Apostlenes gjerninger 24:21

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

utenom dette ene ordet, som jeg ropte da jeg sto blant dem: "Angående oppstandelsen av de døde, er jeg i dag under anklage av dere."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 23:6 : 6 Men da Paulus forsto at den ene parten var saddukeer og den andre fariseer, ropte han ut i Rådet: "Menn og brødre, jeg er fariseer, sønn av en fariseer: med hensyn til håpet og oppstandelsen fra de døde stilles jeg for retten!"
  • Apg 26:6-8 : 6 Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løfte som Gud ga våre fedre. 7 Det er til dette løftet våre tolv stammer, som ivrig tjener Gud natt og dag, håper å komme. For dette håpet blir jeg anklaget av jødene, konge Agrippa. 8 Hvorfor skulle dere anse det som utrolig at Gud skulle oppreise de døde?
  • Apg 28:20 : 20 Derfor har jeg kalt på dere, for å se dere og tale med dere; fordi jeg for Israels håp er bundet med denne kjeden.
  • Apg 4:2 : 2 For de var opprørt over at de underviste folket og forkynte om Jesu oppstandelse fra de døde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    18Der fant bestemte jøder fra Asia meg i templet, renset, verken i mengde, eller i tumult.

    19Og noen jøder fra Asia burde ha vært her for deg, og anklage, hvis de hadde noe imot meg.

    20Eller la disse her selv si, hvis de har funnet noe ondsinnet i meg, mens jeg sto foran rådets møte,

  • 6Men da Paulus forsto at den ene parten var saddukeer og den andre fariseer, ropte han ut i Rådet: "Menn og brødre, jeg er fariseer, sønn av en fariseer: med hensyn til håpet og oppstandelsen fra de døde stilles jeg for retten!"

  • 75%

    15Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham.

    16Til dem svarte jeg: "Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden før den som blir anklaget, har de som anklager, ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg mot anklagene mot seg."

    17Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.

    18Mot hvem da anklagerne stod opp, førte de ingen anklage om de tingene som jeg hadde antatt;

    19men de hadde visse spørsmål mot ham angående sin egen overtro, og angående en Jesus som var død, og som Paulus påstod var i live.

    20Og da jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt over disse sakene.

  • 1Men, brødre og fedre, hør min forsvarstale som jeg nå fremlegger for dere.

  • 75%

    10Da Paulus, etter at guvernøren hadde gjort tegn til ham om å tale, svarte: "Ettersom jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, svarer jeg mer glad for meg selv:

    11For at du må forstå, at det bare er tolv dager siden jeg gikk opp til Jerusalem for å tilbe.

    12Og de fant meg verken i templet i diskusjon med noen, eller opphisset massene, verken i synagogene, eller i byen:

    13Verken kan de bevise de tingene som de nå anklager meg for.

    14Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den vei som de kaller kjetteri, slik tilber jeg min fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og profetene:

    15Og har håp om Gud, som også disse selv gir uttrykk for, at det skal være en oppstandelse av de døde, både av de rettferdige og urettferdige.

    16Og heri tilpasser jeg meg selv, for alltid å ha en samvittighet som er fri for anklage mot Gud og mennesker.

  • 75%

    10Da sa Paulus: "Jeg står for Cæsars dommersete, hvor jeg har rett til å bli dømt. Jeg har ikke gjort noen urett mot jødene, som du meget vel vet."

    11For dersom jeg har gjort noe galt, eller har begått noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe av dette som de anklager meg for, kan ingen gi meg til dem. Jeg appellerer til Cæsar."

  • 74%

    17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende jødene; og da de var kommet sammen, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.'

    18Som, da de hadde undersøkt meg, ville slippe meg fri, fordi det ikke var noen grunn til dødsstraff i meg.

    19Men da jødene talte imot dette, ble jeg tvunget til å påkalle keiseren; ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.

    20Derfor har jeg kalt på dere, for å se dere og tale med dere; fordi jeg for Israels håp er bundet med denne kjeden.

  • 24Og Festus sa: "Kong Agrippa, og alle menn som er her til stede med oss, ser dere denne mannen, om hvem hele folkemengden av jødene har henvendt seg til meg, både i Jerusalem og her, og roper at han ikke bør leve lenger."

  • 40For vi er i fare for å bli tiltalt for dagens uro, det finnes ingen årsak til at vi kan gi en redegjørelse for denne folkeansamlingen.

  • 6Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løfte som Gud ga våre fedre.

  • 73%

    28Og da jeg ville vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham inn i deres råd.

    29Som jeg fant ut var han anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ingen straffeforskyllelse som var verdig døden eller lenker.

  • 73%

    2Jeg anser meg selv som lykket til, konge Agrippa, fordi jeg i dag skal forsvare meg overfor deg om alle de saker jeg blir anklaget for av jødene.

    3Spesielt fordi jeg vet at du er kjent med alle de jødiske skikkene og spørsmålene, derfor ber jeg deg om å høre meg tålmodig.

  • 8Hvorfor skulle dere anse det som utrolig at Gud skulle oppreise de døde?

  • 8og befalte hans anklagere å komme til deg: ved å spørre disse kan du selv få kjennskap til alle disse tingene, som vi anklager ham for.

  • 72%

    21På grunn av dette grep jødene tak i meg i tempelet og forsøkte å ta mitt liv.

    22 Derfor, ved hjelp fra Gud, står jeg frem til denne dag og vitner både for små og store, og sier ingen ting annet enn det som profetene og Moses sa skulle komme.

  • 22Og da Felix hørte disse tingene, og hadde mer fullstendig kunnskap om den vei, utsatte han dem og sa: "Når Lysias, den øverste offiseren, kommer ned, vil jeg få vite det ytterste av deres sak."

  • 8Mens han forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot Cæsar har jeg syndet på noen måte."

  • 1Og Paulus, idet han alvorlig så på Rådet, sa: "Menn og brødre, jeg har levd i all god samvittighet for Gud inntil denne dag."

  • 9Og det oppsto et stort rop; og skriftlærde som var av fariseernes parti sto opp og stridte, og sa: "Vi finner ingen ondskap i dette mennesket; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke stride mot Gud."

  • 26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min hersker. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter forhøret kan ha noe å skrive.

  • 25Og mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse, og dommen som skulle komme, ble Felix redd, og svarte: "Gå din vei for nå; når jeg har en passende tid, vil jeg kalle på deg."

  • 72%

    18Da møtte visse filosofer fra de epikureiske og stoiske retningene ham. Og noen sa: "Hva vil denne skrulleren si?" Andre sa: "Han synes å være en forkynner av fremmede guder," for han forkynte for dem Jesus og oppstandelsen.

    19Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagus og sa: "Kan vi få vite hva dette nye lære er som du taler om?"

  • 22Og de ga ham oppmerksomhet til dette ordet, og løftet deretter stemmene sine og sa: Bort med en slik mann fra jorden; for det er ikke rett at han skal leve.

  • 30Og da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.

  • 16Men stå opp og reis deg på føttene; for jeg er blitt åpenbart for deg med dette formål, å gjøre deg til en tjener og et vitne for både de tingene du har sett, og for de tingene jeg skal vise deg.

  • 3Mitt svar til dem som vurderer meg, er dette,

  • 32Og da de hørte om de dødes oppstandelse, gjorde noen narr av ham; andre sa: "Vi vil høre deg igjen om dette."

  • 4Men for ikke å være for kjedelig for deg, ber jeg deg om å høre oss et øyeblikk med din velvillighet.

  • 14Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord: