Lukas 16:3
Da sa forvalteren innen seg: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg.
Da sa forvalteren innen seg: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Herren min tar fra meg forvaltningen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da tenkte forvalteren for seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvalterskapet; jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg orker ikke å grave, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort min forvaltning. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar forvaltningen fra meg? Jeg har ikke styrke til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, for min herre tar fra meg stillingen som forvalter? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren tenkte for seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Min herre tar forvaltningen fra meg. Jeg har ikke evne til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.»
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Forvalteren sa til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
The manager said to himself, 'What shall I do, since my master is taking away my position? I am not strong enough to dig, and I am ashamed to beg.'
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Men Huusholderen sagde ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, efterdi min Herre tager Huusholdningen fra mig? Jeg formaaer ikke at grave, jeg skammer mig ved at trygle.
Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og skammer meg over å tigge.
Then the steward said within himself, What shall I do? for my master is taking away from me the stewardship: I cannot dig; I am ashamed to beg.
Forvalteren tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvalterstillingen? Jeg har ikke styrke til å grave. Jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren sa da til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen? Jeg har ikke styrke til å grave, og det er skammelig å tigge.
And{G1161} the steward{G3623} said{G2036} within{G1722} himself,{G1438} What{G5101} shall I do,{G4160} seeing{G3754} that my{G3450} lord{G2962} taketh away{G851} the stewardship{G3622} from{G575} me?{G1700} I have{G2480} not{G2480} strength to dig;{G4626} to beg{G1871} I am ashamed.{G153}
Then{G1161} the steward{G3623} said{G2036}{(G5627)} within{G1722} himself{G1438}, What{G5101} shall I do{G4160}{(G5661)}? for{G3754} my{G3450} lord{G2962} taketh away{G851}{(G5731)} from{G575} me{G1700} the stewardship{G3622}: I cannot{G3756}{G2480}{(G5719)} dig{G4626}{(G5721)}; to beg{G1871}{(G5721)} I am ashamed{G153}{(G5727)}.
The stewarde sayd wt in him selfe: what shall I do? for my master will take awaye fro me ye stewarde shippe. I canot digge and to begge I am ashamed.
The stewarde sayde within himself: What shal I do? My lorde wil take awaye the stewardshipe fro me. I ca not dygge, and to begg I am ashamed.
Then the stewarde saide within himselfe, What shall I doe? for my master taketh away from me the stewardship. I cannot digge, and to begge I am ashamed.
The stewarde sayde within hymselfe: What shall I do, for my maister taketh away from me the stewardshyppe? I can not digge, & to begge I am ashamed.
‹Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.›
"The manager said within himself, 'What will I do, seeing that my lord is taking away the management position from me? I don't have strength to dig. I am ashamed to beg.
`And the steward said in himself, What shall I do, because my lord doth take away the stewardship from me? to dig I am not able, to beg I am ashamed: --
And the steward said within himself, What shall I do, seeing that my lord taketh away the stewardship from me? I have not strength to dig; to beg I am ashamed.
And the steward said within himself, What shall I do, seeing that my lord taketh away the stewardship from me? I have not strength to dig; to beg I am ashamed.
And the servant said to himself, What am I to do now that my lord takes away my position? I have not enough strength for working in the fields, and I would be shamed if I made requests for money from people in the streets.
"The manager said within himself, 'What will I do, seeing that my lord is taking away the management position from me? I don't have strength to dig. I am ashamed to beg.
Then the manager said to himself,‘What should I do, since my master is taking my position away from me? I’m not strong enough to dig, and I’m too ashamed to beg.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt fra forvaltningen, kan de ta meg inn i sine hus.
5 Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6 Og han sa: Hundre mål olje. Da sa han til ham: Ta regningen din, sett deg ned raskt, og skriv femti.
7 Deretter sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
8 Og herren roste den urettferdige forvalteren, fordi han hadde handlet klokt; for verdens barn er klokere i sin generasjon enn lysets barn.
