Matteus 22:3
Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Og han sendte sine tjenere for å innby de inviterte til bryllupet, men de nektet å komme.
og sendte sine tjenere for å invitere de innbudte til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å invitere de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet, men de ville ikke komme.
og han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de innbudne til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
He sent his servants to call those who had been invited to the wedding, but they refused to come.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og han udsendte sine Tjenere, at kalde de Budne til Bryllup, og de vilde ikke komme.
And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
And sent out his servants to call those who were invited to the wedding; and they would not come.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å innby de som var invitert til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
og han sendte ut tjenerne sine for å hente inn gjestene til festen, men de ville ikke komme.
and sent forth his servantes to call them that were byd to the weddinge and they wolde not come.
And sent forth his seruauntes, to call the gestes vnto the mariage, & they wolde not come.
And sent foorth his seruants, to call them that were bidde to the wedding, but they woulde not come.
And sent foorth his seruauntes, to call them that were bidden to the wedding: and they woulde not come.
‹And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.›
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
and he sent forth his servants to call those having been called to the marriage-feasts, and they were not willing to come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
And sent out his servants to get in the guests to the feast: and they would not come.
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
He sent his slaves to summon those who had been invited to the banquet, but they would not come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Atter sendte han andre tjenere og sa: Si til dem som er innbudt: Se, jeg har forberedt min middag; mine okser og mine fattedyr er slaktet, og alt er klart; kom til bryllupet.
5Men de tok lett på det og gikk sin vei, den ene til sin gård, den andre til sin handel.
6Og resten grep hans tjenere, mishandlet dem og drepte dem.
7Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sine hærer og ødela de morderne og brente opp byen deres.
8Da sa han til sine tjenere: Bryllupet er ferdig, men de som var innbudt, var ikke verdige.
9Gå derfor ut på veikryssene, og så mange som dere finner, kall dem til bryllupet.
10Så gikk de tjenere ut på veiene og samlet sammen alle de de fant, både onde og gode, og bryllupet ble fylt med gjester.
11Og da kongen kom inn for å se gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på seg.
12Og han sa til ham: Venn, hvordan kom du hit uten å ha bryllupsklær? Og han var stum.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham hånd og fot, og ta ham bort og kast ham ut i det ytre mørke; der skal det være gråt og tannrasling.
14For mange blir kalt, men få er utvalgt.
1Og Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser og sa:
2Himlenes rike er lik en viss konge som holdt bryllup for sin sønn,
16Så sa han til ham: En viss mann laget et stort festmåltid og ba mange.
17Og han sendte sin tjener til middagstid for å si til dem som var bedt: Kom, for alt er nå klart.
18Og de begynte alle å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et stykke mark, og jeg må nødvendigvis gå for å se på det; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.
20Og en annen sa: Jeg har giftet meg med en kvinne, og derfor kan jeg ikke komme.
21Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.
22Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og ennå er det plass.
23Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veiene og gjerdet, og tving dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fyllt.
24For jeg sier dere, at ingen av de mennene som var bedt, skal smake på mitt festmåltid.
7Og han sa til dem en lignelse, da han la merke til hvordan de valgte de beste plassene; og han sa til dem:
8Når du blir bedt av noen til et bryllup, så sett deg ikke ned i den høyeste plassen; for kanskje blir en mer ærverdig mann enn du bedt av ham.
10Men mens de gikk for å kjøpe, kom brudgommen; og de som var klare, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble lukket.
11Senere kom også de andre jomfruene og sa: Herre, Herre, åpne for oss.
33Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vinmark, og hekket den rundt omkring, og gravde en vinpresser i den, og bygget et tårn, og leide den ut til bønder, og dro til et fjernt land.
34Og da tiden for fruktene nærmet seg, sendte han sine tjenere til bøndene, for å få fruktene av den.
35Og bøndene tok hans tjenere og slo en, drepte en annen og steinet en annen.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde også med dem på samme måte.
37Men til sist sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil ære min sønn.
23Derfor blir himmelriket liknet med en konge som ville gjøre regnskap med sine tjenere.
10Og i høsttiden sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården; men vingårdsarbeiderne pisket ham og sendte ham tomhendt bort.
11Og igjen sendte han en annen tjener; og de slo også denne og behandlet ham skammelig, og sendte ham bort tomhendt.
12Og igjen sendte han en tredje; og de såret ham også og kastet ham ut.
1Og han begynte å tale til dem med parabler. En viss mann plantet en vingård, og satte et gjerde rundt den, og gravde ut en presse for vin, og bygde et tårn, og leide den ut til haugene, og dro til et fjernt land.
2Og ved høsttiden sendte han til haugene en tjener, for å motta fra dem frukten av vingården.
3Men de grep ham, slo ham, og sendte ham bort uten noe.
29Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han seg og gikk.
30Og han kom til den andre og sa liknende. Og han svarte og sa: Jeg går, herre; men gikk ikke.
14For himmelriket er som en mann som reiser til et fjernt land, som kalte til seg sine egne tjenere og ga dem sine eiendeler.
30Og kast den udugelige tjeneren ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og skjærende tenner.
1For Himmelriket er lik en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å ansette arbeidere til vinmarken sin.
1Da skal himmelriket likestilles med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
6Men ved midnatt kom et rop: Se, brudgommen kommer; gå ut for å møte ham.
28Og han ble sint og ville ikke gå inn; derfor kom hans far ut og bad ham.
22Men faren sa til sine tjenere: 'Bring hit den beste mandelen og kle ham med den; og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
37Salige er de tjenere som herren, når han kommer, finner våkne. Sannelig sier jeg til dere, at han skal beltet seg, og la dem sitte til bords, og komme og tjene dem.
16Han skal komme og ødelegge disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Gud forby.
12Og han sa også til ham som ba ham: Når du lager middag eller fest, så kall ikke vennene dine, eller brødrene, eller slektningene, eller de rike naboene; kanskje inviterer de deg igjen, og det blir en gjengjeldelse for deg.
12Han sa derfor: «En viss edelmann dro til et fjernt land for å motta et rike, og for å vende tilbake.»