Apostlenes Gjerninger 10:18
Og de ropte og spurte om Simon, som er kalt Peter, var innlosjert der.
Og de ropte og spurte om Simon, som er kalt Peter, var innlosjert der.
De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der.
og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
og ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjest der.
Og da de kalte og spurte etter Simon, som også kalles Peter, om han var her.
og kalte og spurte om Simon, som hadde tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon som kalles Peter, bodde der.
og ropte og spurte om Simon, som var tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som ble kalt Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon som ble kalt Peter bodde der.
De ropte ut og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjestet der.
De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der som gjest.
They called out, asking if Simon, also known as Peter, was staying there as a guest.
De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
og de raabte og spurgte, om Simon, som kaldes med Tilnavn Petrus, var der til Herberge.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
Og de ropte på folk og spurte om Simon med tilnavnet Peter bodde der.
And called, and asked whether Simon, whose surname was Peter, was staying there.
De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
De spurte om Simon, også kjent som Peter, bodde der.
and{G2532} called{G5455} and asked{G4441} whether{G1487} Simon,{G4613} who{G3588} was surnamed{G1941} Peter,{G4074} were lodging{G3579} there.{G1759}
And{G2532} called{G5455}{(G5660)}, and asked{G4441}{(G5711)} whether{G1487} Simon{G4613}, which{G3588} was surnamed{G1941}{(G5746)} Peter{G4074}, were lodged{G3579}{(G5743)} there{G1759}.
And called out won and axed whether Simon which was also called Peter were lodged there.
and called, and axed whether Simon (whose syrname was Peter) were lodged there.
And called, and asked, whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
And called, and asked whether Simo which was sirnamed Peter, were lodged there.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, was lodging there.
and having called, they were asking if Simon, who is surnamed Peter, doth lodge here?
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, were lodging there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, were lodging there.
To see if Simon, named Peter, was living there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, was lodging there.
They called out to ask if Simon, known as Peter, was staying there as a guest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Og stemmen talte til ham igjen for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle felles.
16 Dette skjedde tre ganger; og karret ble igjen oppløftet til himmelen.
17 Mens Peter tvilte på seg selv om hva denne visjonen han hadde sett kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius, hadde spurt etter Simons hus og sto foran porten,
1 Det var en viss mann i Kaisarea ved navn Kornelius, en hundremann av den avdelingen som ble kalt den italienske avdelingen,
2 en gudfryktig mann, og en som fryktet Gud med hele sitt hus, som ga mye almisse til folket og ba til Gud alltid.
3 Han så i en visjon tydelig omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til seg og si til ham: Kornelius.
4 Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almiser har steget opp til minne foran Gud.
5 Send nå menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter,
6 han bor hos en Simon som er garver, hvis hus ligger ved sjøen; han skal fortelle deg hva du må gjøre.
7 Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine husfolk og en gudfryktig soldat blant dem som ventet på ham stadig,
8 Og etter at han hadde forklart dem alt dette, sendte han dem til Joppa.
9 Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omtrent den sjette time.
10 Og han ble meget sulten og ønsket å spise; men mens de gjorde i stand, falt han i en transe.
29 Derfor kom jeg til dere uten å protestere, så snart jeg ble sendt etter; jeg spør derfor hva årsak dere har sendt etter meg?
30 Og Kornelius sa: For fire dager siden fastet jeg inntil denne time; og ved niende time ba jeg i mitt hus, og, se, en mann sto foran meg i lysende klær,
31 Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almiser er blitt husket for Gud.
32 Send derfor til Joppa og kall hit Simon, som er kalt Peter; han bor i huset til en Simon garver ved sjøen; han, når han kommer, skal tale til deg.
33 Straks derfor sendte jeg til deg; og du har gjort vel i at du er kommet. Nå er vi alle her til stede foran Gud for å høre alt som er befalt deg av Gud.
19 Mens Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.
20 Stå derfor opp, og gå ned og følg dem, uten å tvile; for jeg har sendt dem.
21 Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er den dere søker; hva er årsaken til at dere er kommet?
22 Og de sa: Kornelius hundremannen, en rettferdig mann og en som frykter Gud, og som har et godt vitnesbyrd blant hele den jødiske nasjon, ble advart av Gud ved en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.
23 Så kalte han dem inn og lot dem være i gjestebudet. Neste dag gikk Peter bort med dem, og visselige brødre fra Joppa fulgte med ham.
24 Og dagen etter kom de til Kaisarea. Kornelius ventet på dem og hadde sammenkalt sine slektninger og nære venner.
25 Og da Peter skulle komme inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.
11 Og se, straks sto tre menn allerede ved huset hvor jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12 Og Ånden ba meg gå med dem, uten å tvile. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Og han viste oss hvordan han hadde sett en engel i huset sitt, som sto og sa til ham: Send menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter;
14 hvisker han skal fortelle deg ord, gjennom hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
10 Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
11 Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for sikkert at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt som de jødiske folk forventet.
12 Og da han hadde tenkt over dette, kom han til huset til Maria, mor til Johannes, som hadde tilnavnet Markus; hvor mange var samlet og ba.
13 Og da Peter banket på døren til porten, kom en jentunge ved navn Rhoda for å høre.
14 Og da hun kjente igjen Petters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.
15 Og de sa til henne: Du er gal. Men hun bekreftet stadig at det var slik. Da sa de: Det må være hans engel.
16 Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbauset.
27 Og mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
38 Og siden Lydda var nær Joppa, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba ham om ikke å nøle med å komme til dem.
18 Og så snart det ble dag, var det stor uro blant soldatene hva som var blitt av Peter.
46 For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter,
43 Og det skjedde at han oppholdt seg mange dager i Joppa hos en Simon, garver.
24 Simon Peter signaliserte til ham, at han skulle spørre hvem det var han snakket om.
4 Men Peter satte i gang å fortelle dem saken fra begynnelsen, og forklarte det for dem, og sa:
32 Og det skjedde mens Peter reiste gjennom alle distriktene, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
16 Men Peter sto utenfor ved døren. Da gikk den andre disippel, som var kjent av øverstepresten, ut og snakket med døren og førte inn Peter.
16 Og Simon, han ga navnet Peter.
13 Og en røst kom til ham og sa: Stå opp, Peter; slakt og spis.
24 Da svarte Simon og sa: "Be dere til Herren for meg, at ingen av disse tingene som dere har sagt må komme over meg."
10 Og de kjente ham igjen, for det var han som hadde sittet og bedt om almisse ved den vakre porten til templet; og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
14 Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord: