Apostlenes Gjerninger 26:6
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løfte som Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løfte som Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
Og nå står jeg her som tiltalt for håpet om det løftet Gud gav våre fedre,
Og nå står jeg for retten for håpet om det løftet Gud gav våre fedre.
Og nå står jeg her på grunn av håpet om løftet som Gud ga til våre fedre, og jeg blir stilt for retten.
Og nå står jeg her og blir forfulgt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre:
Nå står jeg her for retten på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til fedrene,
Og nå står jeg og blir dømt for håpet om løftet som Gud gjorde til våre fedre:
Og nå står jeg tiltalt på grunn av håpet om det løfte som Gud ga til våre fedre,
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om løftet Gud ga våre fedre:
Og nå står jeg her og blir dømt for det håpet som er forankret i Guds løfte til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt på grunn av håpet om løftet som ble gitt av Gud til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt på grunn av håpet om løftet som ble gitt av Gud til våre fedre.
Og nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stand here on trial because of the hope in the promise God made to our ancestors.
Nå står jeg her og blir dømt for mitt håp til løftet Gud ga våre fedre.
Og nu staaer jeg og dømmes for Haabet til den Forjættelse, som er given af Gud til Fædrene,
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Nå står jeg her og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
And now I stand and am judged for the hope of the promise made by God to our fathers:
Nå står jeg her for å bli dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre,
Og nå står jeg her for håpet om det løfte Gud ga til fedrene,
Og nå står jeg her for å bli dømt for håpet til løftet Gud ga til våre fedre;
Og nå er jeg her for å bli dømt på grunn av håpet i det løftet Gud ga våre fedre.
And{G2532} now{G3568} I stand{G2476} [here] to be judged{G2919} for{G1909} the hope{G1680} of the promise{G1860} made{G1096} of{G5259} God{G2316} unto{G4314} our fathers;{G3962}
And{G2532} now{G3568} I stand{G2476}{(G5758)} and am judged{G2919}{(G5746)} for{G1909} the hope{G1680} of the promise{G1860} made{G1096}{(G5637)} of{G5259} God{G2316} unto{G4314} our fathers{G3962}:
And now I stond and am iudged for the hope of the promes made of God vnto oure fathers:
And now stonde I, and am iudged because of the hope of the promes, that was made of God vnto oure fathers,
And now I stand and am accused for the hope of the promes made of God vnto our fathers.
And nowe I stande and am iudged, for the hope of the promise made of God vnto our fathers:
And now I stand and am judged for the hope of the promise made of God unto our fathers:
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
and now for the hope of the promise made to the fathers by God, I have stood judged,
And now I stand `here' to be judged for the hope of the promise made of God unto our fathers;
And now I stand [here] to be judged for the hope of the promise made of God unto our fathers;
And now I am here to be judged because of the hope given by God's word to our fathers;
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
And now I stand here on trial because of my hope in the promise made by God to our ancestors,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Det er til dette løftet våre tolv stammer, som ivrig tjener Gud natt og dag, håper å komme. For dette håpet blir jeg anklaget av jødene, konge Agrippa.
8 Hvorfor skulle dere anse det som utrolig at Gud skulle oppreise de døde?
19 Men da jødene talte imot dette, ble jeg tvunget til å påkalle keiseren; ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
20 Derfor har jeg kalt på dere, for å se dere og tale med dere; fordi jeg for Israels håp er bundet med denne kjeden.
19 Og noen jøder fra Asia burde ha vært her for deg, og anklage, hvis de hadde noe imot meg.
20 Eller la disse her selv si, hvis de har funnet noe ondsinnet i meg, mens jeg sto foran rådets møte,
21 utenom dette ene ordet, som jeg ropte da jeg sto blant dem: "Angående oppstandelsen av de døde, er jeg i dag under anklage av dere."
1 Da sa Agrippa til Paul: "Du får tale for deg selv." Da rekke Paul ut hånden og la frem sitt forsvar.
2 Jeg anser meg selv som lykket til, konge Agrippa, fordi jeg i dag skal forsvare meg overfor deg om alle de saker jeg blir anklaget for av jødene.
3 Spesielt fordi jeg vet at du er kjent med alle de jødiske skikkene og spørsmålene, derfor ber jeg deg om å høre meg tålmodig.
