Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler.

og sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere. Der skal dere straks finne et esel bundet og en fole sammen med det. Løs dem og før dem til meg.

Og om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren trenger dem. Da vil han straks la dem gå.

Alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten:

Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, sagtmodig, ridende på et esel, på en fole, en eselfole.

Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde befalt dem.

De førte eselet og folen, la kappene sine på dem, og han satte seg opp.

En veldig stor folkemengde bredte kappene sine ut på veien. Andre skar greiner av trærne og strødde dem på veien.

Folkemengdene som gikk foran og fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

Da han kom inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?

Folkemengden svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle som solgte og kjøpte i tempelet. Han veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer.

Og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.

Blinde og lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem.

Men da yppersteprestene og de skriftlærde så det underfulle han gjorde, og barna som ropte i tempelet: Hosianna, Davids sønn!, ble de svært forarget.

De sa til ham: Hører du hva disse sier? Jesus svarer dem: Ja. Har dere aldri lest: Av småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde?

Så forlot han dem, og gikk ut av byen til Betania, og han overnattet der.

Tidlig neste morgen, da han var på vei tilbake til byen, ble han sulten.

Han fikk øye på et fikentre ved veien, gikk bort til det, men fant ikke noe annet enn blader. Da sa han til det: Aldri mer skal det vokse frukt på deg! Og straks visnet fikentreet.

Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så fort!

Jesus svarte: Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som skjedde med fikentreet, men selv om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet!, så skal det skje.

Og alt dere ber om i bønn, skal dere få, når dere tror.

Da han var kommet inn i tempelet og lærte, kom yppersteprestene og folkets eldste bort til ham og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?

Jesus svarte dem: Jeg vil også spørre dere om én ting. Hvis dere svarer meg på den, skal også jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

Johannes’ dåp – hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker? De drøftet seg imellom og sa: Sier vi: Fra himmelen, vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke?

Men sier vi: Fra mennesker, er vi redde for folket, for alle regner Johannes som en profet.

Så svarte de Jesus: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.

Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.

Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, far. Men han gikk ikke.

Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte går inn i Guds rike før dere.

For Johannes kom til dere og viste dere rettferdighetens vei, men dere trodde ham ikke. Men tollerne og de prostituerte trodde ham. Og selv etter at dere hadde sett det, angret dere ikke siden, så dere kunne tro ham.

Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro bort til et annet land.

Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.

Men vinbøndene tok tjenerne hans; de slo den ene, drepte en annen og steinet en tredje.

Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.

Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.

Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.

De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.

Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?

De svarte: Han vil gi disse onde mennene en grusom ende og leie ut vingården til andre vinbønder, som leverer ham avlingen i rett tid.

Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen. Dette er Herrens eget verk, underfullt i våre øyne.

Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dens frukt.

Den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men den som steinen faller på, vil den knuse til støv.

Da yppersteprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, forsto de at det var dem han talte om.

De ville gripe ham, men de var redde for folkemengden, for folket holdt ham for en profet.