Lukas 12:45
Men hvis den tjenere sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og begynner å slå sine medtjenere og tjenestepiker, og spise og drikke og bli beruset;
Men hvis den tjenere sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og begynner å slå sine medtjenere og tjenestepiker, og spise og drikke og bli beruset;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slå tjenere og tjenestepiker, å spise og drikke og drikke seg full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre lar vente på seg, og han begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg full,
Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: «Herren min lar vente på seg», og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg drukken,
Men hvis den tjenesten sier i sitt hjerte: "Min herre drøyer med å komme," og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, og å spise og drikke og bli drukken,
Men dersom den tjener sier i sitt hjerte: Min herre drøyer sitt komme; og begynner å slå de mannlige og kvinnelige tjenerne, og å spise og drikke, og bli beruset;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slå guttene og jentene, å spise og drikke og bli full,
Men dersom den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre driver med å komme, og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestepikene, og å ete og drikke og slå seg drukne,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slår tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke, og bli full:
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
Men om den tjeneren, i sitt hjerte, skulle si: 'Min herre utsetter sin komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestekvinnene, og lever i fest og drukkenskap,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre lar vente på seg,' og han begynner å slå de andre tjenerne og tjenestepikene, og å spise, drikke og bli beruset,
But if that servant says in his heart, ‘My master is delayed in coming,’ and begins to beat the male and female servants, and to eat and drink and get drunk,
Men hvis denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre venter med å komme, og han begynner å slå tjenerne og tjenestejentene og å ete og drikke seg full,
Men dersom den samme Tjener siger i sit Hjerte: Min Herre tøver at komme, og han begynder at slaae Drengene og Pigerne, og at æde og drikke og blive drukken,
But and if that servant say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken;
Men om den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og begynner å slå både tjenesteguttene og tjenestejentene, og spise, drikke og drikke seg full,
But if that servant says in his heart, My lord delays his coming; and begins to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and be drunk;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre gir seg god tid med å komme,' og begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke og bli full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: ‘Min herre drøyer med å komme,’ og begynner å slå tjenestefolkene og tjenestejentene, spise og drikke og bli full,
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og han begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, å spise og drikke og være drukken;
Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer, og så begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, og å spise og drikke og bli full;
But and yf the evyll servaunt shall saye in his hert: My master wyll differre his cominge and shall beginne to smyte the servauntes and maydens and to eate and drinke and to be dronken:
But yf the same seruaut shal saye in his hert: Tush, it wil be longe or my lorde come, and shal begynne to smyte ye seruauntes and maydens, yee & to eate and drynke,& to be dronke:
But if that seruant say in his heart, My master doeth deferre his comming, and ginne to smite the seruants, and maydens, and to eate, and drinke, and to be drunken,
But & yf that seruaut say in his heart, my lorde wyll deferre his commyng, and shall begyn to smyte the seruauntes and maydens, and to eate and drynke, and to be dronken,
‹But and if that servant say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and maidens, and to eat and drink, and to be drunken;›
But if that servant says in his heart, 'My lord delays his coming,' and begins to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken,
`And if that servant may say in his heart, My lord doth delay to come, and may begin to beat the men-servants and the maid-servants, to eat also, and to drink, and to be drunken;
But if that servant shall say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken;
But if that servant shall say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken;
But if that servant says to himself, My lord is a long time coming; and goes about giving blows to the men-servants and the women-servants, feasting and taking overmuch wine;
But if that servant says in his heart, 'My lord delays his coming,' and begins to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken,
But if that slave should say to himself,‘My master is delayed in returning,’ and he begins to beat the other slaves, both men and women, and to eat, drink, and get drunk,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
46Da skal hans herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og han skal hogge ham i stykker, og gi ham hans del med de vantro.
47Og den tjenere som kjente sin herres vilje, og ikke gjorde seg klar, eller ikke handlet etter hans vilje, skal bli slått med mange slag.
42Våk derfor, for dere vet ikke hvilken time deres Herre kommer.
43Men vet dette: Hvis husbonden hadde visst i hvilken vakt tyven kom, ville han ha vært våken og ikke latt huset sitt bli brutt inn i.
44Derfor skal også dere være rede, for i den time dere ikke tenker, skal menneskesønnen komme.
45Hvem er da den trofaste og kloke tjener, som hans herre har gjort til overhode for sitt hus, for å gi dem mat i rett tid?
