Lukas 16:2
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hvordan er det at jeg hører dette om deg? Gi rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hvordan er det at jeg hører dette om deg? Gi rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din; for du kan ikke lengre være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hvordan er det mulig at jeg hører dette om deg? Gi meg en redegjørelse for ditt forvalterskap, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa: Hvorfor hører jeg dette om deg? Legg fram et regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger ha ansvar for huset.
Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning; for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kallet ham og sa: «Hvordan kommer det at jeg hører dette om deg? Redegjør for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.»
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.'
So he called him and said, 'What is this I hear about you? Give an account of your management, because you can no longer be manager.'
Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kaldte ham og sagde til ham: Hvi hører jeg dette om dig? Gjør Regnskab for din Huusholdning; thi du kan ikke længere forestaae Huset.
And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for hvordan du har forvaltet det du hadde ansvar for; for du kan ikke lenger være min forvalter.
And he called him and said to him, How is it that I hear this about you? Give an account of your stewardship, for you may no longer be steward.
Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
Og han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
Da kalte han ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
And{G2532} he called{G5455} him,{G846} and{G2532} said{G2036} unto him,{G846} What is this{G5124} that I hear{G191} of{G4012} thee?{G4675} render{G591} the account{G3056} of thy{G4675} stewardship;{G3622} for{G1063} thou canst be{G1410} no{G3756} longer{G2089} steward.{G3621}
And{G2532} he called{G5455}{(G5660)} him{G846}, and said{G2036}{(G5627)} unto him{G846}, How{G5101} is it that I hear{G191}{(G5719)} this{G5124} of{G4012} thee{G4675}? give{G591}{(G5628)} an account{G3056} of thy{G4675} stewardship{G3622}; for{G1063} thou mayest be{G1410}{(G5695)} no{G3756} longer{G2089} steward{G3621}{(G5721)}.
And he called him and sayd vnto him: How is it that I heare this of the? Geve a comptes of thy steward shippe: For thou mayste be no longer stewarde.
And he called him, and sayde vnto him: How is it, that I heare this of the? geue acomptes of yi stewardshipe, for thou mayest be no longer stewarde.
And hee called him, and saide vnto him, Howe is it that I heare this of thee? Giue an accounts of thy stewardship: for thou maiest be no longer steward.
And he called hym, and sayde vnto hym: Howe is it, that I heare this of thee? Geue accomptes of thy stewardeshyppe, for thou mayest be no longer stewarde.
‹And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.›
He called him, and said to him, 'What is this that I hear about you? Give an accounting of your management, for you can no longer be manager.'
and having called him, he said to him, What `is' this I hear about thee? render the account of thy stewardship, for thou mayest not any longer be steward.
And he called him, and said unto him, What is this that I hear of thee? render the account of thy stewardship; for thou canst be no longer steward.
And he called him, and said unto him, What is this that I hear of thee? render the account of thy stewardship; for thou canst be no longer steward.
And he sent for him and said, What is this which is said about you? give me an account of all you have done, for you will no longer be the manager of my property.
He called him, and said to him, 'What is this that I hear about you? Give an accounting of your management, for you can no longer be manager.'
So he called the manager in and said to him,‘What is this I hear about you? Turn in the account of your administration, because you can no longer be my manager.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og han sa også til disiplene sine: Det var en viss rik mann som hadde en forvalter; og denne ble anklaget for å ha sløst med eiendelene hans.
3 Da sa forvalteren innen seg: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg.
4 Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt fra forvaltningen, kan de ta meg inn i sine hus.
5 Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6 Og han sa: Hundre mål olje. Da sa han til ham: Ta regningen din, sett deg ned raskt, og skriv femti.
7 Deretter sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
8 Og herren roste den urettferdige forvalteren, fordi han hadde handlet klokt; for verdens barn er klokere i sin generasjon enn lysets barn.
9 Og jeg sier til dere: Skaff dere venner med den urettferdige mammon, slik at når dere må forlate den, kan de ta dere inn i evige boliger.
10 Den som er trofast i det lille, er også trofast i det store; og den som er urettferdig i det lille, er også urettferdig i det store.
11 Hvis dere derfor ikke har vært trofaste i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?
12 Og hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
13 Ingen tjener kan tjene to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde fast ved den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon.
42 Og Herren sa: Hvem er da den trofaste og kloke forvalteren, som hans herre skal sette over sitt hus, for å gi dem deres mat i rett tid?
43 Salig er den tjenere, som hans herre, når han kommer, finner gjør dette.
44 Sannelig sier jeg til dere, at han skal sette ham over alt han eier.
19 Og han sa også til ham: «Vær du over fem byer.»
20 Og en annen kom og sa: «Herre, se, her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i en klut.»
21 For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.»
22 Og han sa til ham: «Ut fra din egen munn vil jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.»
23 Hvorfor ga du da ikke mitt penger til banken, så jeg ved min ankomst kunne fått tilbake det som var mitt med renter?
24 Og han sa til dem som stod ved, «Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.»
15 Og det skjedde at da han kom tilbake, etter å ha fått riket, befalte han at disse tjenere skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent med sin handel.
16 Så kom den første og sa: «Herre, ditt pund har tjent ti pund.»
17 Og han sa til ham: «Vel, du gode tjener; fordi du har vært tro i lite, skal du få myndighet over ti byer.»
2 Det kreves av forvaltere at de blir funnet trofast.
26 Hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredd.
27 Derfor burde du ha satt pengene mine til vekslerne, og når jeg kom, ville jeg ha fått mine egne med rente.
28 Ta derfor talentet fra ham, og gi det til ham som har ti talenter.
12 Han sa derfor: «En viss edelmann dro til et fjernt land for å motta et rike, og for å vende tilbake.»
13 Og han kalte ti av sine tjenere og gav dem ti punder og sa til dem: «Drive handel inntil jeg kommer.»
18 Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde ned sin husses penger i jorden.
19 Etter lang tid kom hussjefen til disse tjenerne, og regnet med dem.
23 Derfor blir himmelriket liknet med en konge som ville gjøre regnskap med sine tjenere.
26 Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
47 Sannelig, jeg sier dere, han skal gjøre ham til hersker over alle sine eiendeler.
7 Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham straks han kommer inn fra marken: Gå og sett deg til bords?
8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør deg klar til hva jeg skal spise, og bind opp livet ditt, og tjen meg, til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
14 For himmelriket er som en mann som reiser til et fjernt land, som kalte til seg sine egne tjenere og ga dem sine eiendeler.
11 Og han sa: "En viss mann hadde to sønner.
21 Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.
26 For jeg sier dere, at til hver den som har, skal det gis; og fra ham som ikke har, skal selv det han har tas bort fra ham.
16 Og han talte en lignelse til dem, og sa: En viss rik mann hadde en jord som bar frukt rikelig.
46 Da skal hans herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og han skal hogge ham i stykker, og gi ham hans del med de vantro.
30 Og kast den udugelige tjeneren ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og skjærende tenner.
2 Og ved høsttiden sendte han til haugene en tjener, for å motta fra dem frukten av vingården.
31 Så da hans medtjenere så hva som var skjedd, ble de svært triste, og kom og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
32 Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg hele den gjelden fordi du ba meg.
25 Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle bli solgt, og hans kone og barn og alt han eide, og betaling måtte gjøres.
20 Men Gud sa til ham: Du tåpe, denne natten kreves din sjel av deg; så hvem skal det bli med de tingene du har forberedt?
3 Og han talte denne lignelsen til dem og sa: