Apostlenes Gjerninger 10:29
Derfor kom jeg til dere uten å protestere, så snart jeg ble sendt etter; jeg spør derfor hva årsak dere har sendt etter meg?
Derfor kom jeg til dere uten å protestere, så snart jeg ble sendt etter; jeg spør derfor hva årsak dere har sendt etter meg?
«Derfor kom jeg uten innvendinger så snart jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Hva var grunnen til at dere sendte bud på meg?»
Derfor kom jeg også uten innsigelser da jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Av hvilken grunn har dere sendt bud etter meg?»
Derfor kom jeg også uten innvendinger da jeg ble sendt bud på. Så jeg spør: For hvilket ærend hentet dere meg?»
Derfor kom jeg uten å protestere da jeg ble sendt etter. Jeg spør nå: Hva er grunnen til at dere har sendt etter meg?
Derfor kom jeg til dere uten å protestere, så snart jeg ble bedt om; jeg spør derfor, med hvilken hensikt dere har sendt etter meg?
Derfor kom jeg uten å nøle da jeg ble hentet. Jeg spør dere nå, hvorfor har dere hentet meg?
Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble sendt etter: jeg spør derfor hvorfor dere har sendt etter meg?
Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble hentet. Nå spør jeg: hvorfor har dere sendt bud på meg?
Derfor kom jeg uten innsigelser da jeg ble bedt om det. Så jeg spør hvorfor dere har sendt etter meg?
‘Derfor kom jeg til dere uten motforestillinger, så snart jeg ble bedt om det. Jeg spør derfor: Hva var hensikten med at dere sendte etter meg?’
Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble sendt etter. Nå spør jeg hvorfor dere har sendt bud på meg.
That is why I came without objection when I was sent for. Now may I ask why you sent for me?
Derfor kom jeg uten å nøle da jeg ble bedt om det. Så nå spør jeg dere: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?'
Derfor kom jeg og uden Modsigelse, der jeg blev hentet; jeg spørger eder derfor, hvorfor I hentede mig.
Therefore came I unto you without gainsaying, as soon as I was sent for: I ask therefore for what intent ye have sent for me?
Derfor kom jeg uten å innvende noe da jeg ble hentet: Så jeg spør hvorfor dere har sendt bud etter meg?
Therefore I came without objection as soon as I was sent for: I ask therefore for what reason you have sent for me?
Derfor kom jeg uten innvending da dere sendte bud. Så jeg spør, hvorfor sendte dere etter meg?"
Derfor kom jeg uten å innvende når jeg ble kalt. Jeg spør dere nå om hvorfor dere har sendt etter meg?'
Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble bedt om det. Så jeg spør hvorfor dere har sendt etter meg.
Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble sendt etter. Hva er grunnen til at dere har sendt etter meg?
wherefore{G1352} also{G2532} I{G2064} came without gainsaying,{G369} when I was sent for.{G3343} I ask{G4441} therefore{G3767} with what{G5101} intent{G3056} ye sent for{G3343} me.{G3165}
Therefore{G1352}{G2532} came I{G2064}{(G5627)} unto you without gainsaying{G369}, as soon as I was sent for{G3343}{(G5685)}: I ask{G4441}{(G5736)} therefore{G3767} for what{G5101} intent{G3056} ye have sent for{G3343}{(G5662)} me{G3165}?
therfore came I vnto you with oute sayege naye assone as I was sent for. I axe therfore for what intent have ye sent for me?
Therfore haue I not douted to come, as soone as I was sent for. I axe you therfore, for what intent haue ye sent for me?
Therefore came I vnto you without saying nay, when I was sent for. I aske therefore, for what intent haue ye sent for me?
Therefore came I vnto you without delay, assoone as I was sent for: I aske therfore, for what intent ye haue sent for me?
Therefore came I [unto you] without gainsaying, as soon as I was sent for: I ask therefore for what intent ye have sent for me?
Therefore also I came without complaint when I was sent for. I ask therefore, why did you send for me?"
therefore also without gainsaying I came, having been sent for; I ask, therefore, for what matter ye did send for me?'
wherefore also I came without gainsaying, when I was sent for. I ask therefore with what intent ye sent for me.
wherefore also I came without gainsaying, when I was sent for. I ask therefore with what intent ye sent for me.
And so I came without question, when I was sent for. What then is your purpose in sending for me?
Therefore also I came without complaint when I was sent for. I ask therefore, why did you send for me?"
Therefore when you sent for me, I came without any objection. Now may I ask why you sent for me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Dette skjedde tre ganger; og karret ble igjen oppløftet til himmelen.
17 Mens Peter tvilte på seg selv om hva denne visjonen han hadde sett kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius, hadde spurt etter Simons hus og sto foran porten,
18 Og de ropte og spurte om Simon, som er kalt Peter, var innlosjert der.
19 Mens Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.
20 Stå derfor opp, og gå ned og følg dem, uten å tvile; for jeg har sendt dem.
21 Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er den dere søker; hva er årsaken til at dere er kommet?