4 Alle jødene kjenner min livsstil fra min ungdom, fra den tiden jeg var blant mitt eget folk i Jerusalem.
5 De kjenner meg fra før, hvis de vil vitne, at jeg levde som en fariseer etter den strengeste sekten av vår religion.
10 Da sa Paulus: "Jeg står for Cæsars dommersete, hvor jeg har rett til å bli dømt. Jeg har ikke gjort noen urett mot jødene, som du meget vel vet."
11 For dersom jeg har gjort noe galt, eller har begått noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe av dette som de anklager meg for, kan ingen gi meg til dem. Jeg appellerer til Cæsar."
6 Men da Paulus forsto at den ene parten var saddukeer og den andre fariseer, ropte han ut i Rådet: "Menn og brødre, jeg er fariseer, sønn av en fariseer: med hensyn til håpet og oppstandelsen fra de døde stilles jeg for retten!"
1 Men, brødre og fedre, hør min forsvarstale som jeg nå fremlegger for dere.
14 Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den vei som de kaller kjetteri, slik tilber jeg min fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og profetene:
15 Og har håp om Gud, som også disse selv gir uttrykk for, at det skal være en oppstandelse av de døde, både av de rettferdige og urettferdige.
19 Derfor, o konge Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot den himmelske åpenbaringen.
21 På grunn av dette grep jødene tak i meg i tempelet og forsøkte å ta mitt liv.
22 Derfor, ved hjelp fra Gud, står jeg frem til denne dag og vitner både for små og store, og sier ingen ting annet enn det som profetene og Moses sa skulle komme.
26 Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min hersker. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter forhøret kan ha noe å skrive.
15 Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham.
16 Til dem svarte jeg: "Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden før den som blir anklaget, har de som anklager, ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg mot anklagene mot seg."
17 Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.
18 Mot hvem da anklagerne stod opp, førte de ingen anklage om de tingene som jeg hadde antatt;
16 Men stå opp og reis deg på føttene; for jeg er blitt åpenbart for deg med dette formål, å gjøre deg til en tjener og et vitne for både de tingene du har sett, og for de tingene jeg skal vise deg.
17 Og jeg vil fri deg fra folket, og fra hedningene, til dem som jeg nå sender deg.
26 For kongen vet om disse ting; for ham taler jeg åpenhjertig; jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham; for dette er ikke skjedd i et hjørne.
27 Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
2 I håp om evig liv, som Gud, som ikke kan lyve, lovet før verden ble grunnlagt.
17 Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende jødene; og da de var kommet sammen, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.'
13 Jeg befaler deg i Guds nærvær, som gjør levende alt, og foran Kristus Jesus, som vitnet om den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus;
29 Og Paul sa: "Jeg ville til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, var like mye og helt som jeg er, unntatt disse lenkene."
30 Og da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
10 Da Paulus, etter at guvernøren hadde gjort tegn til ham om å tale, svarte: "Ettersom jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, svarer jeg mer glad for meg selv:
11 Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
24 For vi er frelst ved håp; men håp som kan sees, er ikke håp; for hva en mann ser, hvorfor håper han ennå på det?
1 Pavel, en apostel av Jesus Kristus ved Guds, vår Frelsers, befaling, og Herren Jesus Kristus, som er vårt håp;
13 Måtte nå Gud som gir håp, fylle dere med all glede og fred i troen, slik at dere kan vokse i håp ved Åndens kraft.
23 For denne natt sto Guds engel ved siden av meg, han som jeg tilhører, og som jeg tjenestegjør,
13 Abraham, Isak og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin Sønn Jesus, som dere overgav og fornektet i nærvær av Pilatus, da han hadde bestemt seg for å sette ham fri.
32 Og vi forkynner for dere den gode nyheten om at Gud har oppfylt løftet som ble gitt til fedrene,
12 Mens jeg reiste til Damaskus med autoritet og fullmakt fra de øverste prestene,
22 Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der:
1 Og Paulus, idet han alvorlig så på Rådet, sa: "Menn og brødre, jeg har levd i all god samvittighet for Gud inntil denne dag."
29 Som jeg fant ut var han anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ingen straffeforskyllelse som var verdig døden eller lenker.
8 Mens han forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot Cæsar har jeg syndet på noen måte."
25 Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg.