Apostlenes gjerninger 12:16

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbauset.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    5Peter ble derfor holdt i fengsel; men det ble bedt ut uavbrutt av menigheten til Gud for ham.

    6Og når Herodes skulle føre ham fram, samme natt sov Peter mellom to soldater, bundet med to kjeder, og vaktene sto foran døren og passet på fengselet.

    7Og se, Herrens engel sto ved ham, og et lys lyste opp i fengselet; og han slo Peter i siden og raste ham opp, og sa: Stå opp snart. Og kjedene falt av hans hender.

    8Og engelen sa til ham: Bind beltet ditt og ta på deg sandalene dine. Og det gjorde han. Og han sa til ham: Legg på deg kappen din og følg meg.

    9Og han gikk ut og fulgte ham; og han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.

    10Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.

    11Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for sikkert at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt som de jødiske folk forventet.

    12Og da han hadde tenkt over dette, kom han til huset til Maria, mor til Johannes, som hadde tilnavnet Markus; hvor mange var samlet og ba.

    13Og da Peter banket på døren til porten, kom en jentunge ved navn Rhoda for å høre.

    14Og da hun kjente igjen Petters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.

    15Og de sa til henne: Du er gal. Men hun bekreftet stadig at det var slik. Da sa de: Det må være hans engel.

  • 80%

    17Men han ga dem tegn med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så dro han bort og gikk til et annet sted.

    18Og så snart det ble dag, var det stor uro blant soldatene hva som var blitt av Peter.

    19Og da Herodes hadde søkt etter ham og ikke funnet ham, beordret han at vaktene skulle beføres; og han dro ned fra Judea til Caesarea og der oppholdt han seg.

  • 78%

    16Men Peter sto utenfor ved døren. Da gikk den andre disippel, som var kjent av øverstepresten, ut og snakket med døren og førte inn Peter.

    17Da sa jenten som holdt døren til Peter: Er ikke du også en av denne mannens disipler? Han sa: Jeg er ikke.

  • 77%

    17Mens Peter tvilte på seg selv om hva denne visjonen han hadde sett kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius, hadde spurt etter Simons hus og sto foran porten,

    18Og de ropte og spurte om Simon, som er kalt Peter, var innlosjert der.

    19Mens Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.

  • 19Men Herren sendte sin engel om natten, og åpnet fengselsdørene, og førte dem ut og sa,

  • 76%

    10Og de kjente ham igjen, for det var han som hadde sittet og bedt om almisse ved den vakre porten til templet; og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.

    11Og mens den lamme mannen som var helbredet, holdt fast i Peter og Johannes, løp hele folket sammen til dem i Salomos søylehall, og var meget forundret.

    12Og da Peter så dette, svarte han folket: 'Menn i Israel, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor ser dere så inntrengende på oss, som om vi selv ved vår egen kraft eller fromhet hadde gjort dette mennesket sterkt?'

  • 76%

    11Og se, straks sto tre menn allerede ved huset hvor jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.

    12Og Ånden ba meg gå med dem, uten å tvile. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

    13Og han viste oss hvordan han hadde sett en engel i huset sitt, som sto og sa til ham: Send menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter;

  • 14Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord:

  • 23Så kalte han dem inn og lot dem være i gjestebudet. Neste dag gikk Peter bort med dem, og visselige brødre fra Joppa fulgte med ham.

  • 46For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter,

  • 74%

    22Men da tjenestemennene kom og fant dem ikke i fengselet, kom de tilbake og fortalte,

    23og sa, Fengselet fant vi virkelig stengt med all sikkerhet, og vokterne sto utenfor ved dørene: men da vi hadde åpnet, fant vi ingen der inne.

  • 27Og da de kom og samlet menigheten, fortalte de alt som Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

  • 73%

    39Da reiste Peter seg og gikk med dem. Da han kom, førte de ham inn i salene; og alle enkene sto ved ham og gråt, og viste frem kjortlene og plaggene som Dorcas hadde laget mens hun var sammen med dem.

    40Men Peter sendte dem alle ut, og knelte ned og ba; og han snudde seg til kroppen og sa: Tabitha, reis deg. Og hun åpnet øynene sine; og da hun så Peter, satte hun seg opp.

  • 73%

    8Og etter at han hadde forklart dem alt dette, sendte han dem til Joppa.

    9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omtrent den sjette time.

  • 32Men Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men da de våknet, så de hans herlighet og de to menn som sto sammen med ham.

  • 4Men Peter satte i gang å fortelle dem saken fra begynnelsen, og forklarte det for dem, og sa:

  • 9Da sa Peter til henne, Hvordan er det at dere har blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, føttene til dem som har begravet mannen din står ved døren, og de vil bære deg ut.

  • 32Og det skjedde mens Peter reiste gjennom alle distriktene, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.

  • 12Og ved apostlenes hender ble mange tegn og underverk gjort blant folket; (og de var alle samlet med ett sinn i Salomos forgård.

  • 66Og mens Peter var nedenfor i gården, kom en av tjenestepikene til den høye presten.

  • 15Og i de dagene reiste Peter seg blant disiplene og sa (det var omkring hundre og tjue sammenkomne):

  • 12Men Peter sto opp og løp til graven; og han bøide seg ned, og så linklærne lagt der for seg selv, og gikk bort, undrende for seg selv over det som hadde skjedd.

  • 69Og en tjenestepike så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: Dette er en av dem.

  • 27Og mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.

  • 12Og de ble alle forundret og var i tvil, og sa til hverandre: Hva kan dette bety?

  • 4Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almiser har steget opp til minne foran Gud.

  • 55Og da de hadde tent et bål midt i hallen, og satt seg ned sammen, satte Peter seg blant dem.

  • 3Da han så Peter og Johannes som var i ferd med å gå inn i templet, ba han om almisse.