Apostlenes Gjerninger 10:17
Mens Peter tvilte på seg selv om hva denne visjonen han hadde sett kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius, hadde spurt etter Simons hus og sto foran porten,
Mens Peter tvilte på seg selv om hva denne visjonen han hadde sett kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius, hadde spurt etter Simons hus og sto foran porten,
Mens Peter gikk og undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten.
Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
Mens Peter var i villrede om hva synet kunne bety, se, da stod mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius, spurte etter Simons hus og sto ved porten.
Mens Peter tvilte på hva denne visjonen kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius spurte etter Simon og stod ved porten,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, sto de mennene som Cornelius hadde sendt, utenfor porten. De hadde spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter var i tvil om hva synet, som han hadde sett, skulle bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius hadde spurt etter Simons hus, og stod foran porten,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene Kornelius hadde sendt, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, og sto ved porten.
Mens Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius hadde spurt seg frem til Simons hus og stod ved porten.
Mens Peter undret seg over hva denne åpenbaringen kunne bety, så han at mennene sendt fra Kornelius hadde forhørt seg om Simons hus og sto utenfor porten.
Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha undersøkt Simons hus, frem til porten.
While Peter was deeply perplexed about what the vision he had seen might mean, behold, the men who had been sent by Cornelius had asked for Simon’s house and stood at the gate.
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, stod mennene som var sendt av Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg frem til Simons hus.
Men der Petrus tvivlede ved sig selv om, hvad det Syn skulde være, som han havde seet, see, da stode de Mænd for Døren, som vare udsendte af Cornelius og havde opspurgt Simons Huus;
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen should mean, behold, the men which were sent from Cornelius had made inquiry for Simon's house, and stood before the gate,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, se, da hadde mennene som Kornelius hadde sendt, spurt etter Simons hus og sto ved porten.
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen meant, behold, the men who were sent from Cornelius had inquired for Simon's house, and stood before the gate,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene sendt av Cornelius og spurte etter Simons hus, og de sto ved porten.
Mens Peter var i villrede om hva synet han hadde sett kunne bety, sto de mennene som var sendt fra Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, og spurte om Simons hus og sto ved porten.
Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha funnet Simons hus, til porten.
Now{G1161} while{G5613} Peter{G4074} was much perplexed{G1280} in{G1722} himself{G1438} what{G5101} {G302} the vision{G3705} which{G3739} he had seen{G1492} might mean,{G1498} behold,{G2400} the men{G435} that{G3588} were sent{G649} by{G575} Cornelius,{G2883} having made inquiry{G1331} for Simon's{G4613} house,{G3614} {G2532} stood{G2186} before{G1909} the gate,{G4440}
Now{G1161} while{G5613} Peter{G4074} doubted{G1280}{(G5707)} in{G1722} himself{G1438} what{G5101} this vision{G3705} which{G3739} he had seen{G1492}{(G5627)} should mean{G302}{G1498}{(G5751)}, behold{G2400}{(G5628)}{G2532}, the men{G435} which{G3588} were sent{G649}{(G5772)} from{G575} Cornelius{G2883} had made enquiry{G1331}{(G5660)} for Simon's{G4613} house{G3614}, and stood{G2186}{(G5627)} before{G1909} the gate{G4440},
Whyle Peter mused in him selfe what this vision which he had sene meant beholde the men which were sent from Cornelius had made inquirance for Simons housse and stode before the dore.
But whyle Peter was combred in him selfe, what maner of vision this shulde be which he had sene, beholde, the men yt were sent from Cornelius, enquered after Simos house, and stode before the dore,
Nowe while Peter douted in himselfe what this vision which he had seene, meant, beholde, the men which were sent from Cornelius, had inquired for Simons house, and stoode at the gate,
Nowe whyle Peter doubted in hym selfe, what this vision whiche he hadde seene meant: beholde, the men whiche were sent from Cornelius, had made inquiraunce for Simons house, & stoode before the doore,
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen should mean, behold, the men which were sent from Cornelius had made enquiry for Simon's house, and stood before the gate,
Now while Peter was very perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men who were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
And as Peter was perplexed in himself what the vision that he saw might be, then, lo, the men who have been sent from Cornelius, having made inquiry for the house of Simon, stood at the gate,
Now while Peter was much perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men that were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
Now while Peter was much perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men that were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
Now while Peter was in doubt as to the purpose of this vision, the men who were sent by Cornelius, having made search for Simon's house, came to the door,
Now while Peter was very perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men who were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
Now while Peter was puzzling over what the vision he had seen could signify, the men sent by Cornelius had learned where Simon’s house was and approached the gate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Og de ropte og spurte om Simon, som er kalt Peter, var innlosjert der.
