Matteus 18:32
Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg hele den gjelden fordi du ba meg.
Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg hele den gjelden fordi du ba meg.
Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg om det.
Da kalte herren til seg den tjeneren og sa: Du onde tjener, all den gjelden lot jeg deg slippe, fordi du ba meg.
Da kalte herren ham inn og sa: O du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du bad meg.
Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener, hele den gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren denne tjeneren for seg og sa til ham: Du onde tjener, hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du bad meg om det.
Da kalte hans herre ham til seg og sa: «Du onde tjener! Jeg ettergav deg hele gjelden fordi du ba meg om det.
Deretter kalte herren ham tilbake og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du ba meg.
Da herren kalte den skyldige tjeneren inn, sa han: 'Du onde tjener, jeg tilgav deg all den gjelden fordi du bad meg om det.'
Da kalte hans herre ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
Da kalte hans herre ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
Then the master summoned the servant and said to him, 'You wicked servant! I forgave you all that debt because you begged me to.'
Da kalte herren ham for seg og sa: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
Da kaldte hans Herre ham frem og sagde til ham: Du onde Tjener! al den Gjæld eftergav jeg dig, fordi du bad mig.
Then his lord, after that he had called him, said unto him, O thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou desiredst me:
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele din gjeld ettergav jeg deg fordi du ba meg.
Then his lord, after he had called him, said to him, O wicked servant, I forgave you all that debt because you begged me.
Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: 'Du onde tjener! Jeg etterga hele din gjeld fordi du ba meg.
Da kalte herren ham til seg og sa: 'Du onde tjener! All din gjeld etterga jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener, jeg etterga deg all gjelden fordi du ba meg om det.
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Jeg etterga all gjelden din fordi du ba meg:
Then{G5119} his{G846} lord{G2962} called{G4341} him{G846} unto him,{G846} and says{G3004} to him,{G846} You{G1401} wicked{G4190} servant,{G1401} I forgave{G863} you{G4671} all{G3956} that{G1565} debt,{G3782} because{G1893} you besoughtest me:{G3165}
Then{G5119} his{G846} lord{G2962}, after that he had called{G4341}{(G5666)} him{G846}, said{G3004}{(G5719)} unto him{G846}, O thou wicked{G4190} servant{G1401}, I forgave{G863}{(G5656)} thee{G4671} all{G3956} that{G1565} debt{G3782}, because{G1893} thou desiredst{G3870}{(G5656)} me{G3165}:
Then his LORde called him and sayde vnto him. O evyll servaut I forgave the all that det because thou prayedst me: was it not mete also yt thou
Then his lorde called for him, and sayde vnto him: O thou wicked seruaut, I forgaue the all this dett, because thou praydest me:
Then his Lord called him vnto him, and sayd to him, O euil seruant, I forgaue thee all that dette, because thou prayedst me.
Then his Lorde called hym, and sayd vnto him: O thou vngracious seruaunt, I forgaue thee all that debt, when thou desiredst me:
‹Then his lord, after that he had called him, said unto him, O thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou desiredst me:›
Then his lord called him in, and said to him, 'You wicked servant! I forgave you all that debt, because you begged me.
then having called him, his lord saith to him, Evil servant! all that debt I did forgive thee, seeing thou didst call upon me,
Then his lord called him unto him, and saith to him, Thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou besoughtest me:
Then his lord called him unto him, and saith to him, Thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou besoughtest me:
Then his lord sent for him and said, You evil servant; I made you free of all that debt, because of your request to me:
Then his lord called him in, and said to him, 'You wicked servant! I forgave you all that debt, because you begged me.
Then his lord called the first slave and said to him,‘Evil slave! I forgave you all that debt because you begged me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Da kom Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?
22 Jesus sa til ham: Jeg sier ikke til deg, inntil sju ganger, men inntil sytti ganger sju.
23 Derfor blir himmelriket liknet med en konge som ville gjøre regnskap med sine tjenere.
24 Og da han begynte å regne, ble en til ham brakt som skyldte ti tusen talenter.
25 Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle bli solgt, og hans kone og barn og alt han eide, og betaling måtte gjøres.
