Apostlenes Gjerninger 23:30
Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.
Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.
Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.
Men da jeg fikk vite om planene for å ta livet av mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne å si sin sak for deg. Vær vel.
Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.
Da jeg fikk vite at det skulle utføres et hemmelig komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret anklagerne å fremføre sine anklager mot ham for deg. Farvel!
Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.
Da jeg ble informert om et planlagt bakhold mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg beordret også hans anklagere til å tale mot ham for deg. Med hilsen.»
Da det ble fortalt meg at jødene la planer mot mannen, sendte jeg ham straks til deg, og befalte også at hans anklagere skulle si hva de hadde mot ham for deg. Farvel.
«Da jeg ble fortalt at jødene hadde lagt en bakholdsplan mot ham, sendte jeg straks til deg og befalte også hans anklagere å forklare hva de hadde mot ham. Farvel.»
Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.
When I was informed of a plot against the man, I sent him to you immediately and also instructed his accusers to state their case against him before you. Farewell.
Da jeg ble informert om at det var et komplott mot ham, sendte jeg ham straks til deg og ga hans anklagere beskjed om å framlegge saken mot ham for deg.»
Men da det blev mig tilkjendegivet, at der skulde udføres et hemmeligt Anslag af Jøderne imod Manden, haver jeg strax sendt ham til dig og befalet Anklagerne at fremføre for dig, hvad de have imod ham. Far vel!
And when it was told me how that the Jews laid wait for the man, I sent straightway to thee, and gave commandment to his cusers also to say before thee what they had against him. Farewell.
Da jeg fikk vite om et bakhold mot mannen fra jødene, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere også å komme frem for deg. Vær hilset.
And when it was disclosed to me that a plot was about to be executed against the man, I sent him immediately to you, having also commanded his accusers to state their case before you. Farewell.
Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."
Da jeg fikk vite om en sammensvergelse mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga samtidig beskjed til anklagerne om å fremlegge sin sak mot ham for deg. Vær ved godt mot.'
Da det ble kjent for meg at det var en sammensvergelse mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere å tale mot ham foran deg.
Og da jeg fikk vite at det ble lagt en hemmelig plan mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ga ordre til dem som er mot ham om å legge sine klager frem for deg.
And{G1161} when it was shown{G3377} to me{G3427} {G5259} that{G2071} there would{G3195} be a{G3195} plot against the man,{G435} I sent{G3992} him to{G4314} thee{G4571} forthwith,{G1824} charging{G3853} his accusers{G2725} also{G2532} to speak{G3004} against{G4314} him{G846} before{G1909} thee.{G4675}
And{G1161} when it was told{G3377}{(G5685)} me{G3427} how that{G5259} the Jews{G2453} laid wait{G1917}{G3195}{(G5721)}{G1510}{(G5705)} for{G1519} the man{G435}, I sent{G3992}{(G5656)} straightway{G1824} to{G4314} thee{G4571}, and gave commandment{G3853}{(G5660)} to his accusers{G2725} also{G2532} to say{G3004}{(G5721)} before{G1909} thee{G4675} what they had against{G4314} him{G846}. Farewell{G4517}{(G5770)}.
Afterwarde when it was shewed me how that ye Iewes layde wayte for ye man I sent him strayght waye to the and gave commaundmet to his accusars yf they had ought agaynst him to tell it vnto ye: fare well.
And whan it was shewed me, that certayne Iewes layed wayte for him, I sent him straight waye vnto the, and commaunded the accusers also, that loke what they had agaynst him, they shulde tell the same before the. Fare well.
And when it was shewed me, how that the Iewes layd waite for the man, I sent him straightway to thee, and commaunded his accusers to speake before thee the thinges that they had against him. Farewell.
And when it was shewed me howe that the Iewes layde wayte for the man, I sent hym strayghtway to thee, and gaue commaundement to his accusers, that the thynges which they haue agaynst hym, they shoulde tell before thee. Fare well.
And when it was told me how that the Jews laid wait for the man, I sent straightway to thee, and gave commandment to his accusers also to say before thee what [they had] against him. Farewell.
When I was told that the Jews lay in wait for the man, I sent him to you immediately, charging his accusers also to bring their accusations against him before you. Farewell."
and a plot having been intimated to me against this man -- about to be of the Jews -- at once I sent unto thee, having given command also to the accusers to say the things against him before thee; be strong.'
And when it was shown to me that there would be a plot against the man, I sent him to thee forthwith, charging his accusers also to speak against him before thee.
And when it was shown to me that there would be a plot against the man, I sent him to thee forthwith, charging his accusers also to speak against him before thee.
And when news was given to me that a secret design was being made against the man, I sent him straight away to you, giving orders to those who are against him to make their statements before you.
When I was told that the Jews lay in wait for the man, I sent him to you immediately, charging his accusers also to bring their accusations against him before you. Farewell."
When I was informed there would be a plot against this man, I sent him to you at once, also ordering his accusers to state their charges against him before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Da kalte Paulus en av hundreingene til seg og sa: "Før denne unge mannen til høvdingen; for han har noe å si til ham."
18 Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."