19 Mens Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.
20 Stå derfor opp, og gå ned og følg dem, uten å tvile; for jeg har sendt dem.
21 Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er den dere søker; hva er årsaken til at dere er kommet?
22 Og de sa: Kornelius hundremannen, en rettferdig mann og en som frykter Gud, og som har et godt vitnesbyrd blant hele den jødiske nasjon, ble advart av Gud ved en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.
23 Så kalte han dem inn og lot dem være i gjestebudet. Neste dag gikk Peter bort med dem, og visselige brødre fra Joppa fulgte med ham.
24 Og dagen etter kom de til Kaisarea. Kornelius ventet på dem og hadde sammenkalt sine slektninger og nære venner.
25 Og da Peter skulle komme inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.
26 Men Peter tok ham opp og sa: Reis deg, for jeg selv er også et menneske.
27 Og mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
10 Og dette skjedde tre ganger; og alt ble trukket opp igjen til himmelen.
11 Og se, straks sto tre menn allerede ved huset hvor jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12 Og Ånden ba meg gå med dem, uten å tvile. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Og han viste oss hvordan han hadde sett en engel i huset sitt, som sto og sa til ham: Send menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter;
14 hvisker han skal fortelle deg ord, gjennom hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
1 Det var en viss mann i Kaisarea ved navn Kornelius, en hundremann av den avdelingen som ble kalt den italienske avdelingen,
2 en gudfryktig mann, og en som fryktet Gud med hele sitt hus, som ga mye almisse til folket og ba til Gud alltid.
3 Han så i en visjon tydelig omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til seg og si til ham: Kornelius.
4 Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almiser har steget opp til minne foran Gud.
5 Send nå menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter,
6 han bor hos en Simon som er garver, hvis hus ligger ved sjøen; han skal fortelle deg hva du må gjøre.
7 Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine husfolk og en gudfryktig soldat blant dem som ventet på ham stadig,
8 Og etter at han hadde forklart dem alt dette, sendte han dem til Joppa.
9 Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omtrent den sjette time.
10 Og han ble meget sulten og ønsket å spise; men mens de gjorde i stand, falt han i en transe.
11 Og han så himmelen åpnet, og et visst kar som senket seg ned til ham, som en stor duk bundet sammen ved de fire hjørnene og sluppet ned til jorden.
12 I den var alle slags firbente dyr på jorden, og ville dyr, og krypdyr, og fugler under himmelen.
13 Og en røst kom til ham og sa: Stå opp, Peter; slakt og spis.
14 Men Peter sa: Ikke så, Herre; for jeg har aldri spist noe som er felles eller urent.
15 Og stemmen talte til ham igjen for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle felles.
16 Dette skjedde tre ganger; og karret ble igjen oppløftet til himmelen.
29 Derfor kom jeg til dere uten å protestere, så snart jeg ble sendt etter; jeg spør derfor hva årsak dere har sendt etter meg?
30 Og Kornelius sa: For fire dager siden fastet jeg inntil denne time; og ved niende time ba jeg i mitt hus, og, se, en mann sto foran meg i lysende klær,
31 Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almiser er blitt husket for Gud.
32 Send derfor til Joppa og kall hit Simon, som er kalt Peter; han bor i huset til en Simon garver ved sjøen; han, når han kommer, skal tale til deg.
16 Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbauset.
4 Men Peter satte i gang å fortelle dem saken fra begynnelsen, og forklarte det for dem, og sa:
5 Jeg var i byen Joppa og ba: og i en åpenbaring så jeg et syn, et bestemt fartøy som kom ned, som om det var et stort duk, hengende ned fra himmelen ved fire hjørner; og det kom rett til meg:
6 Da jeg så på det, vurderte jeg, og så firbeinte dyr på jorden, og ville dyr, og krypdyr, og fugler fra luften.
7 Og jeg hørte en stemme som sa til meg: Stå opp, Peter; slakt og spis.
9 Og han gikk ut og fulgte ham; og han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.
10 Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
11 Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for sikkert at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt som de jødiske folk forventet.
44 Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd over alle dem som hørte ordet.
45 Og de troende fra omskjærelsen ble forundret, så mange som kom sammen med Peter, fordi i de hedningene også ble Den Hellige Ånds gave utøst.
46 For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter,
14 Og da hun kjente igjen Petters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.
18 Og så snart det ble dag, var det stor uro blant soldatene hva som var blitt av Peter.
7 Og da det hadde vært mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: "Brødre, dere vet at Gud for en tid tilbake valgte ut blant oss at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom meg og tro."
10 Og de kjente ham igjen, for det var han som hadde sittet og bedt om almisse ved den vakre porten til templet; og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.