Apostlenes gjerninger 16:36

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og fengselsvokteren fortalte disse ordene til Paul: Magistratene har sendt for å la dere gå; derfor, dra nå ut og gå i fred.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:33 : 33 Og etter at de hadde oppholdt seg en tid der, ble de sendt fredelig tilbake fra brødrene til apostlene.
  • Apg 16:27 : 27 Og fengselsvokteren våknet, og da han så at fengselsdørene var åpne, trakk han ut sverdet og ville ta sitt liv, idet han trodde at fangerne hadde flyktet.
  • Mark 5:34 : 34 Og han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred og vær frisk fra din plage.
  • Joh 14:27 : 27 Fred etterlater jeg med dere; min fred gir jeg dere; ikke som verden gir, gir jeg til dere. La ikke hjertet deres bli urolige, og vær ikke redde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 35Og da det ble dag, sendte magistratene folk for å si: La disse menn gå.

  • 81%

    37Men Paul sa til dem: De har piska oss offentlig, uten dom, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de trekke oss ut i hemmelighet? Nei, virkelig; men la dem komme selv og hente oss ut.

    38Og de som hadde sendt ordet, rapporterte dette til magistratene, og de fryktet da de hørte at de var romere.

    39Og de kom og bad dem, og førte dem ut, og ba dem dra ut av byen.

    40Og de dro ut av fengselet og gikk inn i Lydias hus; og da de hadde sett brødrene, oppmuntret de dem og dro deretter.

  • 76%

    22Og mengden reiste seg samlet mot dem; og magistratene rev av dem klærne og befalte at de skulle bli pisket.

    23Og etter at de hadde påført dem mange straffer, kastet de dem i fengsel, og befalte fangvokteren å ta godt vare på dem.

    24Som hadde fått en slik ordre, kastet han dem i den indre fengselscelle og festet føttene deres i stokker.

    25Men ved midnatt ba Paul og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangerne hørte dem.

    26Og plutselig ble det et stort jordskjelv, slik at fengslets fundamenter ble rystet; og straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker løst.

    27Og fengselsvokteren våknet, og da han så at fengselsdørene var åpne, trakk han ut sverdet og ville ta sitt liv, idet han trodde at fangerne hadde flyktet.

    28Men Paul ropte med høy stemme og sa: Gjør deg selv ingen skade; for vi er alle her.

  • 9Og da de hadde tatt nødvendige sikkerhetsmidler fra Jason og de andre, lot de dem gå.

  • 33Og etter at de hadde oppholdt seg en tid der, ble de sendt fredelig tilbake fra brødrene til apostlene.

  • 74%

    16Og da vi kom til Roma, overlot senturionen fanger til vakthavende offiser; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som passet på ham.

    17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende jødene; og da de var kommet sammen, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.'

    18Som, da de hadde undersøkt meg, ville slippe meg fri, fordi det ikke var noen grunn til dødsstraff i meg.

  • 23Og han befalte en senturion å passe på Paulus, og gi ham frihet, og ikke forhindre noen av hans bekjente fra å tjene eller komme til ham.

  • 72%

    31Og mens de søkte å drepe ham, kom det bud til høvdingen for den romerske troppen at hele Jerusalem var i opprør.

    32Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, lot de opphøre med å slå på Paulus.

  • 17Men han ga dem tegn med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så dro han bort og gikk til et annet sted.

  • 71%

    29Da trakk straks de som skulle ha avhørt ham seg bort fra ham; og høvdingen ble også redd, etter at han hadde fått vite at han var romersk, og fordi han hadde bundet ham.

    30Neste dag, fordi han ønsket å kjenne med sikkerhet hva det var de anklaget ham for av jødene, løsnet han ham fra lenkene, og befalte de øverste prestene og hele deres råd å komme, og førte Paulus ned, og stilte ham foran dem.

  • 71%

    19Og da hennes herrer så at håpet for deres inntekter var borte, grep de Paul og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.

    20Og de førte dem til magistratene og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by svært mye.

  • 30Og han førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?

  • 19Men Herren sendte sin engel om natten, og åpnet fengselsdørene, og førte dem ut og sa,

  • 22Så lot høvdingen denne unge mannen gå, og befalte ham: "Si til ingen at du har vist meg disse tingene."

  • 70%

    30Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.

    31Så tok soldatene, som var beordret, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.

    32Neste dag lot de rytterne dra med ham, og de returnerte til festningen.

  • 70%

    22Men da tjenestemennene kom og fant dem ikke i fengselet, kom de tilbake og fortalte,

    23og sa, Fengselet fant vi virkelig stengt med all sikkerhet, og vokterne sto utenfor ved dørene: men da vi hadde åpnet, fant vi ingen der inne.

  • 70%

    18Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."

    19Da tok høvdingen ham ved hånden og trakk ham til side privat, og spurte ham: "Hva er det du har å fortelle meg?"

  • 26Da hørte centurionen dette, gikk han og fortalte til høvdingen, og sa: Pass på hva du gjør; for denne mannen er romersk.

  • 69%

    30Og da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.

    31Og da de var trukket til side, snakket de mellom seg og sa: "Dette mennesket gjør intet som er verdig til døden eller lenker."

  • 69%

    10Og da det oppsto mye strid, fryktet høvdingen at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham med makt bort fra dem, og føre ham inn i festningen.

    11Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."

  • 6Og de sa til dem akkurat som Jesus hadde befalt; og de slapp dem.

  • 9Så talte Herren til Paulus om natten ved en visjon: "Frykt ikke, men tal, og hold ikke fred."

  • 3Og neste dag la vi til ved Sidon. Og Julius behandlet Paul vennlig, og ga ham frihet til å gå til sine venner for å hvile seg.

  • 36Og noen dager senere sa Paulus til Barnabas: "La oss dra tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det."

  • 68%

    36For folkemengden fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'

    37Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: 'Kan jeg få si noe til deg?' Han sa: 'Kan du tale gresk?'

  • 10Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.

  • 24Høvdingen befalte at han skulle føres inn i festningen, og befalte at han skulle bli utspurt under pisking; for å forstå hvorfor de ropte så mot ham.

  • 24og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.»