Apostlenes gjerninger 24:25
Og mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse, og dommen som skulle komme, ble Felix redd, og svarte: "Gå din vei for nå; når jeg har en passende tid, vil jeg kalle på deg."
Og mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse, og dommen som skulle komme, ble Felix redd, og svarte: "Gå din vei for nå; når jeg har en passende tid, vil jeg kalle på deg."
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix forferdet og sa: Gå nå; når jeg får en passende anledning, skal jeg kalle deg inn igjen.
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den dommen som skal komme, ble Feliks forferdet og svarte: Gå nå! Når jeg får en passende anledning, skal jeg sende bud på deg igjen.
Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Feliks forferdet og svarte: Gå for denne gang! Når jeg finner en passende tid, skal jeg sende bud på deg igjen.
Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: "For nå, gå bort; men når jeg har mulighet, vil jeg sende bud på deg."
Og da han snakket om rettferdighet, selvkontroll, og dommen som skal komme, skalv Felix og sa: "Gå bort for denne gang; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg."
Men da Paulus talte om rettferdighet, avholdenhet og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: «Gå bort for nå. Når jeg får tid, skal jeg kalle deg til meg igjen.»
Og mens han talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dom, ble Felix forskrekket og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får en beleilig tid, vil jeg kalle på deg.
Mens Paulus talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: For nå kan du gå, men når det passer, skal jeg kalle deg igjen.
Men mens Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: «Gå for nå, når jeg finner det bekvemt, vil jeg kalle på deg igjen.»
Da Paulus talte om rettferdighet, måtehold og den kommende dom, skalv Felix og svarte: 'For nå, gå din vei; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg.'
Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
Men da Paulus talte om rettferdighet, selvtukt og den kommende dommen, ble Feliks redd og svarte: Gå for denne gang; når jeg finner tid, skal jeg kalle på deg igjen.
As Paul discussed righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix became afraid and said, 'That is enough for now! You may leave. When I find it convenient, I will send for you.'
Da Paulus talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Feliks skremt og svarte: «For nå kan du gå. Når jeg finner tid, vil jeg sende bud på deg.»
Men der han talede om Retfærdighed og Afholdenhed og den tilkommende Dom, blev Felix forfærdet og svarede: Gak bort denne Gang; men naar jeg faaer beleilig Tid, vil jeg lade dig kalde til mig.
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
Mens han resonnerte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Felix redd og svarte: Gå bort for nå, når jeg finner det passende, vil jeg kalle deg tilbake.
And as he reasoned about righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix trembled, and answered, Go away for now; when I have a convenient time, I will call for you.
Mens han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: «Gå bort for denne gang, når det passer seg, skal jeg kalle på deg igjen.»
Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte, 'For nå kan du gå, men når jeg får tid, skal jeg kalle deg.'
Da han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får tid, vil jeg kalle deg til meg igjen.
Som han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix redd og sa: Gå vekk for nå, og når tiden er passende, skal jeg sende bud på deg igjen.
And as he preached of righteousnes temperauce and iudgement to come Felix trembled and answered: thou hast done ynough at this tyme departe when I have a conveniet tyme I will sende for the.
Howbeit whan Paul spake off righteousnesse, and off chastite and off the iudgment to come, Felix trembled, and answered: Go thy waye for this tyme. Whan I haue a conuenyent tyme, I wil sende for the.
And as he disputed of righteousnes & temperance, & of the iudgement to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time, and when I haue conuenient time, I will call for thee.
And as he reasoned of ryghteousnesse, temperaunce, and iudgement to come, Felix trembled, and aunswered: Go thy way for this tyme, when I haue a conuenient season, I will sende for thee.
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
As he reasoned about righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, "Go your way for this time, and when it is convenient for me, I will summon you."
and he reasoning concerning righteousness, and temperance, and the judgment that is about to be, Felix, having become afraid, answered, `For the present be going, and having got time, I will call for thee;'
And as he reasoned of righteousness, and self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, Go thy way for this time; and when I have a convenient season, I will call thee unto me.
And as he reasoned of righteousness, and self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, Go thy way for this time; and when I have a convenient season, I will call thee unto me.
And while he was talking about righteousness and self-control and the judging which was to come, Felix had great fear and said, Go away for the present, and when the right time comes I will send for you.
As he reasoned about righteousness, self-control, and the judgment to come, Felix was terrified, and answered, "Go your way for this time, and when it is convenient for me, I will summon you."
While Paul was discussing righteousness, self-control, and the coming judgment, Felix became frightened and said,“Go away for now, and when I have an opportunity, I will send for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21utenom dette ene ordet, som jeg ropte da jeg sto blant dem: "Angående oppstandelsen av de døde, er jeg i dag under anklage av dere."
22Og da Felix hørte disse tingene, og hadde mer fullstendig kunnskap om den vei, utsatte han dem og sa: "Når Lysias, den øverste offiseren, kommer ned, vil jeg få vite det ytterste av deres sak."
23Og han befalte en senturion å passe på Paulus, og gi ham frihet, og ikke forhindre noen av hans bekjente fra å tjene eller komme til ham.
