Johannes 13:11
For han visste hvem som ville forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som ville forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: 'Ikke alle av dere er rene.'
For han visste hvem som skulle forråde ham, og derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som ville forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Ikke alle er rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Ikke alle er rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: "Dere er ikke alle rene."
For He knew who was going to betray Him, and that is why He said, 'Not all of you are clean.'
Han visste nemlig hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: 'Dere er ikke alle rene.'
— Thi han kjendte den, som ham forraadte; derfor sagde han: I ere ikke alle rene. —
For he knew who should betray him; therefore said he, Ye are not all clean.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For he knew who would betray him; therefore he said, You are not all clean.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: "Dere er ikke alle rene."
For han visste hvem som skulle forråde ham, og derfor sa han: 'Dere er ikke alle rene.'
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
(Han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.)
For he knewe his betrayer. Therfore sayde he: ye are not all clene.
For he knewe his betrayer, therfore sayde he: ye are not all cleane.
For hee knewe who should betray him: therefore sayd he, Ye are not all cleane.
For he knewe who it was that should betray hym. Therfore sayde he: ye are not all cleane.
For he knew who should betray him; therefore said he, ‹Ye are not all clean.›
For he knew him who would betray him, therefore he said, "You are not all clean."
for he knew him who is delivering him up; because of this he said, `Ye are not all clean.'
For he knew him that should betray him; therefore said he, Ye are not all clean.
For he knew him that should betray him; therefore said he, Ye are not all clean.
(He had knowledge who was false to him; that is why he said, You are not all clean.)
For he knew him who would betray him, therefore he said, "You are not all clean."
(For Jesus knew the one who was going to betray him. For this reason he said,“Not every one of you is clean.”)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå før påskefesten, da Jesus visste at hans time hadde kommet, da han skulle forlate denne verden og gå til Faderen, som hadde elsket sine egne som var i verden, elsket han dem til slutten.
2Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt det i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde ham;
3Jesus visste at Faderen hadde gitt ham all makt, og at han var kommet fra Gud og skulle igjen gå til Gud;
4Han stod opp fra bordet og la av seg sine klær; og tok et håndkle og svøpte det om seg.
5Deretter helte han vann i et kar og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med det håndkleet han hadde svøpt om seg.
6Så kom han til Simon Peter; og Peter sa til ham: Herre, vasker du mine føtter?
7Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, vet du ikke nå, men du skal forstå det senere.
8Peter sa til ham: Du skal aldri vaske mine føtter. Jesus svarte ham: Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg.
9Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.
10Jesus sa til ham: Den som er vasket, trenger ikke annet enn å vaske føttene; han er helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.
12Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg klærne igjen, satte han seg ned og sa til dem: Vet dere hva jeg har gjort mot dere?
13Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier rett; for jeg er det.
14Hvis jeg da, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.
15For jeg har gitt dere et eksempel, slik at dere også skal gjøre som jeg har gjort mot dere.
17Hvis dere vet dette, er dere salige hvis dere gjør det.
18Jeg sier ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har utvalgt; men for at Skriften skal bli oppfylt: Den som spiser brød med meg, har løftet sin hel mot meg.
19Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere når det skjer, skal tro at jeg er den jeg sier.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han angstfulle i sin ånd, og vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg.
22Da så disiplene på hverandre, og var forvirret om hvem han mente.
64Men det er noen av dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen hvem de var som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.
25Han som lå mot Jesu bryst, sa til ham: Herre, hvem er det?
26Jesus svarte: Det er han som jeg gir stykket brød til når jeg dypper det. Og da han hadde dyppet stykket, ga han det til Judas Iskariot, Simons sønn.
27Og etter at stykket brød var gitt til ham, kom Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: Det du gjør, gjør raskt.
28Men ingen av dem som satt til bords, visste hvorfor han sa dette til ham.
29Noen av dem trodde nemlig at fordi Judas hadde kassen, var Jesus sagt til ham: Kjøp det vi trenger til høytiden; eller at han skulle gi noe til de fattige.
18Og mens de satt til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere, en av dere som spiser sammen med meg, skal foråde meg.
19Og de begynte å bli bedrøvede og sa til ham en etter en: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
20Og han svarte og sa til dem: Det er en av de tolv, en som dypper med meg i fatet.
21Menneskesønnen går visst, som det er skrevet om ham, men ve den mannen som menneskesønnen blir forådt av! Det ville vært bedre for den mannen om han aldri var blitt født.
21Og mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg.
22Og de ble meget bedrøvet, og begynte hver og en av dem å si til ham: Herre, er det jeg?
23Og han svarte og sa: Den som dypper hånden sin i fatet med meg, han vil forråde meg.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, som skulle forråde ham,
70Jesus svarte dem: "Har jeg ikke valgt dere tolv, og en av dere er en djevler?"
71Han talte om Judas Iskariot, Simons sønn; for han var den som skulle forråde ham, en av de tolv.
44Og han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det; grip ham og før ham bort trygt.
24Men Jesus betrodde seg ikke til dem, fordi han kjente alle mennesker,
25og han trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket; for han visste hva som var i mennesket.
3Dere er allerede rene ved det ordet jeg har talt til dere.
25Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Er det jeg, rabbi? Han sa til ham: Du har sagt det.
21Men se, hånden til ham som forråder meg er med meg ved bordet.
22Og sannlig, Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt; men ve skal bli den mannen som forråder ham!
23Og de begynte å spørre hverandre hvem av dem som ville gjøre dette.
10Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til de høye prestene for å foråde ham til dem.
11Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter hvordan han kunne foråde ham på en hensiktsmessig måte.
4Jesus, som visste alt som skulle komme over ham, gikk ut og sa til dem: Hvem leter dere etter?
42Stå opp, la oss gå; se, han som foråder meg, er nær.
25O rettferdige Far, verden har ikke kjent deg; men jeg har kjent deg, og disse har kjent at du har sendt meg.
55Likevel har dere ikke kjent ham; men jeg kjenner ham; og hvis jeg skulle si at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være en løgner som dere; men jeg kjenner ham og holder hans ord.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han innenfor seg selv: "Denne mannen, hvis han var en profet, ville han visst hvem og hvilken slags kvinne dette er som berører ham; for hun er en synder."