Matteus 21:29
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han seg og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han seg og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Det vil jeg ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte: ‘Jeg vil ikke,’ men ombestemte seg og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han og gikk.
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå omvendte han seg og dro.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte: ‘Jeg vil ikke.’ Men etterpå angret han og gikk.
The son replied, 'I don’t want to.' But later, he changed his mind and went.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han seg og gikk.
Men han svarede og sagde: Jeg vil ikke; men derefter angrede det ham, og han gik hen.
He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
He answered and said, I will not; but afterward he repented and went.
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men ombestemte seg senere og gikk.
Sønnen svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
He answered and sayde I will not: but afterwarde repented and went.
He answered and sayde: I wil not, but afterwarde he repented, and wente.
But he answered, and said, I will not: yet afterward he repented himselfe, and went.
He aunswered and saide, I wyll not: but afterwarde he repented, and went.
‹He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.›
He answered, 'I will not,' but afterward he changed his mind, and went.
And he answering said, `I will not,' but at last, having repented, he went.
And he answered and said, I will not: but afterward he repented himself, and went.
And he answered and said, I will not: but afterward he repented himself, and went.
And he said in answer, I will not: but later, changing his decision, he went.
He answered, 'I will not,' but afterward he changed his mind, and went.
The boy answered,‘I will not.’ But later he had a change of heart and went.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Og han kom til den andre og sa liknende. Og han svarte og sa: Jeg går, herre; men gikk ikke.
31Hvem av dem gjorde sin fars vilje? De sa til ham: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: At tollere og prostituerte går inn i Guds rike før dere.
28Men hva mener dere? En viss mann hadde to sønner; og han kom til den første og sa: Sønn, gå i dag og arbeide i min vinmark.
28Og han ble sint og ville ikke gå inn; derfor kom hans far ut og bad ham.
29Men han svarte og sa til sin far: 'Se, så mange år jeg har tjent deg, og aldri har jeg oversett ditt bud; og likevel gav du meg aldri engang et geitebarn, så jeg kunne glede meg med mine venner.
11Og han sa: "En viss mann hadde to sønner.
17Men da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange leiekarer har min far nok brød og til overs, og jeg går her og dør av sult!'
18Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt,
19og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av dine leiekarer.'
29Og hans medtjener falt ned på føttene hans og ba ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
30Men han ville ikke; men gikk og kastet ham i fengsel til han skulle betale gjelden.
31Så da hans medtjenere så hva som var skjedd, ble de svært triste, og kom og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
21Og sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt, og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn.'
4og sa til dem: Gå dere også inn i vinmarken, og hva som er rett, vil jeg gi dere. Og de gikk.
5Så gikk han ut igjen omkring den sjette og niende timen, og gjorde likeledes.
6Og omtrent den ellevte timen gikk han ut og fant andre som sto ledige, og sa til dem: Hvorfor står dere her hele dagen ledige?
7De svarte ham: Fordi ingen har ansatt oss. Han sa til dem: Gå dere også inn i vinmarken; og hva som er rett, det vil dere få.
5Men de tok lett på det og gikk sin vei, den ene til sin gård, den andre til sin handel.
29Men Peter sa til ham: Om alle blir forskrekket, vil jeg ikke bli det.
3Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
9Så begynte han å tale til folket med denne lignelsen: En viss mann plantet en vingård, og leide den ut til vingårdsarbeidere og reiste bort til et fjernt land i lang tid.
10Og i høsttiden sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården; men vingårdsarbeiderne pisket ham og sendte ham tomhendt bort.
59Og han sa til en annen: Følg meg. Men han sa: Herre, tillat meg først å gå og begrave min far.
30Og han sa: Nei, Far Abraham; men hvis noen går til dem fra de døde, vil de omvende seg.
35Og bøndene tok hans tjenere og slo en, drepte en annen og steinet en annen.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde også med dem på samme måte.
37Men til sist sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil ære min sønn.
38Men da bøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
39Og de grep ham og kastet ham ut av vinmarken og drepte ham.
40Så, når vinmarkens herre kommer, hva vil han gjøre med de bøndene?
41De sa til ham: Han vil ødelegge de onde mennene på grusomt vis, og leie ut sin vinmark til andre bønder, som skal gi ham fruktene i sin tid.
18Og de begynte alle å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et stykke mark, og jeg må nødvendigvis gå for å se på det; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.
19Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og jeg går for å prøve dem; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.
20Og en annen sa: Jeg har giftet meg med en kvinne, og derfor kan jeg ikke komme.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil ha respekt for ham når de ser ham.
4Og han ville ikke i begynnelsen, men senere sa han for seg selv: Om jeg ikke frykter Gud, og heller ikke ærer mennesket,
2Og da han hadde blitt enige med arbeiderne om en denar for en dag, sendte han dem inn i vinmarken sin.
61Og en annen sa: Herre, jeg vil følge deg; men la meg først gå og si farvel til dem som er hjemme i huset mitt.
62Og Jesus sa til ham: Ingen som legger hånden sin på plogen og ser tilbake, er skikket for Guds rike.
26Da falt tjenesteren ned og tilbad ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
7Men hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham straks han kommer inn fra marken: Gå og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør deg klar til hva jeg skal spise, og bind opp livet ditt, og tjen meg, til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
33Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vinmark, og hekket den rundt omkring, og gravde en vinpresser i den, og bygget et tårn, og leide den ut til bønder, og dro til et fjernt land.
16Han skal komme og ødelegge disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Gud forby.
25Og store folkeskarer fulgte med ham; og han snudde seg og sa til dem:
34Og han sa: Jeg forteller deg, Peter, hane skal ikke galer denne dagen før du tre ganger fornektet at du kjenner meg.
15Og han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i det landet; og han sendte ham til å gjete svin på markene sine.
2Og ved høsttiden sendte han til haugene en tjener, for å motta fra dem frukten av vingården.
21Og en annen av disiplene hans sa til ham, Herre, la meg først gå og begrave min far.