Apostlenes Gjerninger 5:22
Men da tjenestemennene kom og fant dem ikke i fengselet, kom de tilbake og fortalte,
Men da tjenestemennene kom og fant dem ikke i fengselet, kom de tilbake og fortalte,
Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
Men tjenestemennene som kom dit, fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og meldte:
Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,
Men tjenerne kom og fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og rapporterte,
Men da betjentene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og rapporterte tilbake,
Men da tjenerne kom dit, fant de dem ikke i fengselet; de kom tilbake og rapporterte:
Men da tjenerne kom, fant de dem ikke i fengselet, vendte tilbake og fortalte.
Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,
Men da tjenestemennene kom dit, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og fortalte,
Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, dro de tilbake og rapporterte:
Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
But when the officers arrived, they did not find them in the prison, so they returned and reported,
Men tjenestemennene som gikk til fengselet fant dem ikke der. De kom tilbake og rapporterte,
Men der Tjenerne kom derhen, fandt de dem ikke i Fængslet; men de kom tilbage og forkyndte det og sagde:
But when the officers came, and found them not in the prison, they returned, and told,
Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og fortalte det,
But when the officers came and found them not in the prison, they returned and told,
Men offiserene som kom, fant dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte dette,
Men da betjentene kom, fant de dem ikke i fengselet, og de vendte tilbake og rapporterte,
Men de tjenestemennene som ble sendt, fant dem ikke i fengselet, så de vendte tilbake med rapport,
But{G1161} the{G3854} officers{G5257} that came{G3854} {G1161} found{G2147} them{G846} not{G3756} in{G1722} the prison;{G5438} and they returned,{G390} and{G1161} told,{G518}
But{G1161} when the officers{G5257} came{G3854}{(G5637)}, and found{G2147}{(G5627)} them{G846} not{G3756} in{G1722} the prison{G5438}, they returned{G390}{(G5660)}, and{G1161} told{G518}{(G5656)},
When the ministres came and founde them not in the preson they returned and tolde
The mynisters came and founde them not in the preson, came agayne, and tolde,
But when the officers came, & found them not in the prison, they returned and tolde it,
But when the officers came, & founde them not in the pryson, they returned, and tolde,
But when the officers came, and found them not in the prison, they returned, and told,
But the officers who came didn't find them in the prison. They returned and reported,
and the officers having come, did not find them in the prison, and having turned back, they told,
But the officers that came found them not in the prison; and they returned, and told,
But the officers that came found them not in the prison; and they returned, and told,
But the men who were sent saw that they were not in the prison, and came back with the news,
But the officers who came didn't find them in the prison. They returned and reported,
But the officers who came for them did not find them in the prison, so they returned and reported,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 og la hendene på apostlene, og satte dem i det offentlige fengselet.
19 Men Herren sendte sin engel om natten, og åpnet fengselsdørene, og førte dem ut og sa,
20 Gå, stå og tal i tempelet til folket alle ord om dette liv.
21 Og da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og begynte å undervise. Men øverstepresten kom, og de som var med ham, og kalte sammen rådet, og hele senatet av Israels barn, og sendte til fengselet for å få dem hentet.
23 og sa, Fengselet fant vi virkelig stengt med all sikkerhet, og vokterne sto utenfor ved dørene: men da vi hadde åpnet, fant vi ingen der inne.
24 Da øverstepresten og tempelvokteren og de øverste prestene hørte disse tingene, tvilte de på dem hva dette skulle føre til.
25 Så kom en og fortalte dem og sa, Se, mennene som dere har satt i fengsel står i tempelet og lærer folket.
26 Da gikk kapteinen med tjenestemennene og brakte dem uten vold; for de fryktet folket, lest de skulle bli stenet.
27 Og da de hadde brakt dem, stilte de dem foran rådet: og øverstepresten spurte dem,
28 og sa, Sa vi ikke med streng befaling at dere ikke skulle undervise i dette navn? Og, se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og har til hensikt å lege denne mannens blod på oss.
23 Og da de var sluppet fri, gikk de til sine egne og rapporterte alt som de øverste prestene og eldste hadde sagt til dem.
