han var romersk, og fordi han hadde bundet ham.
30 Neste dag, fordi han ønsket å kjenne med sikkerhet hva det var de anklaget ham for av jødene, løsnet han ham fra lenkene, og befalte de øverste prestene og hele deres råd å komme, og førte Paulus ned, og stilte ham foran dem.
17 Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende jødene; og da de var kommet sammen, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.'
15 Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham.
16 Til dem svarte jeg: "Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden før den som blir anklaget, har de som anklager, ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg mot anklagene mot seg."
17 Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.
46 Og de la hendene på ham og tok ham.
27 Og da de syv dagene nesten var ute, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de oprørte hele folket og la hender på ham,
28 og ropte: 'Israels menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, og loven, og dette stedet; og videre førte han også grekere inn i templet, og har urenet dette hellige stedet.'
26 Da gikk kapteinen med tjenestemennene og brakte dem uten vold; for de fryktet folket, lest de skulle bli stenet.
12 Da tok soldatene og kapteinen samt jødenes offiserer Jesus, og bandt ham.
40 For vi er i fare for å bli tiltalt for dagens uro, det finnes ingen årsak til at vi kan gi en redegjørelse for denne folkeansamlingen.
22 Og da Felix hørte disse tingene, og hadde mer fullstendig kunnskap om den vei, utsatte han dem og sa: "Når Lysias, den øverste offiseren, kommer ned, vil jeg få vite det ytterste av deres sak."
23 Og han befalte en senturion å passe på Paulus, og gi ham frihet, og ikke forhindre noen av hans bekjente fra å tjene eller komme til ham.
2 Og da han ble kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Se, for at du ved deg nyter stor fred, og at svært verdige handlinger blir gjort mot denne nasjonen ved din omsorg,"
14 Og hvis dette blir hørt av guvernøren, vil vi overtale ham og sikre dere.
44 Og noen av dem ville ta ham; men ingen la hendene på ham.
21 Og de lærer skikker som ikke er lovlige for oss å ta imot eller følge, da vi er romere.
22 Og mengden reiste seg samlet mot dem; og magistratene rev av dem klærne og befalte at de skulle bli pisket.
21 På grunn av dette grep jødene tak i meg i tempelet og forsøkte å ta mitt liv.
37 Men Paul sa til dem: De har piska oss offentlig, uten dom, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de trekke oss ut i hemmelighet? Nei, virkelig; men la dem komme selv og hente oss ut.
14 For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre skikkene som Moses har overlevert oss.»
26 Da hørte centurionen dette, gikk han og fortalte til høvdingen, og sa: Pass på hva du gjør; for denne mannen er romersk.
12 Mens jeg reiste til Damaskus med autoritet og fullmakt fra de øverste prestene,
35 sa han: "Jeg vil høre deg, når også dine anklagere kommer." Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' domsal.
16 Og han jaget dem bort fra domstolen.
19 Og noen jøder fra Asia burde ha vært her for deg, og anklage, hvis de hadde noe imot meg.