Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Og denne ble angitt for ham for å sløse bort eiendelene hans.

Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.

Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Herren min tar fra meg forvaltningen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.

Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de tar imot meg i husene sine når jeg blir avsatt fra forvaltningen.

Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?

Han svarte: Hundre fat olje. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg straks ned og skriv femti.

Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.

Og herren roste den uærlige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere i omgang med hverandre enn lysets barn.

Og jeg sier dere: Gjør dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta dere imot i de evige boliger når den tar slutt.

Den som er tro i det små, er også tro i mye; og den som er uærlig i det små, er også uærlig i mye.

Har dere ikke vært tro når det gjelder den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?

Og har dere ikke vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?

Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.

Alt dette hørte også fariseerne, som var pengekjære, og de hånte ham.

Da sa han til dem: Dere er de som rettferdiggjør dere selv overfor mennesker, men Gud kjenner hjertene deres. For det som er høyt i menneskers øyne, er en styggedom for Gud.

Loven og profetene var fram til Johannes. Siden da blir Guds rike forkynt, og alle trenger seg inn i det.

Men lettere er det at himmel og jord forgår enn at en eneste tøddel faller bort av loven.

Hver den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, driver hor; og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i fest og prakt hver dag.

Men ved porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av sår.

Han ønsket å spise seg mett med smulene som falt fra den rike mannens bord. Til og med hundene kom og slikket sårene hans.

Så døde den fattige og ble båret av engler til Abrahams fang. Også den rike døde og ble begravd.

I dødsriket, der han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang.

Da ropte han: Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus for å dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min, for jeg pines i denne flammen.

Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, og Lasarus på samme vis det som var vondt. Nå blir han trøstet her, mens du pines.

Og i tillegg til alt dette er det lagt en stor kløft mellom oss og dere, for at de som vil gå herfra over til dere, ikke skal kunne det, og heller ikke noen kan komme derfra over til oss.

Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,

for jeg har fem brødre. La ham advare dem, så ikke også de kommer til dette stedet med pine.

Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre på dem.

Han sa: Nei, far Abraham! Men hvis noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg.

Han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.