Apostlenes Gjerninger 23:19

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Da tok høvdingen ham ved hånden og trakk ham til side privat, og spurte ham: "Hva er det du har å fortelle meg?"

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 8:23 : 23 Og han tok den blinde ved hånden og førte ham ut av byen; og da han hadde spyttet på øynene hans og lagt hendene på ham, spurte han ham om han så noe.
  • Mark 9:27 : 27 Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.
  • Mark 10:51 : 51 Og Jesus svarte og sa til ham: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, at jeg kan få synet tilbake.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    15 Så la nå dere med Rådet beskjed til høybefaleren at han må bringe ham ned til dere i morgen, som om dere ville vite noe mer presist om ham; og vi vil være klare til å drepe ham, før han kommer nærmere.

    16 Men da Paules søsters sønn hørte om deres plan, gikk han og kom inn i festningen og fortalte Paulus.

    17 Da kalte Paulus en av hundreingene til seg og sa: "Før denne unge mannen til høvdingen; for han har noe å si til ham."

    18 Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."

  • 80%

    20 Og han sa: "Jødene har avtalt å be deg om at du vil føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville spørre ham om noe mer presist."

    21 Men du må ikke la deg overtale av dem; for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham, som har bandt seg selv med en ed om at de verken vil spise eller drikke før de har drept ham; og nå er de klare, og venter på et løfte fra deg."

    22 Så lot høvdingen denne unge mannen gå, og befalte ham: "Si til ingen at du har vist meg disse tingene."

    23 Og han kalte til seg to hundre soldater og sa: "Gjør klar to hundre soldater til å gå til Cæsarea, og sytti ryttere, og to hundre spydmenn, ved den tredje time av natten;"

  • 79%

    31 Og mens de søkte å drepe ham, kom det bud til høvdingen for den romerske troppen at hele Jerusalem var i opprør.

    32 Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, lot de opphøre med å slå på Paulus.

    33 Da kom høvdingen nær og tok ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.

    34 Og noen ropte det ene, noen det andre blandt folket; og da han ikke kunne få visshet om hva som var på grunn av tumulten, befalte han at han skulle føres inn i festningen.

  • 77%

    24 Høvdingen befalte at han skulle føres inn i festningen, og befalte at han skulle bli utspurt under pisking; for å forstå hvorfor de ropte så mot ham.

    25 Og da de bandt ham med strikker, sa Paulus til centurionen som sto ved, Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og som ikke er dømt?

    26 Da hørte centurionen dette, gikk han og fortalte til høvdingen, og sa: Pass på hva du gjør; for denne mannen er romersk.

    27 Da kom høvdingen og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.

  • 37 Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: 'Kan jeg få si noe til deg?' Han sa: 'Kan du tale gresk?'

  • 76%

    7 Men den øverste offiser Lysias kom over oss, og med stor vold tok han ham bort fra våre hender,

    8 og befalte hans anklagere å komme til deg: ved å spørre disse kan du selv få kjennskap til alle disse tingene, som vi anklager ham for.

  • 76%

    29 Da trakk straks de som skulle ha avhørt ham seg bort fra ham; og høvdingen ble også redd, etter at han hadde fått vite at han var romersk, og fordi han hadde bundet ham.

    30 Neste dag, fordi han ønsket å kjenne med sikkerhet hva det var de anklaget ham for av jødene, løsnet han ham fra lenkene, og befalte de øverste prestene og hele deres råd å komme, og førte Paulus ned, og stilte ham foran dem.

  • 76%

    10 Og da det oppsto mye strid, fryktet høvdingen at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham med makt bort fra dem, og føre ham inn i festningen.

    11 Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."

  • 75%

    27 Denne mannen ble tatt av jødene, og de skulle ha drept ham; så kom jeg med en hær og reddet ham, etter å ha forstått at han var romer.

    28 Og da jeg ville vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham inn i deres råd.

    29 Som jeg fant ut var han anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ingen straffeforskyllelse som var verdig døden eller lenker.

    30 Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.

    31 Så tok soldatene, som var beordret, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.

  • 15 Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham.

  • 74%

    16 Og da vi kom til Roma, overlot senturionen fanger til vakthavende offiser; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som passet på ham.

    17 Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende jødene; og da de var kommet sammen, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.'

  • 2 Da informerte overpresten og de jødiske førstekjemperne ham om Paulus og ba ham,

  • 73%

    22 Og da Felix hørte disse tingene, og hadde mer fullstendig kunnskap om den vei, utsatte han dem og sa: "Når Lysias, den øverste offiseren, kommer ned, vil jeg få vite det ytterste av deres sak."

    23 Og han befalte en senturion å passe på Paulus, og gi ham frihet, og ikke forhindre noen av hans bekjente fra å tjene eller komme til ham.

  • 19 Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagus og sa: "Kan vi få vite hva dette nye lære er som du taler om?"

  • 72%

    20 Og da jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt over disse sakene.

    21 Men da Paulus appellerte til å bli bevart for høringen av Augustus, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til Cæsar.

  • 23 Og neste dag, da Agrippa kom, og Bernice, med stor prakt, og var gått inn i høringsrommet, med hærførerne og de ledende mennene i byen, ble Paulus brakt fram etter Festus' befaling.

  • 40 Og da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappen og nikket med hånden til folket. Og da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk, og sa:

  • 71%

    33 Og da de kom til Cæsarea og overleverte brevet til guvernøren, presenterte de også Paulus for ham.

    34 Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han fra hvilken provins han var; og da han forsto at han var fra Kilikia,

  • 6 Og da han hadde oppholdt seg hos dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; og neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle bli ført fram.

  • 17 Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.

  • 71%

    30 Og da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.

    31 Og da de var trukket til side, snakket de mellom seg og sa: "Dette mennesket gjør intet som er verdig til døden eller lenker."

  • 70%

    36 Og fengselsvokteren fortalte disse ordene til Paul: Magistratene har sendt for å la dere gå; derfor, dra nå ut og gå i fred.

    37 Men Paul sa til dem: De har piska oss offentlig, uten dom, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de trekke oss ut i hemmelighet? Nei, virkelig; men la dem komme selv og hente oss ut.

  • 19 Og da han hilste dem, refererte han spesielt hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.

  • 31 Og noen av de asiatiske herskerne, som var vennene hans, sendte til ham og ba ham om ikke å utsette seg selv for teatret.

  • 29 (For de hadde sett før med ham i byen Trofimus, en efesier, som de trodde Paulus hadde ført inn i templet.)