Matteus 22:3
Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Og han sendte sine tjenere for å innby de inviterte til bryllupet, men de nektet å komme.
og sendte sine tjenere for å invitere de innbudte til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å invitere de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet, men de ville ikke komme.
og han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de innbudne til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
He sent his servants to call those who had been invited to the wedding, but they refused to come.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og han udsendte sine Tjenere, at kalde de Budne til Bryllup, og de vilde ikke komme.
And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
And sent out his servants to call those who were invited to the wedding; and they would not come.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å innby de som var invitert til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
og han sendte ut tjenerne sine for å hente inn gjestene til festen, men de ville ikke komme.
and{G2532} sent forth{G649} his{G846} servants{G1401} to call{G2564} them that were bidden{G2564} to{G1519} the marriage{G1062} feast: and{G2532} they would{G2309} not{G3756} come.{G2064}
And{G2532} sent forth{G649}{(G5656)} his{G846} servants{G1401} to call{G2564}{(G5658)} them that were bidden{G2564}{(G5772)} to{G1519} the wedding{G1062}: and{G2532} they would{G2309}{(G5707)} not{G3756} come{G2064}{(G5629)}.
and sent forth his servantes to call them that were byd to the weddinge and they wolde not come.
And sent forth his seruauntes, to call the gestes vnto the mariage, & they wolde not come.
And sent foorth his seruants, to call them that were bidde to the wedding, but they woulde not come.
And sent foorth his seruauntes, to call them that were bidden to the wedding: and they woulde not come.
‹And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.›
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
and he sent forth his servants to call those having been called to the marriage-feasts, and they were not willing to come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
And sent out his servants to get in the guests to the feast: and they would not come.
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
He sent his slaves to summon those who had been invited to the banquet, but they would not come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Atter sendte han andre tjenere og sa: Si til dem som er innbudt: Se, jeg har forberedt min middag; mine okser og mine fattedyr er slaktet, og alt er klart; kom til bryllupet.
5 Men de tok lett på det og gikk sin vei, den ene til sin gård, den andre til sin handel.
6 Og resten grep hans tjenere, mishandlet dem og drepte dem.
7 Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sine hærer og ødela de morderne og brente opp byen deres.
8 Da sa han til sine tjenere: Bryllupet er ferdig, men de som var innbudt, var ikke verdige.
9 Gå derfor ut på veikryssene, og så mange som dere finner, kall dem til bryllupet.
10 Så gikk de tjenere ut på veiene og samlet sammen alle de de fant, både onde og gode, og bryllupet ble fylt med gjester.
11 Og da kongen kom inn for å se gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på seg.
12 Og han sa til ham: Venn, hvordan kom du hit uten å ha bryllupsklær? Og han var stum.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind ham hånd og fot, og ta ham bort og kast ham ut i det ytre mørke; der skal det være gråt og tannrasling.
14 For mange blir kalt, men få er utvalgt.
1 Og Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser og sa:
2 Himlenes rike er lik en viss konge som holdt bryllup for sin sønn,
16 Så sa han til ham: En viss mann laget et stort festmåltid og ba mange.
17 Og han sendte sin tjener til middagstid for å si til dem som var bedt: Kom, for alt er nå klart.
18 Og de begynte alle å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et stykke mark, og jeg må nødvendigvis gå for å se på det; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.
20 Og en annen sa: Jeg har giftet meg med en kvinne, og derfor kan jeg ikke komme.
21 Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.
22 Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og ennå er det plass.
23 Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veiene og gjerdet, og tving dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fyllt.
24 For jeg sier dere, at ingen av de mennene som var bedt, skal smake på mitt festmåltid.
7 Og han sa til dem en lignelse, da han la merke til hvordan de valgte de beste plassene; og han sa til dem:
8 Når du blir bedt av noen til et bryllup, så sett deg ikke ned i den høyeste plassen; for kanskje blir en mer ærverdig mann enn du bedt av ham.
10 Men mens de gikk for å kjøpe, kom brudgommen; og de som var klare, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble lukket.
11 Senere kom også de andre jomfruene og sa: Herre, Herre, åpne for oss.
33 Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vinmark, og hekket den rundt omkring, og gravde en vinpresser i den, og bygget et tårn, og leide den ut til bønder, og dro til et fjernt land.
34 Og da tiden for fruktene nærmet seg, sendte han sine tjenere til bøndene, for å få fruktene av den.
35 Og bøndene tok hans tjenere og slo en, drepte en annen og steinet en annen.
36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde også med dem på samme måte.
37 Men til sist sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil ære min sønn.
23 Derfor blir himmelriket liknet med en konge som ville gjøre regnskap med sine tjenere.
10 Og i høsttiden sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården; men vingårdsarbeiderne pisket ham og sendte ham tomhendt bort.
11 Og igjen sendte han en annen tjener; og de slo også denne og behandlet ham skammelig, og sendte ham bort tomhendt.
12 Og igjen sendte han en tredje; og de såret ham også og kastet ham ut.
1 Og han begynte å tale til dem med parabler. En viss mann plantet en vingård, og satte et gjerde rundt den, og gravde ut en presse for vin, og bygde et tårn, og leide den ut til haugene, og dro til et fjernt land.
2 Og ved høsttiden sendte han til haugene en tjener, for å motta fra dem frukten av vingården.
3 Men de grep ham, slo ham, og sendte ham bort uten noe.
29 Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han seg og gikk.
30 Og han kom til den andre og sa liknende. Og han svarte og sa: Jeg går, herre; men gikk ikke.
14 For himmelriket er som en mann som reiser til et fjernt land, som kalte til seg sine egne tjenere og ga dem sine eiendeler.
30 Og kast den udugelige tjeneren ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og skjærende tenner.
1 For Himmelriket er lik en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å ansette arbeidere til vinmarken sin.
1 Da skal himmelriket likestilles med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
6 Men ved midnatt kom et rop: Se, brudgommen kommer; gå ut for å møte ham.
28 Og han ble sint og ville ikke gå inn; derfor kom hans far ut og bad ham.
22 Men faren sa til sine tjenere: 'Bring hit den beste mandelen og kle ham med den; og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
37 Salige er de tjenere som herren, når han kommer, finner våkne. Sannelig sier jeg til dere, at han skal beltet seg, og la dem sitte til bords, og komme og tjene dem.
16 Han skal komme og ødelegge disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Gud forby.
12 Og han sa også til ham som ba ham: Når du lager middag eller fest, så kall ikke vennene dine, eller brødrene, eller slektningene, eller de rike naboene; kanskje inviterer de deg igjen, og det blir en gjengjeldelse for deg.
12 Han sa derfor: «En viss edelmann dro til et fjernt land for å motta et rike, og for å vende tilbake.»