35 Og da det ble dag, sendte magistratene folk for å si: La disse menn gå.
36 Og fengselsvokteren fortalte disse ordene til Paul: Magistratene har sendt for å la dere gå; derfor, dra nå ut og gå i fred.
37 Men Paul sa til dem: De har piska oss offentlig, uten dom, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de trekke oss ut i hemmelighet? Nei, virkelig; men la dem komme selv og hente oss ut.
38 Og de som hadde sendt ordet, rapporterte dette til magistratene, og de fryktet da de hørte at de var romere.
39 Og de kom og bad dem, og førte dem ut, og ba dem dra ut av byen.
40 Og de dro ut av fengselet og gikk inn i Lydias hus; og da de hadde sett brødrene, oppmuntret de dem og dro deretter.
16 Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbauset.
17 Men han ga dem tegn med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så dro han bort og gikk til et annet sted.
18 Og så snart det ble dag, var det stor uro blant soldatene hva som var blitt av Peter.
19 Og da Herodes hadde søkt etter ham og ikke funnet ham, beordret han at vaktene skulle beføres; og han dro ned fra Judea til Caesarea og der oppholdt han seg.
22 Og mengden reiste seg samlet mot dem; og magistratene rev av dem klærne og befalte at de skulle bli pisket.
23 Og etter at de hadde påført dem mange straffer, kastet de dem i fengsel, og befalte fangvokteren å ta godt vare på dem.
11 Og mens de gikk, se, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte til yppersteprestene om alt som hadde skjedd.
45 Så kom tjenerne til de øverste prestene og fariseerne; og de sa til dem: "Hvorfor har dere ikke brakt ham?"
3 De la hendene på dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede kveld.
5 Og det skjedde dagen etter at deres herskere, eldste og skrifter samlet seg,
40 Og de enedes med ham; og da de hadde tilkalt apostlene og pisket dem, befalte de at de ikke skulle tale i Jesu navn, og lot dem gå.
5 Peter ble derfor holdt i fengsel; men det ble bedt ut uavbrutt av menigheten til Gud for ham.
6 Og når Herodes skulle føre ham fram, samme natt sov Peter mellom to soldater, bundet med to kjeder, og vaktene sto foran døren og passet på fengselet.
7 Og se, Herrens engel sto ved ham, og et lys lyste opp i fengselet; og han slo Peter i siden og raste ham opp, og sa: Stå opp snart. Og kjedene falt av hans hender.
21 Så da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noe grundlag for å straffe dem, på grunn av folket; for alle mennesker herliggjorde Gud for det som var skjedd.
12 Og de rørte opp folket, og de eldre, og de skriftlærde, og de gikk mot ham, grep ham og brakte ham for rådet.
1 Og mens de talte til folket, kom prestene, tempelsjefen og saddukeerne over dem,
45 Og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham.
15 Men da de befalte dem å gå ut av rådet, rådde de sammen med hverandre,
33 Og de sto opp i samme time og vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve sammen, og dem som var med dem.
12 Og de fant meg verken i templet i diskusjon med noen, eller opphisset massene, verken i synagogene, eller i byen:
2 Og de fant steinen rullet bort fra graven.
3 Og de gikk inn, og fant ikke kroppen til Herren Jesus.
54 Så tok de ham og førte ham inn til prestens hus. Og Peter fulgte etter på lang avstand.
21 Og de sa til ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller noen av brødrene som har kommet, har meldt eller talt noe ondt om deg.'
18 Og de kalte dem inn og befalte dem strengt om ikke å tale eller lære i Jesu navn.
32 Neste dag lot de rytterne dra med ham, og de returnerte til festningen.
10 Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
7 Og da de hadde stilt dem i midten, spurte de: «Med hvilken makt, eller med hvilket navn har dere gjort dette?»
6 Og da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med til byens ledere, og skrek: "Disse som har snudd verden på hodet, er også kommet hit!"
9 Og da de hadde tatt nødvendige sikkerhetsmidler fra Jason og de andre, lot de dem gå.
66 Og så snart det ble dag, samlet folkets eldste, og de høyeste prestene og de skriftlærde seg og førte ham inn i sitt råd og sa,
42 Og daglig i tempelet, og i hvert hus, holdt de ikke opp med å undervise og forkynne Jesus Kristus.