24Og etter noen dager, da Felix kom med sin kone Drusilla, som var jøde, sendte han bud på Paulus, og hørte ham angående troen på Kristus.
26Han håpet også at han skulle få penger fra Paulus, så han kunne løse ham: derfor sendte han bud på ham oftere, og snakket med ham.
27Men etter to år kom Porcius Festus i Felix' sted; og Felix, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, etterlot Paulus bundet.
2Og da han ble kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Se, for at du ved deg nyter stor fred, og at svært verdige handlinger blir gjort mot denne nasjonen ved din omsorg,"
3Vi godtar dette alltid, og overalt, edle Felix, med all takknemlighet.
4Men for ikke å være for kjedelig for deg, ber jeg deg om å høre oss et øyeblikk med din velvillighet.
8Mens han forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot Cæsar har jeg syndet på noen måte."
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: "Vil du dra opp til Jerusalem og der bli dømt over disse tingene foran meg?"
10Da sa Paulus: "Jeg står for Cæsars dommersete, hvor jeg har rett til å bli dømt. Jeg har ikke gjort noen urett mot jødene, som du meget vel vet."
11For dersom jeg har gjort noe galt, eller har begått noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe av dette som de anklager meg for, kan ingen gi meg til dem. Jeg appellerer til Cæsar."
12Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Har du appellert til Cæsar? Til Cæsar skal du gå."
13Og etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Og da de hadde vært der mange dager, forklarte Festus kongen om Paulus' sak og sa: "Det er en viss mann som er blitt etterlatt i lenker av Felix:"
15Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham.
16Til dem svarte jeg: "Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden før den som blir anklaget, har de som anklager, ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg mot anklagene mot seg."
17Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville dra dit.
5La dem derfor, sa han, som er blant dere i stand til det, dra ned med meg og anklage denne mannen, dersom det er noe galt med ham.
6Og da han hadde oppholdt seg hos dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; og neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle bli ført fram.
24Og ordne med dem hester, så de kan sette Paulus oppe på dem og bringe ham sikkert til Felix, guvernøren.
25Og han skrev et brev i denne stil:
26Claudius Lysias sender hilsen til den mest ærede guvernør Felix.
10Da Paulus, etter at guvernøren hadde gjort tegn til ham om å tale, svarte: "Ettersom jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, svarer jeg mer glad for meg selv:
20Og da jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt over disse sakene.
21Men da Paulus appellerte til å bli bevart for høringen av Augustus, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til Cæsar.
22Da sa Agrippa til Festus: "Jeg vil også gjerne høre mannen selv." Festus sa: "I morgen skal du få høre ham."
23Og neste dag, da Agrippa kom, og Bernice, med stor prakt, og var gått inn i høringsrommet, med hærførerne og de ledende mennene i byen, ble Paulus brakt fram etter Festus' befaling.
24Og Festus sa: "Kong Agrippa, og alle menn som er her til stede med oss, ser dere denne mannen, om hvem hele folkemengden av jødene har henvendt seg til meg, både i Jerusalem og her, og roper at han ikke bør leve lenger."
25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som var verdt døden, og at han selv hadde appellerte til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.
26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min hersker. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter forhøret kan ha noe å skrive.
30Og da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
31Og da de var trukket til side, snakket de mellom seg og sa: "Dette mennesket gjør intet som er verdig til døden eller lenker."
32Så sa Agrippa til Festus: "Dette mennesket kunne vært satt fri, dersom han ikke hadde appellert til Keiseren."
8og befalte hans anklagere å komme til deg: ved å spørre disse kan du selv få kjennskap til alle disse tingene, som vi anklager ham for.
24Og mens han talte slik for seg selv, sa Festus med høy røst: "Paulus, du er gal; mye lærdom gjør deg gal."
25Men han sa: "Jeg er ikke gal, mest edle Festus; men taler bare sannhetens og sunn fornufts ord."
35sa han: "Jeg vil høre deg, når også dine anklagere kommer." Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' domsal.
1Da sa Agrippa til Paul: "Du får tale for deg selv." Da rekke Paul ut hånden og la frem sitt forsvar.
19Da tok høvdingen ham ved hånden og trakk ham til side privat, og spurte ham: "Hva er det du har å fortelle meg?"
30Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.
1Da Festus kom til provinsen, etter tre dager gikk han opp fra Cæsarea til Jerusalem.
29Da ba han om lys, sprang inn og ble skjelvende, og falt ned for Paul og Silas.
16Og heri tilpasser jeg meg selv, for alltid å ha en samvittighet som er fri for anklage mot Gud og mennesker.
28Da sa Agrippa til Paul: "Nær hadde du overbevist meg om å bli kristen."
11Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
3Spesielt fordi jeg vet at du er kjent med alle de jødiske skikkene og spørsmålene, derfor ber jeg deg om å høre meg tålmodig.
30Neste dag, fordi han ønsket å kjenne med sikkerhet hva det var de anklaget ham for av jødene, løsnet han ham fra lenkene, og befalte de øverste prestene og hele deres råd å komme, og førte Paulus ned, og stilte ham foran dem.