Men en mann ved navn Ananias, sammen med sin kone Saffira, solgte en eiendom.

Han holdt noe av pengene tilbake, med sin kones vitende, og kom med en del av beløpet og la det for apostlenes føtter.

Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt hjertet ditt, så du løy for Den hellige ånd og holdt tilbake noe av betalingen for jordstykket?

Så lenge det var usolgt, var det ikke ditt eget? Og da det var solgt, sto det ikke i din makt hva du ville gjøre med pengene? Hvorfor la du denne planen i hjertet ditt? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.

Da Ananias hørte disse ordene, falt han om og utåndet; og stor frykt kom over alle som hørte om det.

De unge mennene sto opp, svøpte ham, bar ham ut og begravde ham.

Omtrent tre timer senere kom hans kone inn, uten å vite hva som hadde skjedd.

Peter sa til henne: Si meg, solgte dere jordstykket for denne summen? Hun sa: Ja, for denne summen.

Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens ånd på prøve? Se, føttene til dem som har begravd mannen din, står ved døren, og de skal bære deg ut.

Straks falt hun om ved føttene hans og utåndet. De unge mennene kom inn, fant henne død, bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen.

Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte om dette.

Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket; (og de holdt alle sammen til i enighet i Salomos søylegang.

Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.

Og stadig flere troende ble lagt til Herren, en mengde både menn og kvinner.)

Så langt gikk det at de bar de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter når han gikk forbi, skulle falle på noen av dem.

Også fra byene rundt Jerusalem kom folkemengder med syke og slike som var plaget av urene ånder, og de ble alle helbredet.

Da reiste ypperstepresten seg, og alle som var med ham (det vil si saddukeernes parti), og de var fulle av harme.

De la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.

Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:

Gå, still dere opp i tempelet og tal til folket alle ordene om dette livet.

Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet.

Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:

Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

Da ypperstepresten, sjefen for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville og undret seg over hva dette kunne føre til.

Da kom en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.

Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.

Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem:

Vi ga dere et strengt forbud mot å lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil gjøre oss ansvarlige for denne mannens blod.

Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.

Våre fedres Gud reiste Jesus opp, han som dere slo i hjel og hang på et tre.

Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til å være fyrste og frelser, for å gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene.

Vi er vitner om disse tingene, og det er også Den hellige ånd, som Gud har gitt til dem som adlyder ham.

Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de rådslo om å drepe dem.

Da reiste det seg en i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høyt aktet av hele folket. Han beordret at apostlene skulle føres ut en liten stund.

Og han sa til dem: Israelittiske menn, ta dere i vare for hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.

For en tid siden sto Teudas fram og ga seg ut for å være noe; omkring fire hundre mann sluttet seg til ham. Han ble drept, og alle som fulgte ham, ble spredt og saken ble til ingenting.

Etter ham sto Judas fra Galilea fram i skattetiden og fikk mye folk med seg. Også han gikk til grunne, og alle som fulgte ham, ble spredt.

Og nå sier jeg dere: Hold dere borte fra disse mennene og la dem være. For er dette rådet eller dette verket av mennesker, vil det falle sammen.

Men er det av Gud, kan dere ikke stoppe det; da kan det hende dere viser dere å kjempe mot Gud.

De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.

De gikk bort fra rådet, glade over at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for hans navn.

Og hver dag, både i tempelet og i husene, holdt de ikke opp med å lære og forkynne Jesus Kristus.