46Velsignet er den tjeneren som hans herre finner så arbeidende når han kommer.
47Sannelig, jeg sier dere, han skal gjøre ham til hersker over alle sine eiendeler.
48Men hvis den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme;
49Og han begynner å slå sine medtjenere og spise og drikke med de rusede;
50Da skal hans herre komme på en dag som han ikke venter, og i en time som han ikke vet om,
51Og han skal hugge ham i stykker og gi ham sin del med hyklerne; der skal det være gråt og tannrulling.
35La deres hofter være belted rundt, og deres lamper brennende.
36Og dere selv skal være som menn som venter på sin herre, når han vil returnere fra bryllupet; at når han kommer og banker på, må de straks åpne for ham.
37Salige er de tjenere som herren, når han kommer, finner våkne. Sannelig sier jeg til dere, at han skal beltet seg, og la dem sitte til bords, og komme og tjene dem.
38Og hvis han kommer i den andre vakt, eller i den tredje vakt, og finner dem slik, salige er de tjenere.
39Og dette skal dere vite: At hvis husfaren hadde visst hvilken time tyven kom, ville han ha våket, og ikke latt sitt hus bli brutt inn.
40Vær derfor også beredt; for Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tror.
42Og Herren sa: Hvem er da den trofaste og kloke forvalteren, som hans herre skal sette over sitt hus, for å gi dem deres mat i rett tid?
43Salig er den tjenere, som hans herre, når han kommer, finner gjør dette.
44Sannelig sier jeg til dere, at han skal sette ham over alt han eier.
7Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham straks han kommer inn fra marken: Gå og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør deg klar til hva jeg skal spise, og bind opp livet ditt, og tjen meg, til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
34For Menneskesønnen er som en mann som drog på en lang reise, som forlot sitt hus og ga myndighet til sine tjenere, og hver og en sitt arbeid, og befalte portvakten å være på vakt.
35Vær derfor våkne; for dere vet ikke når husets herre kommer, om kvelden, eller midnatt, eller ved hanequiterings, eller om morgenen.
36For at han ikke skal komme plutselig og finne dere sovende.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde ned sin husses penger i jorden.
19Etter lang tid kom hussjefen til disse tjenerne, og regnet med dem.
30Og kast den udugelige tjeneren ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og skjærende tenner.
26Hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredd.
21Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.
2Og ved høsttiden sendte han til haugene en tjener, for å motta fra dem frukten av vingården.
13Våk derfor; for dere vet verken dagen eller timen da Menneskesønnen kommer.
14For himmelriket er som en mann som reiser til et fjernt land, som kalte til seg sine egne tjenere og ga dem sine eiendeler.
40Så, når vinmarkens herre kommer, hva vil han gjøre med de bøndene?
12Han sa derfor: «En viss edelmann dro til et fjernt land for å motta et rike, og for å vende tilbake.»
13Og han kalte ti av sine tjenere og gav dem ti punder og sa til dem: «Drive handel inntil jeg kommer.»
5Mens brudgommen drøyde, nikket de alle av og sov.
31Så da hans medtjenere så hva som var skjedd, ble de svært triste, og kom og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
1Og han sa også til disiplene sine: Det var en viss rik mann som hadde en forvalter; og denne ble anklaget for å ha sløst med eiendelene hans.
2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hvordan er det at jeg hører dette om deg? Gi rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren innen seg: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg.
3Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Atter sendte han andre tjenere og sa: Si til dem som er innbudt: Se, jeg har forberedt min middag; mine okser og mine fattedyr er slaktet, og alt er klart; kom til bryllupet.
5Men de tok lett på det og gikk sin vei, den ene til sin gård, den andre til sin handel.
34Og hans herre ble vred, og overgav ham til bøddelene til han skulle betale alt som han skyldte.
15Og det skjedde at da han kom tilbake, etter å ha fått riket, befalte han at disse tjenere skulle kalles til seg, for å vite hvor mye hver av dem hadde tjent med sin handel.
9Hva skal da vingårdens Herre gjøre? Han vil komme og ødelegge haugene, og gi vingården til andre.
10Og i høsttiden sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården; men vingårdsarbeiderne pisket ham og sendte ham tomhendt bort.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle bli solgt, og hans kone og barn og alt han eide, og betaling måtte gjøres.