Apostlenes gjerninger 25:21

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Men da Paulus appellerte til å bli bevart for høringen av Augustus, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til Cæsar.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 2:1 : 1 Og det skjedde i de dager at det gikk ut en kunngjøring fra keiser Augustus om at hele verden skulle skattlegges.
  • Apg 25:10-11 : 10 Da sa Paulus: "Jeg står for Cæsars dommersete, hvor jeg har rett til å bli dømt. Jeg har ikke gjort noen urett mot jødene, som du meget vel vet." 11 For dersom jeg har gjort noe galt, eller har begått noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe av dette som de anklager meg for, kan ingen gi meg til dem. Jeg appellerer til Cæsar."
  • Apg 26:32-27:1 : 32 Så sa Agrippa til Festus: "Dette mennesket kunne vært satt fri, dersom han ikke hadde appellert til Keiseren." 1 Og da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paul og visse andre fanger til en ved navn Julius, en senturion fra Augustus' tropp.
  • 2 Tim 4:16 : 16 Ved mitt første forsvar sto ingen ved min side, men alle forlot meg: Måtte ikke dette tilregnes dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    22Da sa Agrippa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre mannen selv." Festus sa: "I morgen skal du få høre ham."

    23Og neste dag, da Agrippa kom, og Bernice, med stor prakt, og var gått inn i høringsrommet, med hærførerne og de ledende mennene i byen, ble Paulus brakt fram etter Festus' befaling.

    24Og Festus sa: "Kong Agrippa, og alle menn som er her til stede med oss, ser dere denne mannen, om hvem hele folkemengden av jødene har henvendt seg til meg, både i Jerusalem og her, og roper at han ikke bør leve lenger."

    25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som var verdt døden, og at han selv hadde appellerte til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.

    26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min hersker. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter forhøret kan ha noe å skrive.

    27For det synes meg urimelig å sende en fange og ikke samtidig å angi anklagene mot ham.

  • 20Og da jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt over disse sakene.

  • 80%

    8Mens han forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot Cæsar har jeg syndet på noen måte."

    9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: "Vil du dra opp til Jerusalem og der bli dømt over disse tingene foran meg?"

    10Da sa Paulus: "Jeg står for Cæsars dommersete, hvor jeg har rett til å bli dømt. Jeg har ikke gjort noen urett mot jødene, som du meget vel vet."

    11For dersom jeg har gjort noe galt, eller har begått noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe av dette som de anklager meg for, kan ingen gi meg til dem. Jeg appellerer til Cæsar."

    12Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Har du appellert til Cæsar? Til Cæsar skal du gå."

    13Og etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Cæsarea for å hilse på Festus.

    14Og da de hadde vært der mange dager, forklarte Festus kongen om Paulus' sak og sa: "Det er en viss mann som er blitt etterlatt i lenker av Felix:"

    15Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham.

    16Til dem svarte jeg: "Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden før den som blir anklaget, har de som anklager, ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg mot anklagene mot seg."

    17Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.

    18Mot hvem da anklagerne stod opp, førte de ingen anklage om de tingene som jeg hadde antatt;

  • 79%

    3og ønsket å få ham sendt til Jerusalem, mens de la seg på lur for å drepe ham på veien.

    4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville dra dit.

    5La dem derfor, sa han, som er blant dere i stand til det, dra ned med meg og anklage denne mannen, dersom det er noe galt med ham.

    6Og da han hadde oppholdt seg hos dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; og neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle bli ført fram.

  • 79%

    30Og da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.

    31Og da de var trukket til side, snakket de mellom seg og sa: "Dette mennesket gjør intet som er verdig til døden eller lenker."

    32Så sa Agrippa til Festus: "Dette mennesket kunne vært satt fri, dersom han ikke hadde appellert til Keiseren."

  • 1Og da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paul og visse andre fanger til en ved navn Julius, en senturion fra Augustus' tropp.

  • 75%

    21utenom dette ene ordet, som jeg ropte da jeg sto blant dem: "Angående oppstandelsen av de døde, er jeg i dag under anklage av dere."

    22Og da Felix hørte disse tingene, og hadde mer fullstendig kunnskap om den vei, utsatte han dem og sa: "Når Lysias, den øverste offiseren, kommer ned, vil jeg få vite det ytterste av deres sak."

    23Og han befalte en senturion å passe på Paulus, og gi ham frihet, og ikke forhindre noen av hans bekjente fra å tjene eller komme til ham.

  • 35sa han: "Jeg vil høre deg, når også dine anklagere kommer." Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' domsal.

  • 74%

    29Som jeg fant ut var han anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ingen straffeforskyllelse som var verdig døden eller lenker.

    30Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.

    31Så tok soldatene, som var beordret, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.

  • 30Neste dag, fordi han ønsket å kjenne med sikkerhet hva det var de anklaget ham for av jødene, løsnet han ham fra lenkene, og befalte de øverste prestene og hele deres råd å komme, og førte Paulus ned, og stilte ham foran dem.

  • 16Og da vi kom til Roma, overlot senturionen fanger til vakthavende offiser; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som passet på ham.

  • 27Men etter to år kom Porcius Festus i Felix' sted; og Felix, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, etterlot Paulus bundet.

  • 73%

    18Som, da de hadde undersøkt meg, ville slippe meg fri, fordi det ikke var noen grunn til dødsstraff i meg.

    19Men da jødene talte imot dette, ble jeg tvunget til å påkalle keiseren; ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.

  • 1Da sa Agrippa til Paul: "Du får tale for deg selv." Da rekke Paul ut hånden og la frem sitt forsvar.

  • 71%

    17Da kalte Paulus en av hundreingene til seg og sa: "Før denne unge mannen til høvdingen; for han har noe å si til ham."

    18Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."

  • 25Og mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse, og dommen som skulle komme, ble Felix redd, og svarte: "Gå din vei for nå; når jeg har en passende tid, vil jeg kalle på deg."

  • 71%

    33Da kom høvdingen nær og tok ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.

    34Og noen ropte det ene, noen det andre blandt folket; og da han ikke kunne få visshet om hva som var på grunn av tumulten, befalte han at han skulle føres inn i festningen.

  • 26Da hørte centurionen dette, gikk han og fortalte til høvdingen, og sa: Pass på hva du gjør; for denne mannen er romersk.

  • 24Høvdingen befalte at han skulle føres inn i festningen, og befalte at han skulle bli utspurt under pisking; for å forstå hvorfor de ropte så mot ham.

  • 33Og da de kom til Cæsarea og overleverte brevet til guvernøren, presenterte de også Paulus for ham.

  • 10Da Paulus, etter at guvernøren hadde gjort tegn til ham om å tale, svarte: "Ettersom jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, svarer jeg mer glad for meg selv:

  • 10Og da det oppsto mye strid, fryktet høvdingen at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham med makt bort fra dem, og føre ham inn i festningen.

  • 26Claudius Lysias sender hilsen til den mest ærede guvernør Felix.