Apostlenes Gjerninger 16:35

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og da det ble dag, sendte magistratene folk for å si: La disse menn gå.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 4:21 : 21 Så da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noe grundlag for å straffe dem, på grunn av folket; for alle mennesker herliggjorde Gud for det som var skjedd.
  • Apg 5:40 : 40 Og de enedes med ham; og da de hadde tilkalt apostlene og pisket dem, befalte de at de ikke skulle tale i Jesu navn, og lot dem gå.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    36 Og fengselsvokteren fortalte disse ordene til Paul: Magistratene har sendt for å la dere gå; derfor, dra nå ut og gå i fred.

    37 Men Paul sa til dem: De har piska oss offentlig, uten dom, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de trekke oss ut i hemmelighet? Nei, virkelig; men la dem komme selv og hente oss ut.

    38 Og de som hadde sendt ordet, rapporterte dette til magistratene, og de fryktet da de hørte at de var romere.

    39 Og de kom og bad dem, og førte dem ut, og ba dem dra ut av byen.

    40 Og de dro ut av fengselet og gikk inn i Lydias hus; og da de hadde sett brødrene, oppmuntret de dem og dro deretter.

  • 80%

    8 Og de forstyrret folket og byens ledere, da de hørte disse tingene.

    9 Og da de hadde tatt nødvendige sikkerhetsmidler fra Jason og de andre, lot de dem gå.

    10 Og brødrene sendte straks bort Paul og Silas om natten til Berea; og da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.

  • 77%

    22 Og mengden reiste seg samlet mot dem; og magistratene rev av dem klærne og befalte at de skulle bli pisket.

    23 Og etter at de hadde påført dem mange straffer, kastet de dem i fengsel, og befalte fangvokteren å ta godt vare på dem.

    24 Som hadde fått en slik ordre, kastet han dem i den indre fengselscelle og festet føttene deres i stokker.

    25 Men ved midnatt ba Paul og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangerne hørte dem.

    26 Og plutselig ble det et stort jordskjelv, slik at fengslets fundamenter ble rystet; og straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker løst.

    27 Og fengselsvokteren våknet, og da han så at fengselsdørene var åpne, trakk han ut sverdet og ville ta sitt liv, idet han trodde at fangerne hadde flyktet.

  • 75%

    19 Og da hennes herrer så at håpet for deres inntekter var borte, grep de Paul og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.

    20 Og de førte dem til magistratene og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by svært mye.

  • 33 Og etter at de hadde oppholdt seg en tid der, ble de sendt fredelig tilbake fra brødrene til apostlene.

  • 19 Men Herren sendte sin engel om natten, og åpnet fengselsdørene, og førte dem ut og sa,

  • 30 Og han førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?

  • 74%

    21 Og da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og begynte å undervise. Men øverstepresten kom, og de som var med ham, og kalte sammen rådet, og hele senatet av Israels barn, og sendte til fengselet for å få dem hentet.

    22 Men da tjenestemennene kom og fant dem ikke i fengselet, kom de tilbake og fortalte,

    23 og sa, Fengselet fant vi virkelig stengt med all sikkerhet, og vokterne sto utenfor ved dørene: men da vi hadde åpnet, fant vi ingen der inne.

  • 21 Så da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noe grundlag for å straffe dem, på grunn av folket; for alle mennesker herliggjorde Gud for det som var skjedd.

  • 34 Og da han hadde ført dem inn i huset sitt, satte han bordet frem for dem, og gledet seg, idet han trodde på Gud med hele sitt hus.

  • 73%

    29 Da trakk straks de som skulle ha avhørt ham seg bort fra ham; og høvdingen ble også redd, etter at han hadde fått vite at han var romersk, og fordi han hadde bundet ham.

    30 Neste dag, fordi han ønsket å kjenne med sikkerhet hva det var de anklaget ham for av jødene, løsnet han ham fra lenkene, og befalte de øverste prestene og hele deres råd å komme, og førte Paulus ned, og stilte ham foran dem.

  • 6 Og de sa til dem akkurat som Jesus hadde befalt; og de slapp dem.

  • 72%

    17 Men han ga dem tegn med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så dro han bort og gikk til et annet sted.

    18 Og så snart det ble dag, var det stor uro blant soldatene hva som var blitt av Peter.

  • 40 Og de enedes med ham; og da de hadde tilkalt apostlene og pisket dem, befalte de at de ikke skulle tale i Jesu navn, og lot dem gå.

  • 18 Som, da de hadde undersøkt meg, ville slippe meg fri, fordi det ikke var noen grunn til dødsstraff i meg.

  • 23 Og da de var sluppet fri, gikk de til sine egne og rapporterte alt som de øverste prestene og eldste hadde sagt til dem.

  • 16 Og da vi kom til Roma, overlot senturionen fanger til vakthavende offiser; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som passet på ham.

  • 32 Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, lot de opphøre med å slå på Paulus.

  • 23 Og han befalte en senturion å passe på Paulus, og gi ham frihet, og ikke forhindre noen av hans bekjente fra å tjene eller komme til ham.

  • 10 Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.

  • 71%

    30 Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.

    31 Så tok soldatene, som var beordret, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.

    32 Neste dag lot de rytterne dra med ham, og de returnerte til festningen.

  • 71%

    30 Og da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.

    31 Og da de var trukket til side, snakket de mellom seg og sa: "Dette mennesket gjør intet som er verdig til døden eller lenker."

  • 17 Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.

  • 10 Og da det oppsto mye strid, fryktet høvdingen at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham med makt bort fra dem, og føre ham inn i festningen.

  • 6 Og da han hadde oppholdt seg hos dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; og neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle bli ført fram.

  • 22 Så lot høvdingen denne unge mannen gå, og befalte ham: "Si til ingen at du har vist meg disse tingene."

  • 70%

    25 Så kom en og fortalte dem og sa, Se, mennene som dere har satt i fengsel står i tempelet og lærer folket.

    26 Da gikk kapteinen med tjenestemennene og brakte dem uten vold; for de fryktet folket, lest de skulle bli stenet.

  • 14 Og straks sendte brødrene Paul bort for å dra til sjøen; men Silas og Timoteus ble der fortsatt.

  • 6 Og når Herodes skulle føre ham fram, samme natt sov Peter mellom to soldater, bundet med to kjeder, og vaktene sto foran døren og passet på fengselet.

  • 3 De la hendene på dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede kveld.