9 Og jeg sier til dere: Skaff dere venner med den urettferdige mammon, slik at når dere må forlate den, kan de ta dere inn i evige boliger.
1 Og han sa også til disiplene sine: Det var en viss rik mann som hadde en forvalter; og denne ble anklaget for å ha sløst med eiendelene hans.
2 Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hvordan er det at jeg hører dette om deg? Gi rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
16 Og han talte en lignelse til dem, og sa: En viss rik mann hadde en jord som bar frukt rikelig.
17 Og han tenkte med seg selv, og sa: Hva skal jeg gjøre, fordi jeg ikke har rom til å samle min frukt?
18 Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine ladestuer, og bygge større; og der vil jeg samle all min frukt og mine varer.
19 Og jeg vil si til min sjel: Sjelen min, du har mange varer liggende oppbevart for mange år; hvil deg, spis, drikk, og vær glad.
20 Men Gud sa til ham: Du tåpe, denne natten kreves din sjel av deg; så hvem skal det bli med de tingene du har forberedt?
42 Og Herren sa: Hvem er da den trofaste og kloke forvalteren, som hans herre skal sette over sitt hus, for å gi dem deres mat i rett tid?
43 Salig er den tjenere, som hans herre, når han kommer, finner gjør dette.
24 Så kom han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og samler hvor du ikke har spredd.
25 Og jeg ble redd, og gikk bort og skjulte ditt talent i jorden; se, her har du det som er ditt.
26 Hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredd.
27 Derfor burde du ha satt pengene mine til vekslerne, og når jeg kom, ville jeg ha fått mine egne med rente.
7 Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham straks han kommer inn fra marken: Gå og sett deg til bords?
8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør deg klar til hva jeg skal spise, og bind opp livet ditt, og tjen meg, til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
20 Og en annen kom og sa: «Herre, se, her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i en klut.»
21 For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.»
22 Og han sa til ham: «Ut fra din egen munn vil jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.»
23 Hvorfor ga du da ikke mitt penger til banken, så jeg ved min ankomst kunne fått tilbake det som var mitt med renter?
24 Og han sa til dem som stod ved, «Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.»
18 Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde ned sin husses penger i jorden.
14 Og når han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød over det landet; og han begynte å lide nød.
15 Og han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i det landet; og han sendte ham til å gjete svin på markene sine.
16 Og han ønsker gjerne å fylle magen med de klippene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17 Men da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange leiekarer har min far nok brød og til overs, og jeg går her og dør av sult!'
11 Hvis dere derfor ikke har vært trofaste i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommene?
12 Og hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
13 Ingen tjener kan tjene to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde fast ved den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon.
21 Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.
19 og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av dine leiekarer.'
45 Men hvis den tjenere sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og begynner å slå sine medtjenere og tjenestepiker, og spise og drikke og bli beruset;
46 Da skal hans herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og han skal hogge ham i stykker, og gi ham hans del med de vantro.
25 Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle bli solgt, og hans kone og barn og alt han eide, og betaling måtte gjøres.
26 Da falt tjenesteren ned og tilbad ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
31 Så da hans medtjenere så hva som var skjedd, ble de svært triste, og kom og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
32 Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg hele den gjelden fordi du ba meg.
12 Han sa derfor: «En viss edelmann dro til et fjernt land for å motta et rike, og for å vende tilbake.»
28 Men da denne tjenesteren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer, og han grep ham og tok ham ved halsen og sa: Betal meg det du skylder.
47 Sannelig, jeg sier dere, han skal gjøre ham til hersker over alle sine eiendeler.
48 Men hvis den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme;
30 Og kast den udugelige tjeneren ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og skjærende tenner.
16 Han skal komme og ødelegge disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Gud forby.
26 For jeg sier dere, at til hver den som har, skal det gis; og fra ham som ikke har, skal selv det han har tas bort fra ham.
13 Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil ha respekt for ham når de ser ham.