22 Og de sa: Kornelius hundremannen, en rettferdig mann og en som frykter Gud, og som har et godt vitnesbyrd blant hele den jødiske nasjon, ble advart av Gud ved en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.
23 Så kalte han dem inn og lot dem være i gjestebudet. Neste dag gikk Peter bort med dem, og visselige brødre fra Joppa fulgte med ham.
24 Og dagen etter kom de til Kaisarea. Kornelius ventet på dem og hadde sammenkalt sine slektninger og nære venner.
25 Og da Peter skulle komme inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.
26 Men Peter tok ham opp og sa: Reis deg, for jeg selv er også et menneske.
27 Og mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28 Og han sa til dem: Dere vet at det er en ulovlig ting for en jøde å holde selskap eller komme til en av et annet folk; men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noen menneske felles eller urent.
30 Og Kornelius sa: For fire dager siden fastet jeg inntil denne time; og ved niende time ba jeg i mitt hus, og, se, en mann sto foran meg i lysende klær,
31 Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almiser er blitt husket for Gud.
32 Send derfor til Joppa og kall hit Simon, som er kalt Peter; han bor i huset til en Simon garver ved sjøen; han, når han kommer, skal tale til deg.
33 Straks derfor sendte jeg til deg; og du har gjort vel i at du er kommet. Nå er vi alle her til stede foran Gud for å høre alt som er befalt deg av Gud.
11 Og se, straks sto tre menn allerede ved huset hvor jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12 Og Ånden ba meg gå med dem, uten å tvile. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Og han viste oss hvordan han hadde sett en engel i huset sitt, som sto og sa til ham: Send menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter;
14 hvisker han skal fortelle deg ord, gjennom hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
1 Det var en viss mann i Kaisarea ved navn Kornelius, en hundremann av den avdelingen som ble kalt den italienske avdelingen,
2 en gudfryktig mann, og en som fryktet Gud med hele sitt hus, som ga mye almisse til folket og ba til Gud alltid.
3 Han så i en visjon tydelig omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til seg og si til ham: Kornelius.
4 Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almiser har steget opp til minne foran Gud.
5 Send nå menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter,
6 han bor hos en Simon som er garver, hvis hus ligger ved sjøen; han skal fortelle deg hva du må gjøre.
7 Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine husfolk og en gudfryktig soldat blant dem som ventet på ham stadig,
8 Og etter at han hadde forklart dem alt dette, sendte han dem til Joppa.
9 Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omtrent den sjette time.
17 Så mye mer da som Gud gav dem den samme gave som han gav oss, som trodde på Herren Jesus Kristus; hva var jeg, at jeg kunne motsette meg Gud?
3 og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste med dem.
4 Men Peter satte i gang å fortelle dem saken fra begynnelsen, og forklarte det for dem, og sa:
5 Jeg var i byen Joppa og ba: og i en åpenbaring så jeg et syn, et bestemt fartøy som kom ned, som om det var et stort duk, hengende ned fra himmelen ved fire hjørner; og det kom rett til meg:
6 Da jeg så på det, vurderte jeg, og så firbeinte dyr på jorden, og ville dyr, og krypdyr, og fugler fra luften.
22 Hva er så dette? Menneskemengden må nødvendigvis samles, for de vil høre at du er kommet.
8 Men jeg sa: Ikke så, Herre; for ingenting vanlig eller urent har noen gang kommet inn i munnen min.
9 Men stemmen svarte meg igjen fra himmelen: Hva Gud har renset, skal ikke du kalle vanlig.
21 Og han sa til meg: Dra bort; for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
11 Og han så himmelen åpnet, og et visst kar som senket seg ned til ham, som en stor duk bundet sammen ved de fire hjørnene og sluppet ned til jorden.
14 Men Peter sa: Ikke så, Herre; for jeg har aldri spist noe som er felles eller urent.
17 Nå, etter mange år, kom jeg for å bringe almissene til min nasjon, og offer.
17 Og jeg vil fri deg fra folket, og fra hedningene, til dem som jeg nå sender deg.
10 Og ber om, om jeg på noen måte, i Guds vilje, kan få en vellykket reise til å komme til dere.
14 Men da jeg så at de ikke vandret rett etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?
7 Og da det hadde vært mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: "Brødre, dere vet at Gud for en tid tilbake valgte ut blant oss at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom meg og tro."
38 Og siden Lydda var nær Joppa, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba ham om ikke å nøle med å komme til dem.
10 Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der skal det bli sagt deg om alle ting som er bestemt for deg å gjøre.
1 Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
23 Som kom, og så Guds nåde, ble han glad, og oppmuntret dem alle, til med hjertets hensikt å holde seg nær til Herren.