26 Da falt tjenesteren ned og tilbad ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
27 Så fikk herren i medfølelse og løste ham og tilgav ham gjelden.
28 Men da denne tjenesteren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer, og han grep ham og tok ham ved halsen og sa: Betal meg det du skylder.
29 Og hans medtjener falt ned på føttene hans og ba ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
30 Men han ville ikke; men gikk og kastet ham i fengsel til han skulle betale gjelden.
31 Så da hans medtjenere så hva som var skjedd, ble de svært triste, og kom og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
33 Burde ikke også du ha vist medfølelse mot din medtjener, slik som jeg viste medfølelse mot deg?
34 Og hans herre ble vred, og overgav ham til bøddelene til han skulle betale alt som han skyldte.
35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, hvis ikke hver av dere fra sitt hjerte tilgir sin bror deres synder.
21 For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.»
22 Og han sa til ham: «Ut fra din egen munn vil jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.»
23 Hvorfor ga du da ikke mitt penger til banken, så jeg ved min ankomst kunne fått tilbake det som var mitt med renter?
5 Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
26 Hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredd.
27 Derfor burde du ha satt pengene mine til vekslerne, og når jeg kom, ville jeg ha fått mine egne med rente.
41 Det var en viss kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
42 Og da de ikke hadde noe å betale med, tilgav han dem begge. Fortell meg derfor, hvilken av dem vil elske ham mest?"
43 Simon svarte og sa: "Jeg mener han som han tilgav mest." Og han sa til ham: "Du har dømt riktig."
12 Og tilgi oss våre gjeld, slik som vi også tilgir våre gjeldsmenn.
22 Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be til Gud, om kanskje din hjertes tanke kan bli tilgitt deg.
18 Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde ned sin husses penger i jorden.
19 Etter lang tid kom hussjefen til disse tjenerne, og regnet med dem.
2 Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hvordan er det at jeg hører dette om deg? Gi rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
3 Da sa forvalteren innen seg: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg.
4 Og hvis han synder mot deg syv ganger på en dag, og syv ganger på en dag vender tilbake til deg og sier: Jeg angrer, så skal du tilgi ham.
14 For hvis dere tilgir menneskene deres feiltrinn, vil også deres himmelske Far tilgi dere.
15 Men hvis dere ikke tilgir menneskene deres feiltrinn, vil heller ikke deres Far tilgi deres feiltrinn.
7 Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham straks han kommer inn fra marken: Gå og sett deg til bords?
8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør deg klar til hva jeg skal spise, og bind opp livet ditt, og tjen meg, til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
9 Får han takket tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Jeg mener ikke.
25 Og når dere står og ber, tilgi, hvis dere har noe mot noen; så skal også deres Far som er i himmelen, tilgi dere deres overtredelser.
26 Men hvis dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far som er i himmelen tilgi dere deres overtredelser.
46 Da skal hans herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og han skal hogge ham i stykker, og gi ham hans del med de vantro.
47 Og den tjenere som kjente sin herres vilje, og ikke gjorde seg klar, eller ikke handlet etter hans vilje, skal bli slått med mange slag.
30 Og kast den udugelige tjeneren ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og skjærende tenner.
4 Og tilgi oss våre synder, for vi tilgir også hver den som skylder oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.
24 Så kom han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og samler hvor du ikke har spredd.
10 Den som dere tilgir noe, tilgir jeg også; for hvis jeg har tilgitt noe, så har jeg tilgitt det for deres skyld, i Kristi nærvær.
21 Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.
22 Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og ennå er det plass.
18 Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt,
48 Men hvis den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme;
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind ham hånd og fot, og ta ham bort og kast ham ut i det ytre mørke; der skal det være gråt og tannrasling.
15 Og det skjedde at da han kom tilbake, etter å ha fått riket, befalte han at disse tjenere skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent med sin handel.
32 Vær gode mot hverandre, barmhjertige, og tilgi hverandre, slik som Gud har tilgitt dere i Kristus.