19 Da tok høvdingen ham ved hånden og trakk ham til side privat, og spurte ham: "Hva er det du har å fortelle meg?"
20 Og han sa: "Jødene har avtalt å be deg om at du vil føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville spørre ham om noe mer presist."
21 Men du må ikke la deg overtale av dem; for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham, som har bandt seg selv med en ed om at de verken vil spise eller drikke før de har drept ham; og nå er de klare, og venter på et løfte fra deg."
22 Så lot høvdingen denne unge mannen gå, og befalte ham: "Si til ingen at du har vist meg disse tingene."
23 Og han kalte til seg to hundre soldater og sa: "Gjør klar to hundre soldater til å gå til Cæsarea, og sytti ryttere, og to hundre spydmenn, ved den tredje time av natten;"
24 Og ordne med dem hester, så de kan sette Paulus oppe på dem og bringe ham sikkert til Felix, guvernøren.
25 Og han skrev et brev i denne stil:
26 Claudius Lysias sender hilsen til den mest ærede guvernør Felix.
27 Denne mannen ble tatt av jødene, og de skulle ha drept ham; så kom jeg med en hær og reddet ham, etter å ha forstått at han var romer.
28 Og da jeg ville vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham inn i deres råd.
29 Som jeg fant ut var han anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ingen straffeforskyllelse som var verdig døden eller lenker.
14 Og da de hadde vært der mange dager, forklarte Festus kongen om Paulus' sak og sa: "Det er en viss mann som er blitt etterlatt i lenker av Felix:"
15 Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham.
16 Til dem svarte jeg: "Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden før den som blir anklaget, har de som anklager, ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg mot anklagene mot seg."
17 Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.
18 Mot hvem da anklagerne stod opp, førte de ingen anklage om de tingene som jeg hadde antatt;
31 Så tok soldatene, som var beordret, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.
32 Neste dag lot de rytterne dra med ham, og de returnerte til festningen.
33 Og da de kom til Cæsarea og overleverte brevet til guvernøren, presenterte de også Paulus for ham.
15 Så la nå dere med Rådet beskjed til høybefaleren at han må bringe ham ned til dere i morgen, som om dere ville vite noe mer presist om ham; og vi vil være klare til å drepe ham, før han kommer nærmere.
29 Da trakk straks de som skulle ha avhørt ham seg bort fra ham; og høvdingen ble også redd, etter at han hadde fått vite at han var romersk, og fordi han hadde bundet ham.
30 Neste dag, fordi han ønsket å kjenne med sikkerhet hva det var de anklaget ham for av jødene, løsnet han ham fra lenkene, og befalte de øverste prestene og hele deres råd å komme, og førte Paulus ned, og stilte ham foran dem.
25 Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som var verdt døden, og at han selv hadde appellerte til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.
26 Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min hersker. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter forhøret kan ha noe å skrive.
27 For det synes meg urimelig å sende en fange og ikke samtidig å angi anklagene mot ham.
17 Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende jødene; og da de var kommet sammen, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.'
18 Som, da de hadde undersøkt meg, ville slippe meg fri, fordi det ikke var noen grunn til dødsstraff i meg.
19 Men da jødene talte imot dette, ble jeg tvunget til å påkalle keiseren; ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
2 Da informerte overpresten og de jødiske førstekjemperne ham om Paulus og ba ham,
3 og ønsket å få ham sendt til Jerusalem, mens de la seg på lur for å drepe ham på veien.
4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville dra dit.
5 La dem derfor, sa han, som er blant dere i stand til det, dra ned med meg og anklage denne mannen, dersom det er noe galt med ham.
6 Og da han hadde oppholdt seg hos dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; og neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle bli ført fram.
7 Men den øverste offiser Lysias kom over oss, og med stor vold tok han ham bort fra våre hender,
8 og befalte hans anklagere å komme til deg: ved å spørre disse kan du selv få kjennskap til alle disse tingene, som vi anklager ham for.
23 Og han befalte en senturion å passe på Paulus, og gi ham frihet, og ikke forhindre noen av hans bekjente fra å tjene eller komme til ham.
35 sa han: "Jeg vil høre deg, når også dine anklagere kommer." Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' domsal.
19 Og noen jøder fra Asia burde ha vært her for deg, og anklage, hvis de hadde noe imot meg.
20 Eller la disse her selv si, hvis de har funnet noe ondsinnet i meg, mens jeg sto foran rådets møte,
31 Og mens de søkte å drepe ham, kom det bud til høvdingen for den romerske troppen at hele Jerusalem var i opprør.
20 Og da jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt over disse sakene.
21 Men da Paulus appellerte til å bli bevart for høringen av Augustus, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til Cæsar.
8 Mens han forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot Cæsar har jeg syndet på noen måte."
30 Og da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
31 Og da de var trukket til side, snakket de mellom seg og sa: "Dette mennesket gjør intet som er verdig til døden eller lenker."
10 Og da det oppsto mye strid, fryktet høvdingen at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham med makt bort fra dem, og føre ham inn i festningen.
21 Og de sa til ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller noen av brødrene som har kommet, har meldt eller talt noe ondt om deg.'
10 Da sa Paulus: "Jeg står for Cæsars dommersete, hvor jeg har rett til å bli dømt. Jeg har ikke gjort noen urett mot jødene, som du meget vel vet."